Nå skal mer av kantinematen i Viken være økologisk

Av Harald Reitan

I et klasserom på Lier videregående skole står en av lærerne og øser opp blomkålsuppe til elevene som holder til i dette rommet. Smittevernreglene gjør at kjelen er henta fra skolens kantine, og suppa blir derfor servert og spist her. Dette er gratis skolemåltid for elevene, betalt av fylkeskommunen.

– I en digitalisert skolehverdag under koronaen er det også fint å utnytte denne serveringsmåten til å skape kontakt og relasjon mellom elever og lærer, sier rektor Cathrine Borge Bolle.

Men det viktigste i denne sammenhengen er at både suppa og brødet som hører til, er økologisk framstilt, og at det skal bli mer økologisk mat i denne kantina framover.

Fylkestinget i Viken har nemlig vedtatt en seksdobling av økologisk mat i kantinene i hele Viken fylkeskommune. Dette skjer trolig innen tre år. Målsettingen er at 30 prosent av maten skal være økologisk. I dag er den på fem prosent.

Lier videregående har blant annet linje for helse- og oppvekstfag, som vil få mer kunnskap om økologisk og bærekraftig mat.

– Jeg håper vi skal kunne bruke denne målsettinga til å integrere kantinedriften mer i opplæringen. Vedtaket om økt andel økologisk mat i vår egen kantine, kan være en inngang for mer læring om dyrking og kunnskap om mat, sier rektor Bolle ved Lier VGS.

[ En av landets største jordbærbønder refser krisepakke på 40 millioner: – Treffer ikke i det hele tatt ]

Mange kantiner i Viken

I Viken fylkeskommune er det 58 videregående skoler, fire folkehøgskoler og mange kantiner for fylkeskommunalt ansatte. Nå vil fylkestinget at det økologiske tilbudet her skal ligne mer på det som finnes i Sverige. Der er andelen i dag 40 prosent økologisk mat, og den svenske ambisjonen er å øke til 60. Den økologiske satsinga i Sverige gjelder for øvrig alle offentlige kantiner.

Konstituert daglig leder Markus Hustad i interesseorganisasjonen for mer økologisk mat og landbruk, Økologisk Norge, er svært fornøyd med vedtaket i Viken.

– Viken går nå foran og baner vei for mer norsk økologisk produksjon, med bedre dyrevelferd, mindre sprøytemidler og mindre tilsetningsstoff i maten. Vi skal jobbe for at enda flere vil komme etter og gjøre lignende vedtak i årene framover. Det vil bety store, offentlige innkjøp av økologiske råvarer, som igjen gjør framtida for bønder som satser økologisk, tryggere og mer forutsigbar, sier Hustad.

[ – Jeg liker meg bedre på sofaen enn på tur, rett og slett ]

[ Norgips: 1.300 færre lastebiler på norske veier ]

Flere aktører bak satsingen

Den vedtatte økningen i økologisk satsing her i Viken er det flere enn Økologisk Norge som står bak.

Matvalget er en ideell veiledningstjeneste om støttes av Landbruksdirektoratet. Den har til oppgave å bidra til økt forbruk av norsk, økologisk mat i landets storhusholdninger. Matvalget eies av organisasjonen Debio, som i over 30 år har merket mat og utviklet økologien på oppdrag fra norske myndigheter.

– Vi i Matvalget har en treårs avtale med Viken om hvordan fylkeskommunens egne kantiner skal nå målet om å legge om til økt økologisk andel mat, sier leder Marthe von Krogh.

Landbrukets Økoløft er et samarbeid mellom Økologisk Norge, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

[ Sian-motdemonstranter risikerer fengselsstraff ]

Økologisk mat – hva er det?

I samme kommune som Lier videregående skole ligger, finner vi også Hørte Gård, nabogården til Sylling vestre, der jordbærbonden Simen Andreas Myhrene styrer, og som Dagsavisen Fremtiden skrev om sist fredag.

Her, i hellingen under bergveggen til Hørtekollen, kan vi se ut over jordene ned mot Holsfjorden, som den sørøstre armen av Tyrifjorden heter. Driveren på Hørte Gård er Anders Hørthe, som har spesialisert seg på økologisk dyrking.

– Simen og jeg var lekekamerater da vi var små, men vi er fire bønder i Sylling som er like gamle, og som overtok gårdene etter foreldrene våre omtrent samtidig. Vi utgjør et faglig nettverk for hverandre som betyr veldig mye. At vi bruker jorda på forskjellig måte, er bare fint.

[ Para-snowboarder Niklas (13) tatt ut til landslaget: – Jeg ble veldig gira ]

En impuls fra dagligvarehandelen

Anders Hørthe var ferdig med utdannelsen i hagebruk i 1996, og overtok gården året etter. I 2008 fikk han en henvendelse fra Coop om han kunne gå i gang med økologisk produksjon.

Senere har Norgesgruppen og grossisten Bama kommet etter med det samme spørsmålet. Han syntes det hørtes interessant ut. Jorda på gården var det brukt sprøytemidler og kunstgjødsel på, så den kunne han ikke brått begynne å bruke til økologisk dyrking.

[ Viken-kommuner i møter med statsforvalteren om koronatiltak ]

Omlegging fra konvensjonelt til økologisk jordbruk

– Jorda må ha tre års karantenetid før den kan det, forklarer Anders Hørthe. En annen nabo i Sylling hadde økologisk areal som vi fikk tilgang på. Han drev økologisk storfe, og hadde derfor «ren» jord som jeg kunne leie til grønnsakproduksjon. Etter hvert har jeg lagt om mer og mer av egen jord til økologisk. Jeg har ikke nok dyr til selv å produsere nok naturgjødsel, så jeg henter møkk hos andre. Jeg blander møkk fra storfe, sau og hest og tilsetter avfall fra grønnsakproduksjonen. Dette står og komposterer et års tid før jeg sprer det. Jorda har blitt bedre og bedre for hvert år, med mer og mer riktige mikroorganismer og sopp som sørger for god vekst og god kvalitet på produktene. Men jeg må bytte på hva jeg dyrker på de forskjellige teigene fra år til år for å holde plantesykdommene unna. Det må for eksempel gå sju år mellom hver gang jeg dyrker kål på et areal, forklarer Hørthe.

Han forteller at han nå har like stort areal der han driver økologisk, som det han bruker til konvensjonell dyrking, og at verdien av det han høster, nå er størst på den økologiske delen.

Anders Hørthe er en av «fedrene» til ruccolasalaten her i Norge, en historie som startet i 1998. Siden er den blitt en del av det økologiske sortimentet han dyrker.

Nå har også Rema blitt kunde hos Hørthe. Fra åkrene sine tilbyr han stormottakerne sine squash, spinat, rødbeter og andre beter, flere typer selleri, flere typer salat og flere typer kål.

[ Langhelg med id og 17.mai-feiring har gitt høyeste smittetall på tre og en halv uke ]

Tilbake til naturen

– Etter kunstgjødselrevolusjonen som nordmennene Sam Eyde og Kristian Birkeland sto bak for over 100 å siden, er det noe vi har glemt i mellomtida, sier Anders Hørthe.

Landbrukets Økoløft har valgt ham til å være inspirasjonsbonde for andre som kan være aktuelle som øko-dyrkere. Han poengterer at trenden ute i Europa er at flere og flere blir oppmerksom på hva som ligger bak, i tillegg til næringsverdien i økologisk mat, og at Norge bør følge etter.

Nå er han glad for at Økologisk Norge går i front for å spre kunnskap om sunn mat, laget fra bunnen av gode råvarer. Han sier at et viktig poeng er at holdbarheten på økologiske grønnsaker er en helt annen nå enn den var for noen år siden.

[ Kongefamilien sang med folket fra slottsbalkongen ]

Grønt gull

– Jeg sier jeg forvalter «bondens gull,» og innrømmer at det jeg holder på med, har blitt en besettelse. Det er supert at det offentlige Norge nå er med på å få i stand store innkjøpsavtaler som gir oss som brenner for dette, større trygghet. Vi blir stadig påmint hvor billig mat det går an å få kjøpt, men jeg mener vi må ta tilbake den matkulturen vi mistet da ferdigmaten kom, og utfordre kommunikasjonen i matmakten, som de store kjedene har når de forteller hvor billig mat de tilbyr kundene.

– Å lage mat fra bunnen er dessuten billigere enn å kjøpe ferdigmat eller halvfabrikata, og næringsinnholdet noe helt annet. Man trenger ordentlig mat for å holde ut en arbeids- eller skoledag. Jeg ble forskrekket da jeg oppdaget at ungdommer jeg hadde i arbeid på åkeren, ikke hadde spist frokost, ikke hadde med seg niste, og at de i pausen gikk ned på Spar i Sylling og kjøpte seg Urge og muffins …

– At fylkeskommunens satsing på økologisk mat nå skal inngå i undervisningen på videregående, er fint. Men matkunnskap må også inn på de lavere klassetrinnene, for at man skal få en tidlig bevisstgjøring av hva det er kroppen trenger, sier Anders Hørthe.

[ Bak hver solskinnshistorie står ni som aldri kommer seg ut ]