– Hele ideen baserer seg på å få laget en ordentlig, rotekte lokal sommerakevitt for Fredrikstad. Det er en hyllest til sommeren og skjærgården vår som er hele drivkraften, fastslår Wilhelmsen overfor Dagsavisen Demokraten.

Det er flere år siden han først fikk tanken om det som skulle bli brennevinet med det selvforklarende navnet «Akevitt som har krysset Driter’n 2 ganger», og som nå har blitt virkelighet og tappet i et nummerert opplag på 2.000 flasker.

– Vi har alltid snakket om Driteren, det var det som var katalysatoren for ideen. Så er det massevis av andre rare stedsnavn rundt omkring i skjærgården her, men Driteren har på en måte vært kronjuvelen, forteller Wilhelmsen.

– Men akevitt som har runda Fredagshølet to ganger hadde sikkert vært fint det, og, legger han til med et flir.

[ Han er hjernen bak Dag Ottos utfordringer til kjendisene ]

Alternativ linje

For dem som ikke har satt sjøbein i farvannet utenfor Fredrikstad og Hvaler, er Driteren navnet på en liten holme vest for Kråkerøy.

Tittelen på det nye produktet som bærer dens navn spiller på den tradisjonsrike linjeakevitten, som må krysse ekvator to ganger, men her er det snakk om en betydelig kortere sjøreise.

– Hvis man kjører i 5 knop fra Evjekaia, ut Vesterelva og rundt Driteren så tar ikke det mer enn i praksis rundt 50 minutter. Og det står også på etiketten – «ekstra kort fatlagring». Det er rett fram, utdyper Wilhelmsen.

– Det finnes veldig mange måter å pakke inn et produkt på med tanke på hvem man ønsker å nå og alt sånt, men målgruppa her er jo båtfolket og folk i Fredrikstad rett og slett. Så det er veldig «nedpå» kommunisert, sier han videre.

Og mens turen rundt Driteren er fort unnagjort, mener Wilhelmsen dette veies opp med sjarmpoeng.

– Enten kan man sitte i en lugar i en svær lastebåt, eller så kan man sitte i en sjark på blikkstille vann og seile rundt en liten holme i Fredrikstad-skjærgården. Det er ikke så rent lite glamorøst, det heller, smiler han.

[ 5 gode grep: Hvordan få barna til å elske å gå tur ]

– En del av folkesjela

Til daglig er Wilhelmsen grafisk designer med tilhold ved Hydrogenfabrikken på Øra, et gammelt industrilokale med mye historie i veggene. Og det er nettopp historiefortelling som står sentralt også når han og kollegene og kameratene i Presserommet har tatt et sidespor inn i brennevinets verden.

– Det å lage assosiasjoner til hva skjærgården er for folk her nede, om det er lukta av 95 blyfri på brygga eller hva som helst. Kjærligheten ligger jo der, så å si som en del av folkesjela.

– Jeg har selv alltid vært mye ute i skjærgården her, og hele den stripa er et slags fantastisk kontinent. Etter at jeg flyttet tilbake fra Oslo, har jeg tenkt mye over hvor heldige vi er som har dette rett utenfor stuedøra vår, sier Wilhelmsen.

Jeg måtte faktisk google «Driteren» for å forsikre meg om at at det ikke bare var noen som spøkte med meg

—  Odd J. Nelvik, Det Norske Brenneri

Selv om ideen har ligget og ulmet i underbevisstheten hans en god stund, er det først de siste månedene det virkelig har blitt fart på sakene, delvis som følge av koronasituasjonen.

– I februar ble det plutselig ekstra mye tid til overs, og spesielt etter den perioden vi har vært gjennom det siste året trenger man å få hodet over på noen positive tanker. Man gleder seg til sommeren og varmen kommer, som en slags gulrot, så dette har vært en positiv energi gjennom vinteren, sier Wilhelmsen.

[ Nå har «lemmane» falt ]

Humor vs. kvalitet

Selve akevittproduksjonen har imidlertid blitt overlatt til Det Norske Brenneri i Grimstad.

– Da jeg kom i kontakt med dem var vi egentlig litt på overtid, for skal man melde inn et produkt til Vinmonopolet må man være ute i god tid før nyhetsslippene på bestemte tidspunkter hvert år. Vi var vel ikke mer enn fem dager unna fristen for å få det registrert i tide, forteller Wilhelmsen.

– Men de var på og hadde trua på det, og da var det egentlig bare å sjekke Yr og farvannet med tanke på vær og vind, så fikk vi en eiketønne kjørt opp fra Grimstad, fylt med akevitt. 5. mars tok vi turen fra Fredrikstad sentrum, runda Driteren to ganger før den ble sendt ned igjen til Grimstad, fortsetter han.

På veien til det endelige resultatet måtte de velge mellom tre smaksprøver i vidt forskjellige retninger som til slutt har blitt til den offisielle «Driter’n»-oppskriften.

– Vi fikk en masterblend som var skrudd til mot det vi ønsket, så har det vært et par justeringer til, og nå er vi der. Dette er et produkt og konsept som har mye varme og humor i seg, men det har vært viktig å balansere det med en kvalitet. Derfor har vi brukt tid på å utvikle noe som holder høyt nivå, og de gutta der nede har virkelig peiling på det de gjør, fastslår han.

[ Ruffens etterkommere får egen bokserie ]

Tidligere Se og Hør-sjef på laget

Daglig leder og medeier i Det Norske Brenneri, Odd Johan Nelvik, forteller at de tente raskt på ideen om Driteren-akevitten da de ble kontaktet tidligere i år.

– Vi er jo veldig glad i humor, men skjønte også at dette var folk som hadde en gjennomført tanke bak det de gjorde. Da måtte vi bare hive oss rundt for å få det til, og vi har gjort dette på ordentlig vis – laget en original type linjeakevitt, selv om den ikke kan kalles det, sier han.

Jeg kan nok ikke pensjonere meg til høsten, for å si det sånn

—  Magnus Stensvik Wilhelmsen

Men den tidligere sjefredaktøren i Se og Hør innrømmer at han måtte gjøre noen undersøkelser da Wilhelmsen og co. skulle selge inn konseptet sitt, for å være trygg på at han ikke ble holdt for narr.

– Jeg måtte faktisk google «Driteren» for å forsikre meg om at dette var et stedsnavn som virkelig fantes, at det ikke bare var noen som spøkte med meg, humrer Nelvik.

– Dette har vært et veldig morsomt samarbeid, og selv om man skal ha respekt for alkohol og brennevin, er det lov å tenke litt i humorbaner. Den appellerer nok til mange båtfolk i Fredrikstad-området, og det er ikke utenkelig at den vil slå an andre steder i landet også.

[ Da hele familien fikk korona, lagde Håkon (12) en helt spesiell sang ]

Ville «ta spriten tilbake»

Til lanseringen har Magnus Stensvik Wilhelmsen trykket opp egne bordskånere med akevittens logo, og utenpå pakkene står slagordet «fra hånd til munn».

– Noen lurte på hvorfor. Jo, for nå har folk gått rundt og spritet henda i over et år, så nå ville vi ta spriten tilbake til ganen, sier han med glimt i øyet.

I dagene opp mot slippet har Wilhelmsen også fått kjenne litt på de berømte sommerfuglene i magen, men hevder han har nervene under kontroll.

– Nå får jeg liksom ikke gjort noe mer. Det er en liten baby man slipper løs, men man har jo luftet tanken der ute og ser at det er god respons, så jeg er ikke «rædd» for det sånn sett.

– Selv om den på en måte speiler byen vår og farvannet rundt, håper vi jo på at dette også har slagkraft utenfor kommunegrensene her nede, for det er folk fra hvor som helst som har sansen for sommer og båtsesongen, sier Wilhelmsen.

[ – Anton Brekke forandra livet mitt (+) ]

Ikke et engangsstunt

Han understreker samtidig at det ikke ligger noen økonomiske motiver bak bigeskjeften.

– Det er ikke et profittdrevet prosjekt i det hele tatt, og jeg kan nok ikke pensjonere meg til høsten, for å si det sånn. Drypper det inn noen kroner er det bare morsomt, men motivasjonen er bare å få gjort det. Det har vært veldig morsomt å utvikle dette, ta den båtturen, det er jo god stemning hele veien, smiler Wilhelmsen.

Og hvis det første nummererte opplaget på 2.000 flasker blir revet unna, lover han at det skal lages mer.

– Vi ser helt klart for oss at dette har kommet for å bli, så da må vi rundt Driteren igjen. Vi bare KRYSSER fingrene. To ganger, haha!

[ «Bummen» om opprykksfokus: – Hadde jeg vært supporter selv, ville jeg sikkert tenkt akkurat det samme ]

---

Akevitt

• Type brennevin som i hovedsak produseres i de skandinaviske landene
• Lages ved at nøytral sprit – i Norge nesten utelukkende fra poteter – tilsettes krydderdestillat, der karve og/eller dill må være med. Andre vanlige krydder er koriander, fennikel anis og sitrusskall, mens nyere norske produsenter også ofte bruker lokale urter og planter
• Etter opphevelsen av brennevinsforbudet i 1927 fikk Vinmonopolet enerett på norsk akevittproduksjon, noe som varte fram til 1. januar 2005. Siden har det blitt etablert flere destillerier, og akevitt har gått fra å være et brennevin med et litt belastet rykte til å bli et anerkjent tilbehør til flere typer mat
• I dag finnes det et stort antall akevittmerker, og i sortimentet til Vinmonopolet er det nærmere 300 sorter.
• «Norsk akevitt» har siden 1. mars 2011 vært en beskyttet betegnelse, på samme måte som for eksempel konjakk, og det følger visse krav for at et produkt skal kunne få denne betegnelsen

Kilde: Store Norske Leksikon

---