Denne artikkelen ble første gang publisert i mars 2021.
48-åringen fra Råde, nå bosatt på Jeløy, har lang og tung militær fartstid (se fakta) med alt av lederutdanninger, utenlandsoperasjoner, som nestkommanderende i Forsvarets spesialkommando (FSK) og ble oberstløytnant som 37-åring – den samme graden han hadde da han sluttet i Forsvaret i 2015.
Når sesong to av TV 2-suksessen Kompani Lauritzen går på lufta lørdag, blir Hammersmark å se i rollen som kaptein og ansvarlig for trenings- og øvelsesopplegget som kjendisdeltakerne skal gjennom under tidligere fallskjermjeger og proffsyklist Dag Otto Lauritzens vinger.
– Jeg er sånn sett degradert i Kompani Lauritzen, ja. Men du vet, de to beste gradene å ha i militær karriere, er jo løytnant og kaptein. Det er da det skjer, da du driver morsom tjeneste. Jeg kaller Dag Otto utelukkende oberst og forholder meg respektfullt til obersten – og det lever han godt med, gliser Hammersmark.
Han er også instruktør for mye av det som skjer på skjermen. Faktisk hadde Hammersmark også en stor finger med i spillet da Lauritzen og Kristian Ødegård fødte grovideen om Kompani Lauritzen på en biltur, og det skal vi komme tilbake til.
Portrett, Lene Julsen: Fant gull i grønne skoger (+)
Mange av øvelsene i programmet er hentet fra fallskjermjeger-treningen. Deltakerne, eller kandidatene, som fagfolket kaller dem, skal gjennom mestringsøvelser som tårnhopp samt ulike tester, debrief og samtaler.
– Det er det jeg er en del av på kamera. I tillegg har jeg patruljetjeneste, skyting og overlevelse. Bak kamera er jeg med på å tilpasse opplegget så nær en reell militær situasjon som mulig, men tilpasset slik at det er TV-vennlig. Det er en utfordring å lage spennende TV basert på at man gjerne vil ha et konkurranseelement med et militært tilsnitt. I den balansen har jeg bidratt som rådgiver til produksjonsselskapet, forklarer Hammersmark til Dagsavisen Demokraten.
– Ikke noe juks
Som operativ leder er han opptatt av at aktivitetene og deltakernes militære tilværelse skal være ekte, noe han synes har vært underkommunisert at det faktisk er. Deltakerne driver ikke bare et show for kamera, understreker han.
– Det er ikke noe juks eller pauser utenfor opptak. Kandidatene er på rekruttskole hele opptaksperioden og snakker bare med befal og offiserer – det er ikke sånn at de slår av en prat med folk i produksjonen eller andre. De er uten mobiltelefonen, og rekruttskolen er ekte. Det har jeg inntrykk av at mange ikke har fått med seg, sier han.
Jeg føler ikke at jeg spiller noe skuespill.
— John Hammersmark
Selv spiller Hammersmark heller ikke noe skuespill for å lage underholdning. Han er flere ganger blitt spurt om han kommer til å ha en morsom rolle, lik den fenrik Geir Aker ble kjent for den første sesongen.
– Men Geir Aker, han spiller ikke. Og det gjør heller ikke jeg. Jeg tror de fallskjermjegerne som har hatt med meg å gjøre kommer til å nikke gjenkjennende. Jeg gjør den jobben som er forventet når jeg leder en øvelse eller aktivitet – på en måte som er så naturlig som man kan få det til. Jeg føler ikke at jeg spiller noe skuespill, slår han fast.
Det trenger han nok heller ikke for at rekruttskolen skal bli severdig. Kjendiskandidatene er langt utenfor egne komfortsoner. Det er noe mange kan kjenne seg litt igjen i, tror han – enten basert på egne erfaringer eller basert på en slags pirrende mangel på dem. Hammersmark legger ikke skjul på at valget om å takke ja til en rolle var trigget av hans eget syn på dette som realitykonsept.
– Jeg trigges av det gode i dette programmet, Dag Otto og Kristians prosjekt, som jeg mener er utrolig fin profilering for Forsvarets del, med fokus på mestringsfølelse, personlig vekst og ekte utfordringer. Men ingen utstemming, ingen baksnakking eller usunne verdier. Tvert imot er det så nærme som mulig det mange driver med i Forsvaret til daglig, på en måte som framstiller dette så riktig og sympatisk som mulig. Og det vil jeg med min erfaring gjerne bidra til, forklarer han.
[ Skal lete etter spøkelses-vikingskip ]
Et liv i komfortsonen
Dag Otto Lauritzen var selv fallskjermjeger i førstegangstjenesten og med i mobiliseringsoppsettet til jegerkommandoen i flere år, der han også skadet seg i fallskjermhopping.
– Boka hans, «Viljestyrke», inneholder det som ligger til grunn for Kompani Lauritzen, altså hvordan bli den beste utgaven av seg selv. Det er også verdien av kulturen, utfordringene og det man gjør i Forsvaret, som arena for personlig utvikling, påpeker Hammersmark, og presiserer:
– Det er ingen direkte link mellom Forsvaret og Kompani Lauritzen, men en del av verdiene, metodene og arenaene korresponderer. Kandidatene her er i utgangspunktet ikke spesielt egnet for denne typen tjeneste. Ergo må både innhold og krav justeres til et nivå som gjør at det blir så tøft som mulig. Vi som driver tjenesten i programmet har jo med oss erfaringen fra Forsvaret, men jeg vil likevel si at det ikke er en profilering av Forsvaret direkte. Det er en eksemplifisering av det gode som skjer i Forsvaret, for å skape personlig vekst og få det beste ut av individene, for igjen å skape de beste lagene.
Slik skapes grobunn for en personlig vekst, som er vanskelig å få til i det komfortable og normale.
— John Hammersmark
– Kan seerne på eget, personlig plan lære noe av det deltakerne erfarer på skjermen?
– Ja, absolutt. Hundre prosent! Jeg synes det er den mest spennende delen av konseptet – den personlige reisen som individene har, og som er helt ekte. Når kandidat X faller om i gråt, er det som regel en grunn til det, og gjerne på grunn av en følelse av håpløshet. Da føler kandidaten at «nå er det slutt, nå klarer jeg ikke mer». Så viser det seg at man gjør det likevel. Så kommer man inn i en refleksjonsfase, hvor du har dratt deg gjennom en tøff aktivitet. Og så, etter mange dager, når du kanskje har tatt av deg bra med vekt og kroppen er sliten, så får du deg en dusj, et par brødskiver og en cola i hånda. Og så er livet greit igjen. Alle som har vært i Forsvaret har kjent på dette. Og da har du hevet terskelen for hva du tåler, når du har gjort noe du ikke trodde du kunne klare, ved mentalt å bestemme deg for å gjøre det. Ved ikke å gi deg, og ved å orke å være i rommene som er ubehagelige over tid.
Det er nettopp dette som er det ukjente for veldig mange i det komfortable samfunnet vi er en del av, påpeker Hammersmark – det å tåle ubehag og usikkerhet over tid. Det behersker vi i stadig mindre grad, mener han.
– Vi lever i verdens tryggeste samfunn – på alle måter – og har tilgang til så enormt mye informasjon om alt mulig, at vi kan være oppdatert om og trygge på egen situasjon hele døgnet, hele uka. Hvis du tar fra folk muligheten til å sjekke ting på mobilen sin, til å snakke med andre og setter dem inn i et annet univers – med kun den informasjonen du vil at de skal ha – så får de smake på det ekte. Vi er blitt så komfortable og har alt så behagelig, at hvis du tar bort den delen av livet i tillegg, så får du en dobbel effekt for å skape ubehag og usikkerhet over tid. Du vet aldri hva som skal skje, du vet aldri hva som er det neste, du vet aldri hvor lenge det som du akkurat nå driver med skal pågå. Og da havner du i en situasjon du aldri har vært i før, og i alle fall ikke disse kandidatene. Slik skapes grobunn for en personlig vekst, som er vanskelig å få til i det komfortable og normale, utdyper han.
[ Ingvild (24): – Jeg er hyggelig fordi det er jobben min, ikke fordi jeg er interessert i deg ]
Fra FSK til TV-profilering
Fra sitt eget nærområdes boltreplass på Refsnesstranda, har John Hammersmark utsikt over Oslofjorden til Forsvarets spesialkommandos treningsbase på Vealøs i Horten – militærstyrken han var nestkommanderende for i flere år, under nåværende forsvarssjef Eirik Kristoffersen. Her lever han et tilbaketrukket liv med samboer og sin fem år gamle sønn – vel vitende om at han snart vil bli langt mer synlig enn han har vært vant med.
– Hele konseptet strider mot det å være i spesialstyrkene med tanke på profilering, det ligger jo i ryggmargen selv om jeg har byttet jobb. Så jeg hadde noen runder med meg selv og andre, som jeg stoler på, for å vurdere om jeg skulle bli med eller ikke. Hvor bekvem ville jeg være med å bli såpass synlig? Så får vi se hva resultatet blir personlig for min anonymitet. Jeg har vært mye sammen med Dag Otto, og han kan jo ikke gå i fred noe sted og har hatt det sånn i mange år. Så om jeg blir gjenkjent på butikken i en liten periode, får det bare være en del av opplevelsen. Jeg liker folk, og blir ikke skremt av det. Men jeg har et så realistisk forhold til dette som det er mulig å ha nå før programmet sendes, sier han.
Mange har oppgaver som «vi andre» opplever som veldig dramatisk, men som for dem er helt naturlig fordi det er jobben deres.
— John Hammersmark
Hammersmark har nemlig ikke sett noe annet enn promoteringsklipp fra serien ennå.
– Det vil være en sterk underdrivelse å si at jeg ikke er spent på hvordan det blir, og hvordan jeg framstår. Jeg har litt, og nøkkelordet er litt, medieerfaring fra jobben min i Forsvaret og jobben jeg har nå, men ikke på et nivå som kan måle seg med å ha fem til tolv kameraer rundt deg hele tiden og alltid være «mygga opp» (mikrofon festet på kropp, journ.anm). Følelsen av å bli sett hele tiden er jo noe jeg måtte venne meg til under innspilling. Etter hvert faller det seg mer naturlig, selv om man har i bakhodet at det skal på TV. Det var en ny erfaring, men noe jeg tror jeg kan ha lært mye av til andre formål, som for eksempel foredrag på jobben. Jeg kjenner fenriken godt etter hvert, og han har fortalt en del om det å gå fra å være seg selv til å bli gjenkjent overalt. Jeg har ikke den samme forventningen til min rolle i dette, som jeg ikke tror at gir den samme effekten av profilering som for hans del, reflekterer Hammersmark.
– Kan du sammenligne det å forberede deg på profileringen med forberedelsene til skarpe oppdrag?
– Nei. Når man forteller andre om ting man har gjort i Forsvaret, som ikke har samme type opplevelser, så framstår det ofte litt mer mystisk, litt mer skummelt og litt mer eksepsjonelt enn det gjør når man har det som jobb. For en som hopper sitt første fallskjermhopp, militært eller sivilt, framstår det som det råeste man har gjort. Det er noe man aldri glemmer. Men når du har gjort det 400 ganger er det ikke så mye å snakke om lenger. Sånn er det også når det gjelder å reise på utenlandsoppdrag, selv om man da er litt mer spent. Du vet samtidig at du har trent masse på det du kan komme til å oppleve og at du reiser sammen med folk du stoler på, mange av dem bedre enn deg selv. Det oppleves mer naturlig enn når man forteller om det til andre. Og det tror jeg er overførbart til eksempelvis brannmannskap, helsepersonell, søk og redning. Mange har oppgaver som «vi andre» opplever som veldig dramatisk, men som for dem er helt naturlig fordi det er jobben deres.
Det var uvant å bli overvåket.
— John Hammersmark
– Du gikk alltid med mygg i våken tilstand, det må ha føltes kontrastfylt med tanke på hvordan du er trent på ikke å bli sett?
– Spesialstyrkene er av natur et miljø som skal være skjult og lukket for å ha maksimalt med handlefrihet den dagen det trengs. Hvis du har til hensikt å benytte det viktige overraskelsesprinsippet, kan du jo ikke ha røpet alle hemmelighetene dine. Og har du til hensikt å operere skjult, kan du jo ikke ha profilert alle dine ansatte. Så ja, det var uvant å bli overvåket.
I kjelleren på Rena
Hammersmark roser både produksjonsteamet og programlederduoen for samarbeidet og tilretteleggingen før og under innspilling.
– Kristian og Dag Otto er to usedvanlig hyggelige folk, begge to, vi har hatt mye moro i prosessen fram mot et ferdig TV-program, forteller han, og kommer inn på hvordan ideen om Kompani Lauritzen begynte å spire etter at han var vertskap for duoen og to kjendisbrødre på FSKs base på Rena i 2013.
Dag Otto Lauritzen henvendte seg den gangen til Forsvaret med et ønske om å besøke FSK på Rena med to gjester, for et stunt til TV-serien «På tur med Dag Otto». FSK-sjef Kristoffersen og nestkommanderende Hammersmark måtte ta en diskusjon på det før de svarte.
Etter 17 timer satt Didrik og gråt under en debrief-seanse i skytehuset.
— John Hammersmark
– Vi ledet en avdeling som hadde vært litt myteomspunnet og hemmeligholdt, men så da en mulighet for å kunne åpne opp litt og bli med på et sånt type underholdningsprogram, gitt at det var mulig å følge våre retningslinjer. Vi laget et opplegg for dem, som inneholdt momenter fra fallskjermjeger-opptaket og opptakssituasjonen til FSK. Det var da Didrik og Emil Solli-Tangen som var de to som ikke visste på forhånd hva de skulle være med på. De fikk selvfølgelig kjørt seg skikkelig, og Kristian og Dag Otto oppdaget at dette var et univers de hadde lyst til å gjøre mer ut av. Det var sånn grovideen om Kompani Lauritzen ble født, har de fortalt meg – da de var i bilen på vei hjem fra Rena, forteller Hammersmark.
Solli-Tangen-brødrene fikk under oppholdet på Rena føle på det faktum at alle kan mer enn de tror.
– Så lenge man har motivasjon, viljestyrke og selvdisiplin nok til å fortsette, blir man kjent med seg selv på et nivå som man ikke gjør hvis man bare lever i komfortsonen gjennom livet. De fikk kjørt seg skikkelig. Etter 17 timer satt Didrik og gråt under en debrief-seanse i skytehuset, og da kom emosjonene veldig fram med en grad av stolthet av det han selv hadde gjort, omsorg for broren sin og mange forskjellige følelser som bare traff ham der og da. Emil refererte til velkomstpraten min, hvor jeg snakket om at man må være i en av underetasjene av kjelleren over tid for å bli ordentlig kjent med deg selv. Der klarer ingen å spille skuespill, da er du på grunnfjellspersonligheten din. Så sa han, da, at «ja, nå har vi jo fått kjenne på det å være i kjelleren». Da svarte jeg: «Det er ingen av dere som har vært ordentlig i kjelleren ennå». For verre skulle det bli. Sånne ting må erfares før man vet hva man har å gå på, poengterer kapteinen i Dag Ottos offisers- og befalsteam.
---
Kompani Lauritzen
- TV 2-program i realitysjangeren, produsert av Seefood TV.
- Hadde første sesong på skjermen i 2020, med 1,2 millioner seere per episode, og vant Gullruten for beste konkurransedrevne reality samt for årets nyskapning.
- Sesong to starter lørdag, igjen med Dag Otto Lauritzen og Kristian Ødegård som programledere.
- Konseptet er i korte trekk en gruppe kjendiser på rekruttskole for opptak til Dag Otto Lauritzens fallskjermjeger-kompani.
- Årets kandidater er forfatter Linnea Myhre, programleder Christine Dancke, skuespiller Edward Schultheiss, journalist Siri Nilminie Avlesen-Østli, programleder Morten Hegseth, programleder og skuespiller Margrethe Røed, forfatter Håvard Tjora, tidligere fotballspiller Bernt Hulsker, skuespiller Carl Martin Eggesbø, influencer Vegard Harm, programleder Faten Mahdi Al-Hussaini, artist Ulrikke Brandstorp, programleder Vida Lill Berge, skuespiller og komiker Jakob Schøyen Andersen.
---
---
John Inge Hammersmark (48)
- Aktuell som kaptein i sesong to av Kompani Lauritzen på TV 2.
- Fra Råde, bosatt i Moss med samboer og ett barn.
- 23 års bakgrunn som yrkesmilitær, forlot Forsvaret som oberstløytnant i 2015. Før det tjenestegjorde han på Sessvollmoen, Skjold, Krigsskolen, GSV Kirkenes, hadde ett år i Bosnia og fire perioder i Afghanistan (sist gang i 2012, som sjef for Forsvarets spesialkommandos (FSK) bidrag i Kabul. Har også vært på et par andre, mindre oppdrag utenlands (altså hemmeligstemplet). Har gått befalsskole, krigsskole, stabsskole 1 og 2, tatt master i militære studier på Forsvarets høgskole og sjefsstudiet samme sted, og har dermed alle nivådannende utdanninger i Forsvaret. Fra 1999 til 2014 var han stasjonert på Rena, blant annet som nestkommanderende i FSK under nåværende forsvarssjef Eirik Kristoffersen, med et opphold fra 2010 til 2011 som spesialstyrkerådgiver for hærsjefen. Hammersmark ble oberstløytnant som 37-åring, og hadde sitt siste halvannet år i Forsvaret som senior stabsoffiser under fagmilitært råd i Forsvarsdepartementet.
- Kom i 2015 ut med fagboka «Norske spesialstyrker – fra skjult ressurs til politisk spydspiss» for Forsvarets stabsskole til tidsskriftet Militære studier.
- Jobber nå for Norges Rederiforbund, som direktør for sikkerhet og beredskap.
---
