Halden

Skarlagensfeber, hjemmebrenning og Tistælinger i by`n

Utdrag fra boken ”Dammer og Haugfolk” om livet i bydelen Damhaugen i Halden i gamle dager.

Huset i Tistdalsgaten Damstredet

Av Egil Torgersen

Utdrag fra boken ”Dammer og Haugfolk”.

Samtidig med oppslag om utlegging av rottegift, ble det hengt opp en plakat om Skarlagensfeber-epidemien som herjet også på Damhaugen.

Den var nå på retur, og Sunnhets-Karlsen (lokalt, offentlig ansatt for å etterse folks helse) reiste rundt i de leilighetene som var berørt av sykdommen for å sterilisere rommene.

Det foregikk på den måten at en damp med kreosot- lignende lukt ble pumpet inn gjennom nøkkelhullet i døren til det rommet hvor den syke hadde vært.

Døren og nøkkelhullet ble teipet igjen med papirlimbånd. Ingen fikk gå inn i dette rommet før etter fire uker.

Ved siden av denne plakaten var det opplysning om Gudstjenesten på søndag, der alle var innbudt, særlig de ”lykksalige”.

1961 Det Norske teateret har stor suksess med Kjell Aukrusts bygde-komedie 'Dobbeltsats og freske fraspark' . Hjemmebrent-apparater ser ut til å være et velkjent fenomen i Alvdalske hjem, skal vi tro Aukrust. Her prøvesmakes varene. Foto: Storløkken / Aktuell / Scanpix
1961 Det Norske teateret har stor suksess med Kjell Aukrusts bygde-komedie "Dobbeltsats og freske fraspark" . Hjemmebrent-apparater ser ut til å være et velkjent fenomen i Alvdalske hjem, skal vi tro Aukrust. Her prøvesmakes varene. Foto: Storløkken / Aktuell / Scanpix

Hjemmebrent-apparater fantes det flere av på Damhaugen. Det så også ut til å være et velkjent fenomen i Det Norske teaterets suksess fra 1961 med Kjell Aukrusts bygdekomedie "Dobbeltsats og freske fraspark". Foto: Storløkken / Aktuell / Scanpix

Hjemmebrenningen i full gang

Julen var over, og alle ”fat” var tomme.

En eim av gjær og spritdamp la seg over store deler av Damhaugen, og det nærmet seg ny helg. Plakater i vinduene til kolonialkjøpmennene fra Thorvald i nord til Olsen i Garvergata i syd fortalte om at all gjær og sukker var utsolgt.

Søndag morgen var det ekstra ille. Da kirkegjengerne kom gående, fikk de allerede ved hjørnet av ”Sahlberg” stifte bekjentskap med lukten og innånde, og dette på vei til kirken.

Det var ikke til å forundre at de kom arm i arm, og virket særlig glade og fornøyde.

Noen av de ”lykksalige” hadde også for anledningen forlatt ”bryggeriet” for å delta i Gudstjenesten.

Arbeidsledigheten

Mens de voksne var opptatt av egen sysselsetting under arbeidsledigheten, fant guttane i gata på egen form for inntekt både til å understøtte familien og til egne lommepenger.

Oskar og Kåre var foregangsmenn og idealer. Varme pølser var løsningen.

I et portrom i Damhauggata installerte Oskar og Kåre seg med primus kjele og pølser, når det var lønningsdag. Oskar pumpet primusen og Kåre serverte pølser til ti-øre stk.

Egil og Reidar møtte opp i portvakta hver fredag. Da var det muligheter for å tjene noen øre.

I portvakta ble det solgt papirruller for femti øre pr. stk. til de ansatte, som ble brukt til mat og hyllepapir.

Vi spurte om å få bære disse hjem, og når det var filt -bytte på papirmaskinen kunne det tenkes at noen kjøpte med seg en filtbit, som ble benyttet til å sy klær.

Om sommeren ble det benyttet dravogn, og om vinteren kjelke eller spark.

Huset i Tistdalsgaten Damstredet
Huset i Tistdalsgaten Damstredet

Familie fra Tistedal flyttet inn i huset i krysset Tistedalsgaten - Damstredet.

Stabil bosetting på Damhaugen

Bosettingen på Damhaugen kan en vel trygt kalle ”slekter skal følge slekters gang”.

Alle var i en eller annen form for familie.

Det som hendte har aldri hent før: En familie fra Dærn flyttet til byn, og attpåtil på Damhaugen.

Johanne og Karl var uenige om å flytte. Johanne hadde en søster i den store murgården på Damhaugen, en søster som hun ikke hadde sett på mange år.

Nå var det ledig leilighet på loftet i ”murgårn” i fjerde etasje.

Deres nære venner Oskar og Hulda hadde flyttet for flere år siden. Johanne hadde sendt brev til Hulda og var spent på hvordan det gikk.

Hulda svarte at det gikk greit, bortsett fra språket…

Karl protesterte høylydt på flytting, men Johanne mente det ville være en fordel for Karl og få utvidet sin ”horisont”.

– Tenk, sa Johanne – I den leiligheten på toppen kan du holde kontroll utover hele byen. Det blir noe annet enn å stå og se ned på Skjeggebrua.

Utsikten gjorde utslaget

Så en dag kom ”Heiden” med hest og høyvogn med høye grinder og hentet både møbler og Johanne og Karl.

Nå dreide samtalene seg på Skjeggebrua kun om flyttingen. Alle stod med bøyet hode, og det var ikke nåde for all ulykke som kom til å skje når de kom til byn.

Hvem skulle ta plassen til Karl på Skjeggebrua?

Det ble flagget på halv stang i fjorten dager i Dærn. Apoteket var utsolgt på Rigabalsam og honning, og Globoid...

Vel på plass konstanterte Karl at han kunne ha utsikt og kontroll med alt som foregikk over bakken helt fra Wiels Plass til langt oppover og rundt Damhaugen.

Det som var nytt og spennende var all ståhei med utrykkningsbiler av alle slag. Brann, politi og ambulanser suste forbi i ett, med ulende sirener.

Karl følte han var i heldagsjobb med å løpe fra det ene vinduet til det andre for å følge med.

Her skulle kællane på Skjeggbrua vært.

Karl hadde allerede rukket å bli kjent med flere av beboerne i oppgangen. En gammel dame i første etasje syntes å være særdeles hyggelig.

Karl hadde på fjorten dager gått ned to kilo, om det var sorgen etter å ha forlatt Dærn, eller om det var løpingen opp alle trappene, eller fram og tilbake mellom vinduene var uklart.

Ambulansen kommer styggelig nær

Plutselig en dag kom en utrykkningsbil med fulle sirener styggelig nær, og sannelig stanset den utenfor huset.

Det var ambulansen, og ut av bilen løp to menn inn i første etasje med en båre.

Karl løp ut på gangen og over rekkverket kunne han se ned gjennom etasjene, og ned i første etasje hvor det ble båret ut en person på båre.

Han tenkte på den gamle damen som bodde i første. Plutselig fikk han øye på en person der nede, og ropte;

– Hei der nede,…er det gamla?!!

– Nei det er blindtærmen!, ble det ropt tilbake.

Karl tuslet inn igjen på kjøkkenet til Johanne, og rakk akkurat bort til vinduet for å se ambulansen i rasende fart rundet hjørnet ved Damhauggata.

Han tenkte det var nok noe i det Oskar og Hulda hadde sagt, det der med språket…

Det å gjøre seg forstått var nok viktig hvis en skulle bo i by`n.

Les andre lokale historier fra Egil Torgersen:
Vekkelsesmøte på Damhaugen i gamle dager
"Tønnesen" endte sine dager i romjula
Førjuls-skirenn på "Prærien"
Nyttårs kunstløp på Grønland
Guttedager på Damhaugen
Tistedal et lite "by-samfunn" som måtte kapitulere
Fra vin- og kolonial til bank
Da elgoksen meldte seg på sparkstøting-konkurransen
Jul i "Brekka" ved Iddefjorden
Julekonkurranse i aking i Oskleva og Damhaugsbakkene 1943
Jul på bydelen Damhaugen for over 70 år siden

Powered by Labrador CMS