Fremtiden

En av landets største jordbærbønder refser krisepakke på 40 millioner: – Treffer ikke i det hele tatt

Regjeringens bevilgning på 40 millioner som skal brukes på opplæring av norske sesongarbeidere, fungerer ikke i det hele tatt, mener jordbærbonde Simen Andreas Myhrene i Lier. – Hvor er de jeg skal lære opp, og hvem skal gjøre det? spør han.

Av Harald Reitan

– Jeg kjenner jeg blir stressa når jeg blir spurt om framdriften mot jordbærsesongen, sier Simen Andreas Myhrene i Sylling i Lier.

– Når jeg i år ikke får anledning til å ta inn de erfarne, faste plukkerne mine fra utlandet, skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal klare å berge bærene i år.

Bonden hadde bare et kvarter å avse i arbeidstida mandag, og bare til fotografering. Han jobber mot klokka for å få tak i arbeidskraft, og dagene er ekstra lange. Intervjuet måtte vi derfor ta på sen kveldstid.

Skodda ligger som et lokk over Lierdalen denne morgenen – sikten er under 100 meter. Omtrent like uoversiktlig er de kommende ukene for Myhrene.

I fjor hadde han 70 erfarne sesongarbeidere, og han trenger minst det samme i år.

De fleste kom fra utlandet, spesialister på sitt område med mange års erfaring i å plukke riktig og fort. I år får de ikke komme til Norge. Det de er spesialister på, er ikke vurdert som «samfunnskritisk viktig.»

– I denne bransjen har man den statusen hvis man er utdannet agronom. Det er ikke disse. At konsekvensen kan bli at vi må kaste tonnevis av mat som er spiseferdig fordi vi ikke fort nok finner mange nok, kvalifiserte nordmenn som kan gjøre jobben, synes jeg er meningsløst, sier Simen Andreas Myhrene.

Moreller

På gården hans, der utsikten til Tyrifjorden er flott når skodda letner, har Myhrene 20 mål trær som gir rundt 30 tonn moreller.

For å få tidligere blomstring og modning, pleier de å være under duk.

I år ligger duken i sammenrullede pølser langs radene av trær, for å utsette dem for flere lave grader noen uker, og dermed forsinke prosessen fram mot modne steinfrukter.

Nå har blomsterknoppene begynt å åpne seg, og det er like før Myhrene gjør som han pleier, og leier 20 bikuber der beboerne skal ta seg av bestøvningen – han tør ikke å la være. I dette store bildet utgjør denne leien bare en liten utgift på noen få tusen kroner. Håpet er at han får nok mannskap til at det kan bli høsting i år også.

– Disse trærne er like gode neste år, så slik sett tåler de å bli forlatt en sesong. Men sjansen for at det som skulle ha blitt inntekt og mat fra dette arealet denne sesongen, bare vil falle til jorda, er dessverre stor, sier han.

Milevis med jordbær

Jordbær på Sylling Vestre, som gården heter, er imidlertid under tak, i lange plasttunneler bonden har investert i, og som skal gi tidig høstestart. Her er det investert i vanningsanlegg, i kasser som plantene vokser i, som er heist opp i en høyde som gir god arbeidsstilling for plukkeren, og det er investert i rekordmange planter som skulle gi større produksjon og avkastning enn fjorårets. Plantinga går sin gang, i håp om at arbeidsstokken blir stor nok.

Firmaet Ekeberg Myhrene AS som Simen Andreas driver sammen med Bjørn Ekeberg i Skoger, har nå fem og ei halv mil med kasse-rader.

Etter en ringerunde satt jeg igjen med to aktuelle plukkere. Jeg trenger mer enn 70

—  SImen Andreas Myhrene

Disse skal det høstes bær fra tre ganger i uka, altså plukkes det langs en distanse på nesten 17 mil hver uke i sesongen. Det tilsvarer avstanden Drammen-Hamar.

Dette plasserer firmaet helt øverst på lista over Norges største tunneljordbær-produsentene, og på tredjeplass totalt blant landets jordbærdyrkere. De to øverste på statistikken dyrker på friland.

40 millioner til opplæring av norsk arbeidskraft

For å hjelpe bøndene som er rammet av innreiseforbudet, har regjeringen lagt over 40 millioner i potten over revidert nasjonalbudsjett. Disse skal gå til en ordning der bøndene får refundert utgiftene de har i forbindelse med opplæring av nordmenn som ønsker å bidra.

– Er ikke det et bra tilbud?

– Det treffer ikke i det hele tatt. For å ta eksempel her fra Sylling Vestre: Her er det bare jeg og en fast ansatt på helårsbasis, i tillegg til to gartnerlærlinger. Vi har ikke kapasitet til å lære opp en helt ny arbeidsstokk som må være større enn de 70 erfarne som skal erstattes. Og hvem skal så stå for denne opplæringen? Det er ikke mye optimisme å hente ut av denne situasjonen.

Vi har søkt om å ta inn 100 arbeidere fra Polen. Går ikke dette, ser det mørkt ut for oss. Da går vi konkurs.

—  Dagfinn Mysen

Skulle bonden få tak i nok skoleungdommer som vil tilbringe en sommer i jordbærtunnelene, løser heller ikke det problemene.

– Vi pleier å bruke noen skoleungdommer, men innhøstingssesongen for jordbær varer i nesten fire måneder. Skoleferien varer i to. Dette er fysisk krevende arbeid som krever skjerpet fokus en hel arbeidsdag, og vi må innse at dette er så langt unna hverdagen for de fleste unge, at mange vi har hatt innom, blir borte etter et par dager.

– Men kan dere ikke bruke arbeidsledige jobbsøkere til dette arbeidet?

– Nav sentralt har gått ut med «gladnyheten» for slike som meg, at det er 4.000 jobbsøkere som er klare for jordbærplukking. Det harmonerer lite med hverdagen når vi skal finne disse. De fleste søkerne ser etter helårsjobber, og jordbærplukking står sjelden på ønskelista blant dem som også vil ta sesongarbeid. Mandag kveld satt jeg med 26 søknader som skulle være sortert og passe for det jeg ser etter. Mange av dem bor i Oslo, og ønsker seg en jobb der. For å dagpendle fra Oslo til Sylling vil det ta for lang tid å bruke kollektivtransport, så da kreves det at man disponerer bil. Det er lav match mellom det folk søker, og dem jeg leter etter. Etter en ringerunde til alle 26, satt jeg igjen med to aktuelle. Jeg trenger mer enn 70.

-Etablér jordbærskoler! sier Nav

– Når Nav så lenge har bedt næringen melde inn konkrete stillinger, har det også vært med tanke på at opplæring vil være nødvendig. Enhver bonde har, som alle arbeidsgivere, ansvar for opplæring av sine ansatte, sier Nav-direktør Hans Christian Holte, som sier at Nav kan bidra med å planlegge opplæring i konkrete stillinger, og i samarbeid med næringen.

– En jordbærbonde i Øst-Viken har startet en jordbærskole med fem dagers opplæring for nye plukkere, og samarbeider tett med Nav og kommunen om rekruttering. Han skal ha 50 plukkere til årets sesong. Det er et godt eksempel på hva som kan komme ut av godt samarbeid mellom landbruket og Nav, sier direktøren.

Ikke hele bildet

Det er Hege og Dagfinn Mysen, landets nest største jordbærprodusent, Nav-direktøren henviser til. Bildet han tegner av suksesshistorien fra Indre Østfold, er dog ikke helt fullstendig.

Selv om alt er klart for opplæring av 50 nordmenn den første uka i årets innhøsting, ligger fremdeles trusselen om konkurs tungt over bruket.

– For at 50 norske uten tidligere erfaring skal fungere, er vi avhengig av at de kan jobbe full dag fra ca. 15. juni og ut hele sesongen. De må jobbe side om side med ca. 100 erfarne polske plukkere og plukkeledere, som til sammen gir arbeidsstokken vi pleier å ha. Vi har søkt om å ta inn de 100 fra Polen. Går ikke dette, ser det mørkt ut for oss. Da går vi konkurs, sier Dagfinn Mysen.

Departementets svar

SImen Andreas Myhrene ser kun én løsning på situasjonen for ham og kollegaene.

At de utenlandske jordbærplukkerne får status som «samfunnskritisk viktige,» og får innreisetillatelse – med smittevernhåndtering som ellers i Norge. «Mine» plukkere, som kan reise på dagen om de får klarsignal, kan komme til å dra til Danmark eller Sverige i stedet, der de får komme inn og gjøre det samme som kunne blitt redninga for oss i grøntbransjen i Norge.

Dagsavisen Fremtiden har lagt fram Simen Andreas Myhrenes kritikk av regjeringens håndtering av problemene grøntnæringen har foran årets sesong, for landbruksminister Olaug Bollestad.

– Regjeringen har gjort det som er mulig for at næringen skal få tilgang på nødvendig arbeidskraft. Vi har lagt til rette for å øke rekrutteringen av arbeidskraft som er i Norge, vi har gitt muligheter for fornyet oppholdstillatelse for utenlandske arbeidere som allerede er i landet og videreført ordningen fra 2020 med erstatning for avlingssvikt som følge av mangel på arbeidskraft under innhøsting, svarer Bollestad.

Et langsiktig arbeid for å få norske ungdommer innenfor vårt område, er bra. Det er bare det at jeg trenger hjelp nå.

—  Simen Andreas Myhrene.

Når det gjelder søknader om innreise fra utlandet for sesongarbeidere, svarer ministeren at det er Landbruksdirektoratet som må gjøre vurderinger innenfor helsemyndighetenes strenge føringer for hvor mange som kan slippes inn, og at det viktigste er å hindre importsmitte. Slik smittesituasjonen er i Norge og Europa, kan heller ikke alle som er ønsket til landet innen samfunnskritiske grupper som f.eks. grøntnæringen, få innreisetillatelse, sier hun, og holder fast ved at opplæring av norske innhøstere er veien å gå.

– Dette tiltaket vil også ha positiv effekt på lengre sikt, fordi det bidrar til at flere ungdommer kan få sin første arbeidserfaring i landbruket, og bli tilgjengelig i flere arbeidssesonger. Nærmere detaljer om refusjonsordningen vil foreligge når forskriften er klar i løpet av noen dager, sier Bollestad.

– Det er øyeblikkelig hjelp som teller nå

– Et langsiktig arbeid for å få norske ungdommer innenfor vårt område, er bra. Det er bare det at jeg trenger hjelp nå, sier Simen Andreas Myhrene.