Skisenter-eier hevder rapport sier at myra er uviktig. Rapportforfatteren: – Feil

Tirsdag behandlet Hovedutvalg for tekniske tjenester klagene mot Drammen skisenters planer for å kunne utvide bakken med ny trasé. Det innebærer blant annet å omgjøre en myr i Drammensmarka til en dam, som skal brukes til å lage is.

De avviste klagene, og i praksis sendes dispensasjonstillatelsen til Fylkesmannen for ny vurdering. Siden Fylkesmannen var en av klagerne vil saken trolig behandles av en settefylkesmann, det vil si at en av de andre fylkesmennene får oppgaven, som en nøytral tredjepart.

– En uviktig myr

Skisenter-eier Erik Graaberg har hele veien forventet at han ville få støtte til planene av lokalpolitikerne, og har uttrykt overfor Dagsavisen Fremtiden at han er overrasket over at spørsmålet om utbygging av en myr i marka har fått så mye oppmerksomhet. Han hevder myren har lav viktighet:

– Myra er liten. Den inneholder svært lite karbon. Som en konsekvens av nytt vannbasseng vil spennende områder gjøres tilgjengelig for allmenheten. Saken handler derfor om avveiningen av gleden og nytten for byens, områdets og tilreisende brukere av Drammen Skisenter, veid opp mot symbolpolitikken som en myr står for.  Poenget er at denne bitte lille myra er et svært dårlig symbol når det gjelder hydrologi, natur og karbon, sier han.

DEBATT: «Hvorfor bruke millioner på restaurering av myr, når lokalpolitikere gir blaffen?»

Graaberg har flere ganger vist til en rapport analyseselskapet Cowi har utarbeidet på oppdrag fra skisenteret.

– Rapporten fra Cowi beskriver myra slik: «Berggrunnen i området indikerer lite tilgjengelig kalk for vegetasjonen, noe som senker potensialet for sjelden og verdifull natur». I faglitteraturen er dette beskrevet som en «fattig myr», sier han.

Men han understreker at alle slike rapporter vil utarbeides i et naturbevaringsperspektiv, ved å se på hva som kan bli borte, og derfor være negative for en utbygger.

«Uforsvarlig lokalisering»

Fremtiden har lest Cowi-rapporten som er en del av beslutningsgrunnlaget for dispensasjonssøknaden. Den konkluderer med at prosjektet vil ødelegge leveområdet for arter og økosystemet, men at mye av skaden kan begrenses gjennom avbøtende tiltak (se eksempler og hva skisenteret sier om det lengre ned i saken).

Byggingen vil samtidig ikke gjøre det vanskeligere å oppnå forvaltningsmålene for arter, og planområdet har ikke naturtyper på norsk rødliste. Men utbygginga vil være med på å redusere en naturtype i sterk nasjonal tilbakegang - ugrøftet myr.

Rapporten mener utbyggingsforslaget bryter med naturmangfoldloven på ett punkt: nemlig punktet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.

«For fagtema naturmangfold er ikke prosjektets lokalisering miljøforsvarlig», konkluderer den.

Rapportforfatter: – Har verdi 

Det er naturforvalter Beate Aase Heidenreich i Cowi som har utarbeidet rapporten. Heidenreich understreker at hverken hun eller Cowi mener noe om hvorvidt senteret bør få bygge ut - det er et politisk spørsmål, som eventuelt kan utredes gjennom en konsekvensutredning.

Beate Aase Heidenreich er naturforvalter og jobber for Cowi. Bilde: Ragnhild Heggem Fagerheim

Det de mener noe om er hvorvidt området som eventuelt bygges ned har noe verdi når det gjelder naturmangfold. Og det har det, mener de.

– I Cowis rapport til Drammen Skisenter har vi sett på naturmangfold, og vi konkluderte med at myren har verdi. Særlig ettersom den ikke har vært grøftet tidligere, noe som i dag er sjeldent. Sumpskogen som ligger i tilknytning til myra har spesielt høy verdi. Det er derfor feil å bruke rapporten til å konkludere med lav naturmangfoldverdi, sier hun.

Sumpskogen karakteriseres som en rik gransumpskog og er sterkt truet (EN) på norsk rødliste for naturtyper.

For liten

Hun bekrefter samtidig at myren er såpass liten at den ikke ville blitt registrert etter Miljødirektoratets instruks for kartlegging av myr og våtområder.

– Naturtypen vi kartla her er i henhold til instruksen ikke stor nok, og ville i en nasjonal kartlegging ikke blitt registrert. Det har derimot ikke med en myrs evne til å lagre karbon å gjøre, sier hun.

LES OGSÅ: – Et nei til å bygge på myra er et nei til skisenteret

De konkluderer også med at en dam som tappes årlig ikke vil ha noe særlig artsmangfold sammenligna med den naturlige myra.

Rapporten har også noen anbefalinger for hvordan tapet av naturmangfold kan begrenses.

– Det  vi har sagt i rapporten er at hvis de velger å gå for dette prosjektet, bør myra få en terskel. Slik kan man bevare sumpskogen. Man må da lage en «kant» rundt, slik at vannet ikke renner ut. Det kan bidra til å formilde ødeleggelsene og det reduserer påvirkning på området rundt.

– Vil gjøre det

Det vil de gjøre, bedyrer Graaberg.

– Drammen skisenter kommer til å følge alle anbefalingene i rapporten for å ivareta området rundt myra, sier han.

Erik Graaberg er daglig leder for Drammen skisenter. Foto: Katrine Strøm

Det innebærer blant annet kant rundt myra, eller en slags demning om du vil, så sumpskogen ikke oversvømmes.

– Ergo er sumpskogen ikke et argument mot å lage et vannbasseng. I tillegg er det et poeng at både sumpskogen sør for myra og den gamle skogen øst for myra gjøres mer tilgjengelig for allmenheten med vannbassenget, sier han.

Når det gjelder hvor de får vannet fra, er det snakk om overskuddsvann fra Gamledammen, ifølge Graaberg.

–  Vannbassenget vil så bli nesten tømt én gang pr. vinter, men fisk kan overleve. Vannbassenget fylles opp i løpet av vinteren og vil stå uberørt til neste år, sier han. Og legger til at vannrør vil graves ned i turveien til det nye bassenget og ikke være synlige.