– Jeg tror ikke folk skjønner hvor ille det står til her

– I Nedre Eiker lå alt til rette. Tegningene var klare, pengene til forprosjektet tildelt. Alt røyk da vi ble en del av nye Drammen, sier verneombud Mai Koren ved Veiavangen ungdomsskole.

Både hun og lærer og tillitsvalgt Aina B. Kristiansen svarer krystallklart da de får spørsmål om de mener de har tjent noe på kommunesammenslåingen:

– Overhodet ikke. Tvert imot.

Utdatert bygg

Koren har jobbet rundt tjue år på Veiavangen. Allerede da hun begynte var det snakk om at de skulle få ny skole. Årene gikk. De har fått en halv ny skole - delen der flesteparten av klasserommene ligger var klart i 2011. Men det gamle skolebygget fra 60-årene står der fremdeles - og er ikke tilpasset en skolehverdag anno 2020.

Skolen har kun godkjente rom for klasseromsundervisning, men de nye læreplanene innebærer mer praktisk arbeid, mer bruk av digitale verktøy og annet utstyr. Disse timene har de i det gamle bygget.

Kristiansen peker på et støpsel i veggen på rommet som skal huse faget «Teknologi og design». Det er en av to stikkontakter - i rommet som brukes til teknologitimer. Men veggene er malt og rommet modernisert, så langt det har latt seg gjøre.

– Vi har jo prøvd å gjøre det beste ut av det. For elevenes skyld.

Teknologirommet er pusset opp for å se mest mulig innbydende ut - men har til gjengjeld kun to stikkontakter.

Syr munnbind for hånd

I gangen møter vi på kunst- og håndverkslærer Merete Myhrvold. Med de nye læreplanene inkluderer faget hennes sløyd - noe de ikke har eget rom til, kun et hjørne i et klasserom. Rommene er heller ikke tilpasset dagens klassestørrelser.

– De er 30 stykker i et lite rom. Det er dårlig luft og små pulter. Det blir trangt, sier hun.

Dette er kroken elevene har til sløydundervisning.

De har heller ikke utstyr som symaskiner.

– Vi har veldig begrensa utstyr, så vi må være kreative. Nå syr elevene munnbind - for hånd, sier Myhrvold.

Under omvisningen på skolen blir undertegnede også tatt med ned i kjelleren - som er stengt. Ingen har tilgang dit. Blant annet på grunn av mistanke om asbest. Bare nok et bevis på at bygget bør rives, mener administrasjonen på skolen.

Kjelleren er avstengt for både elever og ansatte, blant annet på grunn av mistanke om asbest. Fotografen rekker såvidt å knipse et bilde før vi må opp igjen - for det kan være utrygt å være der lenge.

Pengene som forsvant

Utvidelsen av Veiavangen - eller ferdigstillelsen av den nye skolen, om du vil - lå inne i investeringsbudsjettet for nye Drammen fram mot 2024. Det skulle bevilges totalt 304 millioner for å komme i mål.

Utvidelsen innebar blant annet en oppgradering av lokalet, utvidelse av det nye bygget, rivingen av det gamle - og at skolen skulle få egen gymsal, som de nå mangler. Dessuten foregår noe av undervisningen i brakker i skolegården.

Etter mange år med venting hadde forprosjektet gått gjennom i Nedre Eiker. Så ble kommunen en del av Drammen - og 22. september stemte politikerne for å nedprioritere Veiavangen. Tre prosjekter skal prioriteres fram mot 2024: ny bybru, ny Åskollen skole og Krokstad sykehjem. Det betyr at Veiavangen og nytt helsehus er skjøvet på - til ubestemt tid.

Skolens uteområde er ikke HMS-godkjent, ifølge Drammen kommunes egen skolebehovsplan.

Riktignok fikk Veiavangen en «trøstepremie» i form av at det bevilges penger til gang- og sykkelvei i Nedbergkollveien - skoleveien for mange av Veiavangen-elevene. Det ble også vedtatt en formulering om at Veiavangen skulle «innarbeides» og ha høyest prioritet etter de tre prosjektene det ble bestemt at skal gjennomføres. Hva det betyr i praksis, er det ingen som vet.

Savner kantine og gymsal

Synne Brock Solberg går i niendeklasse, Jesper Lenes-Johansen i tiende. Jesper er også elevrådsleder. De omtaler det nye og det gamle skolebygget som to forskjellige verdener. Timene i det gamle bygget beskriver de slik: alt er trangt. Det er dårlig luft og ventilasjon. De mangler instrumenter til musikk og utstyr til kunst og håndverk. De får ikke sydd på maskin eller hatt sløyd. Skal de ha gym, må de gå til Mjøndalshallen, en strekning på rundt 1,5 kilometer.

– Vi skal helst spise en viss tid før vi har gym, men det rekker vi ikke når vi må gå til hallen. Så da blir ikke utbyttet av gymtimen like godt, heller, mener Solberg.

Synne Brock Solberg og Jesper Lenes-Johansen savner et samlingssted for alle elevene på skolen.

I tillegg til en gymsal, savner de en kantine eller et annet samlingssted. Skolen har nemlig ikke noe fellesareal der alle kan samles til avslutninger, konserter, filmvisninger eller annet.  Eller som kan brukes av lokalbefolkninga til korps eller loppemarked.

– Det hadde vært fint med et fellesområde. Folk kjenner hverandre på tvers av trinn, men nå er det vanskelig å få møttes. Og vi skulle gjerne hatt en kantine, sier Lenes-Johansen

Tillitsvalgt Aina Kristiansen forteller at de som reiser rundt med Den kulturelle skolesekken knapt tror sine egne ører når de hører at det ikke finnes noe sted på skolen der alle elevene kan samles. De ansatte opplever at det er vanskelig å få på plass en skoleidentitet når de ikke får samlet alle elevene.

– Vi må ikke bli glemt

Forprosjektet for utvidelsen er klart. Alt er tegnet og ferdigstilt. Ifølge Drammen kommunes egne sakspapirer og skolebehovsanalyse er det kun «utarbeidelse og kvalitetssikring av selve konkurransegrunnlaget som nå gjenstår, før det kan utlyses en offentlig anbudskonkurranse. Dette arbeidet avventes til et eventuelt budsjettvedtak foreligger.»

Budsjettvedtaket lar vente på seg. Det syns Koren er utrolig:

– Alt er jo klart. Prosjektering, tegninger... Jeg forstår det ikke, sier hun.

På Veiavangen er de bekymret for at det nye kommunestyret kun har fokus på Drammen by.

– Vi kan fort bli litt glemt bort i utkantene, men vi er mange her også. Vi er rundt 400 elever, sier Lenes-Johansen.

Koren og Kristiansen er redd folk ikke har forstått hvor prekær situasjonen på skolen er. Nå ber de politikerne legge pengene på bordet.

Faktisk er Veiavangen nye Drammens tredje største ungdomsskole. Bare Marienlyst og Svensedammen har flere elever.

Selv om det skulle bevilges penger i dag, vil det fortsatt ta lang tid før skolen står ferdig. Men på Veiavangen mener de at de har ventet lenge nok. De håper politikerne vil finne penger til Veiavangen likevel.

– Det er elevene vi kjemper for, sier Kristiansen.

Disse benkene på en plen er et nærmeste skolen kommer et fellesareal.