– Black metal-miljøet på nittitallet gikk gjennom det vi gjennomgår nå

– Fra jeg opplevde hardstyle for første gang i utlandet, så var det ikke noen vei tilbake for meg. Jeg elsker energien som musikken bringer, sier Andri Papanicolas, en av ildsjelene for rave-arrangementet som foregår på Kadettangen i Sandvika nå i helga.

Papanicolas har jobbet i Hardstyle DNA i halvannet år, nærmest fulltid, selv om hun har en vikarjobb utenom.

Hun sier at hardstyle gjør henne glad, men også rørt.

---

Hardstyle er en sjanger innen elektronisk musikk, som oppsto som en blanding mellom hard trance og hardcore elektronika. (NRK)

---

– Sosial status har ingenting å si

– Det er mange følelser. Selv om elektronisk musikk er veldig heldekkende, og det ikke er noe tekst, så er det ikke alltid noen «satte» tanker om hvordan låta er – man lager heller sin egen opplevelse av den. Og det kan være alt fra eufori, hvor man danser og hopper, til litt sintere låter hvor man «fistbumper» og viser basstrynet sitt. Og så har publikum alt å si. Når alle hører på samme beat, så er det noe veldig magisk som skjer, sier hun.

Sjekk fredagens bilder nederst i saken

Hun mener hardstyle-miljøet er veldig inkluderende.

– Kjønn, yrke og sosial status har ingenting å si – musikken overdøver alt. Man kan møte på hvilken som helst gjeng man ikke kjenner fra før, og bonde, uten å bry seg om de materialistiske tingene, sier Papanicolas.

Les også: Slik blir festivalsommeren i Norge

– Samme BPM som black metal

Som utskjelt og mistenkeliggjort kultur er det ikke vanskelig å se paralleller til det norske black metal-miljøet – ikke bare med tanke på de doble basstrommene.

– Det er mange sammenligninger man kan dra til black metal-miljøet. Black metal-miljøet på nittitallet gikk gjennom det vi går gjennom nå. Vi må hele tida forsvare oss mot beskyldninger, vise at vi er stuerene. Det er ikke alle som tar dop, det er ikke alle som er satanister. I tillegg er jo beats per minute i hardstyle den samme som i black metal. Så jeg vil si at vi har mye til felles, sier hun.

Den laveste BPM-en man får servert innen hardstyle er 150, mens den høyeste er 180 pluss.

---

Tempo er hastigheten musikk spilles i. Tempo angis som antall slag i minuttet, med betegnelsen BPM, som altså er en forkortelse for engelske «beats per minute». Ved tempoangivelsen 60 BPM vil det være 60 slag i minuttet. Med slag menes her også taktslag. (Store norske leksikon)

---

Kvinner mer hardcore

– Men vi spiller ikke så sykt hardt på selve festivalen. Vil man ha det hardere, er det bare å komme seg på afterparty. Og der er det damene som briljerer i dag. Der er det en del «up tempo» og hardcore acts, forteller Papanicolas.

– Lineupen til festivalen viser én kvinnelig DJ?

– Men headlineren, italienske Animae, er dronningen av hardcore og har vært i gamet lenge. Det er ikke så mange kvinnelige hardstyle-artister, fordi kvinnene i miljøet spiller mye hardere enn mennene. Så når de spiller, spiller de hardcore. Og dem finner du på afterparty.

Papanicolas anslår at kjønnsprosenten som kommer på Hardstyle DNA-eventer er 70 til 30, i menns favør.

– Jeg er kvinne selv, og jobber aktivt med å få med flere kvinner til miljøet. Det kommer flere og flere, sier Papanicolas.

Refuzion: – Tabu for noen år siden

Når man går gjennom lineupen til festivalen, skal man være ganske hardstyle-kjenner for å kunne navnene på DJ’ene. Men Papanicolas trekker frem trønderske Refuzion, som har tiårsjubileum i år. Han har spilt på festivaler internasjonalt som trekker 400.000 deltakere.

– Refuzion begynte på DNA. Han feirer ti år med oss her i helga, sier Andri Papanicolas.

– Da jeg starta med hardstyle og spilte i Norge, var det 150 stykker der. Nå er det over 2500. Det har tatt tid å bygge opp. Omar Haddouche skal få all æren for å ha bygget opp dette, sier Benjamin Sahba – bedre kjent som Refuzion.

Refuzion har levd av musikken de siste fem årene, og er vant til å spille på festivaler utenlands som tar bortimot en halv million deltakere.

– Men jeg elsker å spille hjemme i Norge. Hardstyle var veldig tabu for noen år siden, men om man kommer hit, så ser man at dette er en festival som alle andre, sier Benjamin Sahba.

Hardstyle DNA har arrangert innendørs festivaler siden 2009. Fjoråret var startskuddet for den første DNA Outdoor-festivalen, som ble avholdt på Grünerløkka. Det endte i både naboklager, kjeft fra gårdeier og kritikk fra politikerne. Derfor blir DNA Outdoor på Kadettangen i Sandvika i år.

– Dette er en subkultur som har holdt det gående lenge. Men vi merker at det øker i popularitet, så vi slo til med en utendørs festival i fjor. Det ble stor ståhei. Vi ble veldig dømt før vi fikk en sjanse til å vise oss frem. Og dere journalister er jo veldig glad i negative titler. Vi ble skikkelig kjørt i mediene, sier Papanicolas.

I år er det ventet bortimot 2500 personer per dag – det er i alle fall det DNA Outdoor har kapasitet til på Kadettangen. Og været er det beste: 20 grader og sol. Det blir lasershow og fyrverkeri mot kvelden.

– Det er til det bedre at vi endte her, sier Papanicolas, som har sammen med svært mange andre rigget festivalen som koster over 7 millioner å produsere.

Show som går på 12 timer per dag, med 38 forskjellige acts, er fordelt på to dager.

Ikke akkurat Bruce Springsteen

– Det er ikke akkurat Bruce Springsteen i Spektrum. Vi har lojale deltakere som har vært med tidligere, men vi venter også en del nye ravere. Og nå er det viktig for oss å vise en svært god festival-etikette: Ikke noe dytting, ikke noe moshpits. Vi skal behandle hverandre bra. Vi prøver å beholde det autentiske inkluderende miljøet vi har, sier hun.

Men hun ser også at det autentiske med miljøet nå går mainstream med DNA Outdoor.

– Det er nå det skjer. Dette er vår tid. Det er nå vi vokser oss store, etter en lang tid med utskjelling og utenforskap innen musikk-kultur, sier Papanicolas.

Hun tror selv at hun kommer til å bli rørt når hun ser festivaldeltakerne.

– Jeg gleder meg til å spre den opplevelsen og gleden som jeg selv har fått i utlandet. Vi er en gjeng med dedikerte ildsjeler, sier Papanicolas, og skryter av festivalgrunnlegger Omar Haddouche (31).

– Vi vet at vi er freaks

– Har det å bli utskjelt også vært god PR for dere?

– Selvfølgelig. Vi vet at vi er freaks. Nå blir vi mainstream. Men vi må beholde freaken! Vi kommer aldri til å ha mainstream artister her. Ballinciaga og Åge Aleksandersen blir ikke booka her -–da hadde det blitt bråk.

Hun ønsker også å trekke russ til arrangementet.

– Nå er det mye ulovlige rusmidler som florerer i samfunnet. Men det er ingen hemmelighet at det også eksisterer rus på hardstyle-arrangementer. Hva tenker du om det?

– Det blir full kroppsvisitering når folk kommer inn, sier Papanicolas.

Hun sier at det er mange vektere som jobber for festivalen, og at de samarbeider godt med politiet og Bærum kommune.

– Det er ekstra viktig for oss å jobbe med disse tingene, fordi vi er dem vi er. Folk kommer alltid til å assosiere rus med bass. Men når det kommer til å håndtere de situasjonene, så er vi bedre rustet enn de fleste. Vi har måttet gjøre det. Ikke fordi det er så mye rus – ei heller slåssing. Men fordi vi blir uglesett. Vi har aldri hatt noen farlige situasjoner – men vi er forberedt, i tilfelle det skulle skje.

Fredag kom 63 frivillige for å hjelpe til med festivalen, i tillegg til de 50 folka som allerede var på jobb med rigging. Lørdag er det forventet det samme antallet. Det er snakk om både brannvektere og sivile vektere, i tillegg til andre som jobber i bar og med teknisk.

– Som arrangør står sikkerhet og trygghet i fokus. Vi skal ikke ha jenter som blir klådd på, og homofile skal ikke føle noe ubehag, avslutter Andri Papanicolas.

Se bildeserie fra DNA Outdoor her:

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen