Drapsdømt får strafferabatt
Borgarting lagmannsrett reduserer straffen til drapsdømte Svein Jemtland med 125 dager etter et hundretalls ulovlige nakenvisitasjoner.
– Han er tilfreds med å bli hørt på at han er blitt utsatt for 250 menneskerettskrenkelser i form av ulovlige nakenvisitasjoner, isolasjon og urinprøvetaking, men skuffet over at hans forklaring ikke ble lagt til grunn, sier hans forsvarer Lars Mathias Undheim til VG.
Jemtland ble i 2019 dømt til 17 års fengsel dømt for å ha skutt og drept kona Janne Jemtland utenfor familiens hjem i Brumunddal i romjulen i 2017.
Lagmannsretten konkluderer med at nakenvisitasjonene var et brudd på artikkel 3 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Selv påsto Jemtland at han hadde blitt utsatt for 644 ulovlige nakenvisitasjoner, men ifølge VG har retten bare lagt til grunn 235 visitasjoner mellom 2018 og 2019 til grunn i sin dom.
(NTB)
Bil kjørte på folkemengde i Tyskland
En mann har kjørt en bil gjennom en folkemengde i byen Passau i Sør-Tyskland. Antallet skadede er uklart, men mannen er arrestert.
Mannen er arrestert av politiet. Hans kone og datter skal være blant de skadede, skriver Bild.
Politiet kan ikke utelukke at det er gjort med vilje, skriver det tyske nyhetsbyrået DPA.
Byen Passau ligger i Bayern i Sør-Tyskland, ved grensen til Østerrike.
Varsler styrtregn på Østlandet
Søndag ettermiddag kan det komme et kraftig styrtregn over deler av Østlandet og på Sørlandet. Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel.
Farevarselet gjelder fra klokken 12 søndag og fram til klokka 21.
Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet.
Området som blir rammet er fra Arendal i sør og opp til Minnesund i nord, altså fylkene Agder, Telemark og Vestfold, Buskerud og Akershus.
Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere, samt for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Det kan bli lokalt vanskelige kjøreforhold, og fare for lyn. Rens stikkrenner og avløp og kjør forsiktig om du skal ut med bilen, skriver Meteorologisk institutt.
(NTB)
Macron og Frederiksen til Grønland
Frankrikes president Emmanuel Macron skal besøke Grønland 15. juni. Med på reisen blir også Danmarks statsminister Mette Frederiksen.
På Grønland skal Macron og Frederiksen møte med Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen.
De tre lederne skal blant annet diskutere sikkerhetssituasjonen i Nord-Atlanteren og Arktis, i tillegg til økonomisk utvikling, klimaendringer og energi, heter det i en uttalelse fra Frederiksens kontor.
– Det har vært oppmuntrende å se den sterke internasjonale støtten til Grønland og kongeriket i den vanskelige utenrikspolitiske situasjonen de siste månedene, sier Frederiksen i en uttalelse.
– President Macrons kommende besøk er nok en konkret demonstrasjon av europeisk samhold, sier hun videre.
Grønland har fått mye internasjonal oppmerksomhet etter at USAs president Donald Trump sa at han ønsket å ta kontroll over territoriet. Grønland er i dag stort sett selvstyrt, men er en del av kongeriket Danmark.
Både Danmark og Grønland har blant avvist Trumps tilnærminger.
(NTB)
Trafikkulykke i Hvalertunnelen
Fire personer er kjørt til Kalnes sykehus etter en påkjørsel bakfra i Hvalertunnelen i Fredrikstad. En av personene kan være hardt skadet, opplyser politiet.
Totalt var tre biler involvert i ulykken, som politiet først meldte om klokken 10.42 lørdag formiddag.
Opprinnelig ble det meldt at de involverte ble undersøkt av helsepersonell på stedet og at ingen ble ansett som alvorlig skadet, men i en oppdatering klokken 11.09 skriver Øst politidistrikt på politiloggen at totalt fire personer kjøres til sykehus, og at en av dem muligens er hardt skadet.
Ulykken skjedde på fylkesvei 108 Hvalertunnelen da en bil ble påkjørt bakfra, snurret og frontkolliderte med en møtende bil.
Bilberger er på vei, og Hvalertunnelen er stengt i begge retninger som følge av ulykken.
To av bilene må fjernes av bilberger, mens den tredje bilen er kjørbar og kjørt ut av tunnelen.
(©NTB)
Omkom i trafikkulykke i Volda
En mann i 60-årene omkom etter et sammenstøt mellom en personbil og to motorsykler i Volda i Møre og Romsdal.
Ulykken skjedde på Hornindalsvegen, meldte Møre og Romsdal politidistrikt i en melding til pressen klokken 10.54 lørdag.
Politiet skrev først at ulykken framsto som alvorlig, at en person var alvorlig skadet og at det pågikk livreddende førstehjelp på stedet.
I en oppdatering bekrefter politiet at den ene motorsyklisten er død, og at den andre er fraktet i ambulansehelikopter til sykehus. Pårørende er varslet.
Ifølge vitner skjedde ulykken da personbilen skulle ta av fra hovedveien og da ble påkjørt av en motorsyklist bakfra. En møtende motorsyklist ble truffet av førstnevnte motorsykkel. Det er førerne av motorsyklene som er skadet. Fire personer befant seg i bilen og er fysisk uskadet.
(NTB)
Dødsfall på Equinors Empire Wind-prosjekt
Mandag omkom en ansatt hos en av Equinors amerikanske underleverandører på supplyskipet Polaris. Skipet er knyttet til det omstridte havvindprosjektet.
Den omkomne var ansatt hos underleverandøren Tidewater, som eier supplyskipet. Equinor bekrefter hendelsen og uttrykker sin dypeste medfølelse til de berørte, skriver Stavanger Aftenblad.
Den amerikanske kystvakten etterforsker nå dødsfallet. Tidewater opplyser at førstehjelpsprosedyrer ble iverksatt umiddelbart, men liv kunne dessverre ikke reddes. Selskapet har ikke oppgitt dødsårsaken, men forsikrer at de vil samarbeide fullt ut med kystvakten for å avklare hendelsesforløpet.
Hendelsen skjedde under det som beskrives som normale operasjoner på supplyskipet.
Empire Wind-prosjektet, som skal plassere 54 vindturbiner utenfor kysten av New York og New Jersey, har møtt flere utfordringer. Arbeidet ble midlertidig stoppet i april grunnet en ordre fra Trump-administrasjonen, men ble gjenopptatt i mai. Nylig har lokale fiskere og miljøorganisasjoner også saksøkt Equinor i et forsøk på å stanse utbyggingen
(©NTB)
Unrwa-sjefen refser Sveriges støttestans
Sverige har ennå ikke gjenopptatt støtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (Unrwa). Det er ikke sjef Philippe Lazzarini fornøyd med.
– Sverige har vært en langvarig og pålitelig partner for Unrwa, både politisk og økonomisk. Beslutningen om å plutselig slutte å støtte oss kom som en stor overraskelse og har hatt en svært negativ effekt, sier Lazzarini til den svenske avisa Dagens Nyheter.
Sverige stanset bistanden til Unrwa i desember 2024. Avgjørelsen kom på bakgrunn av at Israel forbød hjelpeorganisasjonen fra å operere i israelskokkuperte områder.
Svenske myndigheter mente at Israels forbud gjorde det vanskeligere for Unrwa-støtten å komme fram til de som trenger det, og sa at de heller ville støtte Gaza gjennom andre hjelpeorganisasjoner.
Lazzarini kaller dette «tomme unnskyldninger», og sier at Unrwa fortsatt driver virksomhet både i Gaza og Vestbredden.
– Vi er den eneste organisasjonen som leverer grunnleggende tjenester inne i Gaza. Vi har åpne helsesentre, sanitæranlegg i flyktningleirer for å forebygge sykdom, vannforsyning og mye mer.
Israel har lenge beskyldt Unrwa for å ha tette forbindelser til Hamas. En gransking, ledet av Frankrikes tidligere utenriksminister Catherine Colonna, konkluderte tidligere i år med at det ikke var lagt fram bevis for at UNRWA-ansatte var medlem av terrorgrupper.
I kjølvannet av en israelsk anklage tidligere i år om at UNRWA-ansatte deltok i Hamas' angrep mot Israel, besluttet en rekke land å midlertidig stanse bistand til hjelpeorganisasjonen. De fleste landene gjenopptok bistanden noen måneder senere.
(©NTB)
Delvis kontroll på brann i Lærdal
Brannen i en av de to bygningene i Lærdal er slukket, mens det fortsatt jobbes med slukking i den andre trebygningen
Det opplyser vaktkommandør Tore Fanebust i 110-sentral Vest i en melding til pressen klokken 9.31.
Brannen i det ene bygget er slukket, mens de jobber med slukking i det andre bygget, opplyser branninspektør Svein Ove Åmas til Firda.
Politiets innsatsleder på stedet, Joachim Malterud, sier til NTB i 10.30-tiden at brannmannskapene nå har delvis kontroll på brannen.
Redusert spredningsfare
– Den er ikke slukket, men spredningsfaren er redusert. Det er en massiv innsats her på stedet, og mannskapene jobber iherdig, sier han.
Vinden skaper foreløpig ikke noen problemer for brannmannskapene.
– Det er lite vind, men det er en del trekk i området, opplyser Malterud.
Brannen oppsto i en butikk i et eldre trebygg i sentrum av Lærdal. Politiet fikk beskjed om brannen klokken 07.50. Under tjue minutter senere opplyste politiet at brannen hadde spredt seg til en bygning til og at evakuering av nærliggende bygg startet.
Mye røyk
De som var i bygget der brannen oppsto, kom seg ut. Så langt er det ikke meldt om noen skadede og det skal ikke være flere folk igjen i bygget.
Brannmannskapene var raskt på stedet med ekstramannskaper fra nabokommunene Aurland og Årdalstangen.
– Det er en del røyk i Lærdal nå og beboere i Øyragata holder på å bli evakuert. Det brenner fremdeles i flere bygg, skriver operasjonsleder Knut Dahl-Michelsen i Vest politidistrikt i politiloggen klokken 8.34.
I en oppdatering på politiloggen klokken 9.20 opplyser politiet at brannvesenet jobber med å begrense brannen og spredningsfaren til en husrekke med fire hus i Øyregata. Det er fremdeles en god del røyk i området, men det brenner for øyeblikket kun på loftet i en av bygningene.
– Det er for tidlig å si noe om brannårsaken, skriver Dahl-Michelsen.
Over 30 evakuerte
Det er opprettet samleplass for evakuerte på Lærdal hotell. Kommunen er varslet og har satt krisestab, opplyser Dahl-Michelsen.
Det er samlet cirka 30 evakuerte på hotellet som politiet har oversikt over.
En del har også evakuert seg selv fra Øyragata og gått andre steder så politiet har per nå ikke et helt nøyaktig antall som er evakuert, skriver han i en oppdatering klokken 10.03.
– Traumatisk
– Jeg har akkurat fått vite om dette selv og er på vei ned. Jeg frykter det verste, sier ordfører Audun Mo (Ap) i Lærdal til VG.
Lærdal har vært rammet av flere dramatiske branner tidligere.
– Det er klart at dette er traumatisk, sier ordføreren.
– Det vi har lært fra forrige gang er at man må trykke på den store rade knappen tidlig, ikke avvente. Nabokommunene kom raskt til unnsetning, og samarbeidet med brannmannskapene derfra har fungert, sier Mo til Firda.
Storbrann i 2014
Brannen foregår i gamle Lærdalsøyri, den eldste delen av bygdedelen i Lærdal, der det er en rekke vernede bygninger, og i nærheten av der det brant i 2014.
Da startet en storbrann før midnatt 18. januar. Da brannen var slukket neste kveld, var 40 bygninger i Lærdalsøyri, blant dem 17 boliger, totalskadet, inkludert seks-sju bygninger av historisk verdi. Mellom 50 og 70 personer ble hjemløse som følge av brannen. Ingen liv gikk tapt.
(©NTB)
Musk: Det er behov for et nytt parti i USA
Elon Musk mener det er behov politisk parti i USA som kan representere alle dem som føler at de ikke passer hos de to etablerte partiene.
Torsdag gjennomførte Musk en meningsmåling blant sine følgere på X, hvor han spurte om det var nødvendig med et parti som representerer de «80 prosent i midten». Av de over 5,6 millioner som har stemt, svarer 80 prosent at de mener det er behov for et slikt parti.
– Folket har talt. Vi trenger et nytt politisk parti i USA som kan representere de 80 prosent i midten. Og 80 prosent enig i det, skriver Musk på X.
Milliardæren, som er grunnlegger av Tesla og SpaceX, og eier av X-plattformen, havnet torsdag i en offentlig krangel med president Donald Trump i sosiale medier. Musk har vært særlig kritisk til Trumps budsjettforslag, som han mener ikke går langt nok i å kutte skatter og utgifter.
Trump har truet med å avslutte alle Musks betydelige kontrakter med føderale myndigheter. Milliardærens to største selskaper er elbilprodusenten Tesla og romfartsselskapet SpaceX. Førstnevnte har dratt nytte av offentlige subsidier, mens det andre har store kontrakter med den amerikanske staten.
(©NTB)
Nyheter
– Sentrum står foran flere år med store voksesmerter
Cathrin Janøy forlot KrF i 2019 og er i dag gruppeleder for MDG i Drammen. Hun mener overordnede saker som solidaritet og klimaendringene haster for mye til at man kan bruke tid på å bygge opp et helt nytt parti.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
24. september så et nytt politisk parti dagens lys i Norge; Sentrum. Ledet an av tidligere Ap-byråd Geir Lippestad og en rekke sentrale tidligere KrF-politikere ønsker de blant annet å kjempe mot klimaendringene og utenforskap - og for mer statlig eierskap i næringslivet og en mer humanistisk flyktningpolitikk. Det hele er tuftet på FNs bærekraftsmål og menneskerettighetene.
Høye ambisjoner til tross, er ikke innmeldelse i det nye partiet aktuelt for Cathrin Janøy fra Krokstadelva. Hun var en av KrF-erne som i 2018 stilte seg bak Knut Arild Hareides ønske om et samarbeid med Ap og Sp, framfor å gå inn i den blå-blå regjeringen. Som kjent tapte Hardeide den kampen og gikk av som partileder - og ble erstattet av Kjell Ingolf Ropstad.
– Vi var et par håndfuller med mennesker, kanskje 10 stykker, som kom sammen og diskuterte hva vi skulle gjøre nå. Skulle man gå over til andre partier - eller kanskje starte noe nytt? For meg var det ikke aktuelt å ta fatt på den kjempejobben det er å starte et nytt parti. Jeg følte jeg kunne utrette mer i et parti som allerede var rigga for stortingsvalg. Det har jo tatt MDG nesten 30 år å oppnå den posisjonen de har i dag, for det er en enorm oppgave å få stablet et apparat som dette på beina. Sentrum må nok forvente seg store voksesmerter i årene framover, sier Janøy til Dagsavisen Fremtiden.
Les mer:Lokalt selskap skal oppgradere Svelvikveien
Tjener ikke de viktigste sakene
Hun spår at Sentrum framover kanskje kan oppnå et par prosents oppslutning i kommende stortingsvalg - og knapt noe i lokalvalg. Janøy mener det ikke tjener partiets viktigste saker at de fragmenterer det politiske landskapet i Norge ytterligere.
– Men jeg kjenner godt de tidligere KrF-politikernes frustrasjon - og intensjon - og heier på engasjementet. Jeg tror bare de kunne vært bedre tjent med å støtte opp om et eksisterende parti, som kjemper for veldig mange av de samme sakene. MDG-leder Une Aina Bastholm har vært veldig tydelig på at Norge bør ta imot mange flere flyktninger fra Moria, og klima- og miljøsaken er jo vår sak nummer én - det ligger i navnet. Dette er saker som ikke kan vente.
Janøy legger til at et flertall av de omkring 10 KrF-erne, som kom sammen utpå senhøsten 2018 for å drodle om veien videre, nå er med på å danne det nye sentrumspartiet.
Les mer:Grethe har bodd midt i trafikkstøy i ti år. Vegvesenet nekter å gjøre noe med det
Mer statlig eierskap
En av dem er Kristin Walstad fra Billingstad, tidligere KrF-leder i Asker og 1. nestleder i Viken KrF. I et innlegg i Dagbladet 10. septemder tok hun et kraftig oppgjør med KrF og partileder Ropstad. Hun mener deres kristenkonservative retning blant annet rammer LHBTI-mennesker og kvinners rett til selvbestemt abort. I dag er Walstad 1. nestleder for Sentrum.
Kristin Walstad fra Asker og Viken KrF er nå 1. nestleder i det nye partiet Sentrum. Foto: Privat.
Da det først ble kjent at hun meldte seg ut av KrF, sendte Janøy henne en mail - og spurte om hun ikke ville komme over til MDG.
– Jeg har stor respekt for at Cathrin meldte seg inn i MDG, men for meg ble ikke det riktig. Det handler blant annet om at jeg er mer forankret i det moderne bærekraftbegrepet, som bygger på sammenhengen mellom alle de tre grunnpilarene; miljø, ulikhet og økonomi.
Walstad understreker at MDG er veldig dyktige med hensyn til miljø- og klimasaken, men - i tråd med FNs bærekraftsmål - mener hun at virkelig bærekraftig utvikling er avhengig av at man også tar hensyn til det sosiale og det økonomiske aspektet.
– I Sentrum ønsker vi å ta med oss noe av det gode fra høyresiden, for å utvikle et bærekraftig næringsliv og flere, nye arbeidsplasser. Men vi ønsker også økt statlig eierskap – for å kunne gå mer inn i det grønne skiftet. Det kan ikke overlates til privat næringsliv og gründere.
Les også:Skisenter-eier hevder rapport sier at myra er uviktig. Rapportforfatteren: – Feil
Behov for nytt parti
Kristin Walstad forteller at hun gjennom tre år i KrF, og med jobb som helsepolitisk rådgiver, har jobbet for mer mangfold og inkludering - og mot utenforskap og klimakrisen. Målet var å gjøre KrF til et bredt folkeparti. Men hun fant aldri helt sin tilhørighet - og det ble slett ikke lettere etter Hareides avgang som partileder.
– Vi ser jo nå at det har vokst fram et stort grasrotengasjement for flyktninger. Mange ønsker seg tilbake til et Norge som tok større ansvar i krisetider - og bare spurte; "hvor mange klarer vi å ta imot?". Det de opplever i dag er at i en tid med stor nød så kjemper dagens regjering for å ta imot færrest mulig.
Som en av Sentrums-lederne opplever Walstad nå at de svarer på manges behov for et sentrumsparti som setter nettopp humanitet, solidaritet, klima og inkludering øverst på prioriteringslista.
– Vi har hørt fra mange som opplever at de nå - for første gang - ser konturene av et parti de faktisk kan engasjere seg i. Det er veldig vikig, for det å få flere aktivt med i politikken er en styrking av demokratiet.
Les også:– Jeg tror ikke folk skjønner hvor ille det står til her
Håper det kan styrke sentrum
Etter sommerens stridigheter i Drammen MDG, har Ståle Sørensen gått av som gruppeleder - men blir sittende som varaordfører og leder av klimautvalget. Herman Ekle Lund meldte seg ut av partiet, og sitter nå som eneste uavhengige representant i kommunestyret.
Men selv om Sentrum og MDG ser ut til å prioritere mange av de samme sakene, er verken Sørensen eller Ekle Lund klare for medlemsskap i det nye partiet. I hvert fall ikke ennå.
Herman Ekle Lund (t.v.) og Ståle Sørensen er i hvert fall samstemmige når det kommer til det nye partiet Sentrum. Foto: Pernille Vestengen
– Det kan nok se ut til at det er «sånne som meg» det nye partiet innretter seg inn mot. Hvis det styrker sentrum i norsk politikk så er partiet velkomment og nødvendig. Men det gjenstår jo å se hva de står for i praksis, svarer Sørensen.
– Jeg er helt enig med initiativtakerne i at det trengs et styrket sentrum i norsk politikk, men kommer ikke til å melde meg inn, fastslår Ekle Lund.
Han påpeker dog at de eksisterende partiene i sentrum bør ta dannelsen av det nye partiet som en tydelig tilbakemelding på at de ikke klarer å utfylle dette mandatet godt nok.
– Det er mange sentrumsorienterte mennesker der ute som savner tydeligere sentrumsstemmer enn de opplever at det finnes i dag. Men før et valg, som faktisk vil bli avgjort av om dagens sentrumspartier kommer seg over sperregrensa eller ikke, ønsker jeg ikke å bidra til mer fragmentering. Jeg er redd for at dette mest sannsynlig bare vil bidra til at enda flere sentrumsstemmer forkastes, men jeg ønsker naturligvis de som engasjerer seg i dette lykke til! Vi trenger alle liberale krefter inn i demokratiet, avslutter den tidligere MDG-politikeren.
Les også:Denne plassen har ikke et offisielt navn – Liv vil den skal kalles opp etter foregangskvinne
Døra på gløtt for Sentrum
Tidligere KrF-politiker i gamle Drammen kommune Hege Tegler er, i likhet med Walstad, én av dem som meldte seg ut da partiet inngikk regjeringssamarbeid med Frp. Hun er i dag innmeldt i SV, og føler seg hjemme der, men er ikke like politisk aktiv som tidligere. Hun setter imidlertid døra på gløtt for det nye sentrumspartiet.
– Det er absolutt spennende med det nye partiet, og førsteinntrykket er at de har mange av mine hjertesaker på agendaen. Flyktninger og samfunnsskapte barrierer er viktige saker, som jeg gjerne skulle sett oftere på dagsorden i dagens politikk. Men så er jo politikk mer enn hjertsaker da, sier Tegler, som er spent på hvordan Sentrums partiprogram vil se ut.
Hege Tegler ser ikke bort ifra at hun kan komme til å engasjere seg i det nye partiet Sentrum. Foto: Privat
Hun er foreløpig usikker på om et nytt parti er veien å gå - selv om hun helt klart mener det behøves et sterkere sentrum i norsk politikk.
– Jeg meldte meg ut av KrF fordi jeg var lei av gubbekultur og brutte valgløfter, ikke fordi engasjementet var borte. Framover får vi se hvordan det går - men er det full klaff mellom mitt engasjement og Sentrum er jeg helt klart klar for å være aktiv i politikken igjen.
Les også:Byavisa Drammen konkurs: – Vi har stått på, men det holdt ikke
