Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Nyheter
På bokvandring langs elva
Når Perry Aarti Olsen snart bytter ut Litteraturhuset med biblioteket, blir det vanskeligste å si hadet til kollegene. – Heldigvis skal jeg ikke så langt av gårde!
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Perry Aarti Olsen (35)
Hva: Programansvarlig ved Litteraturhuset Fredrikstad
Hvorfor: Bytter snart beite til Fredrikstad bibliotek, der han skal lede barne- og ungdomsavdelingen
Grattis med ny jobb! Du høres litt opptatt ut, forstyrrer jeg?
– Nå er jeg midt inni en webforelesning om Google Analytics, litt etterutdanning for å bli SoMe-ekspert (sosiale medier, journ.anm.). Men det går an å pause det, ser jeg, hehe.
Supert! Men du, nå forlater du Litteraturhuset etter seks år. Hvor vanskelig var dette valget?
– Det er selvfølgelig vanskelig av flere grunner. Dette har vært en drømmejobb, med en unik mulighet til å sette ting på dagsorden, påvirke hva folk bryr seg om og samtidig gi folk mer av det de har lyst på. Så er det selvfølgelig også et kjempebra arbeidsmiljø, vi er bare fem stykker, så vi kommer veldig tett på hverandre. Det å si hadet til kollegaene blir nok det vanskeligste, for opplevelsene skal jeg jo fortsette med i den nye jobben. Heldigvis skal jeg ikke så langt av gårde, og Litteraturhuset og biblioteket har allerede en del kontaktpunkter og samarbeidsprosjekter, så jeg kommer til å jobbe med mye av det samme, og de samme folka, men på en annen måte.
Les også: Mulighetsfabrikken i Gamlebyen skal bli en plass hvor ideer muteres (+)
Hva er det viktigste dere har fått til i løpet av årene dine ved Litteraturhuset?
– Jeg må si jeg er mest stolt av folkemøtene, hvor den vanlige personen i gata kan komme med meninga si. Så er det selvfølgelig kjempestas med store navn, kjente personer og fulle hus, men jeg har brent for at vi skal være et litteraturhus for alle. Gjennom møtene om for eksempel eldreomsorg og nå sist rasisme, føler jeg at vi gjør noe viktig for byen på en arena som man kanskje ikke finner andre steder.
På Facebook-siden din flommer det over av gode ord fra både nåværende og kommende kolleger, hva betyr det for deg?
– Først og fremst er det kjempekoselig å se at så mange bryr seg om både den jobben jeg har gjort, og den jeg skal gjøre framover. Etter seks år og over 1.000 arrangementer følte jeg at det var riktig for meg å gjøre noe nytt, men også at det er sunt å slippe til nye krefter med andre ideer i den rollen jeg har hatt til nå.
Nå spaserer du altså langs elva bort til biblioteket, hvordan blir det?
– Det tror jeg blir en kjempefin utfordring. Jeg kjenner godt til mange av dem som jobber der fra før av, og gleder meg til å jobbe mer dedikert med en målgruppe. I programarbeidet har jeg hatt en strikk som har blitt strukket fra 0 til 99 år, og nå kommer jeg inn i et team med faglig sterke folk som sammen skal utvikle et godt tilbud rettet mot barn og unge.
Har du rukket å tenke på hvilke ambisjoner du har for den nye jobben?
– Ikke så mye, for dette ble klart på mandag. Men oppgaven er å være et bibliotek for alle, og ambisjonen må være å lage det beste barne- og ungdomsprogrammet Fredrikstad har sett. Vi kan ikke legge lista noe lavere enn det, og jeg vet at det sitter mye bra fagfolk der borte, så det blir spennende å komme inn som en uten biblioteksbakgrunn og kombinere kompetansene våre.
Les også: Fredrikstad bibliotek og Litteraturhuset Fredrikstad ønsker mer samarbeid (+)
Vi må kjøre noen faste spørsmål også, og dette har vel sjeldent passet bedre enn nå, med tanke på grunnen for intervjuet – hvilken bok har betydd mest for deg?
– Spørsmålet er om jeg skal velge en fra voksen eller ung alder. Jeg tror rett og slett jeg må si den boka som traff meg mest med tanke på både leseglede og å skape en magisk opplevelse – Mathilda av Roald Dahl. Det passer jo fint nå som jeg skal bevege meg inn i barnas verden.
Så vet jeg at du også er glad i film og TV, har du en serieanbefaling å dra opp av hatten i samme slengen?
– Det er så mange, men den siste som virkelig gjorde inntrykk på meg var danske «Etterforskningen», om drapet på Kim Wahl og ubåt-saken. Det kunne fort gått gærent å lage en serie om dette så tidlig etter at det skjedde, men de løste det på en veldig god måte.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Da går vi ut og spiser på byens beste restaurant, en treretters med god vin til.
Og med fare for å tråkke noen på tærne, hvilken er byens beste?
– Ved spesielle anledninger ender det oftest på Slippen, og det kommer vel ikke som noe sjokk på Fredrikstad-folk, hehe.
Les også: – Fredrikstad-folk fortjener et fett bibliotek
Hvem var barndomshelten din?
– Jeg er jo Manchester United-fan, og den som gjorde at jeg ble det var Eric Cantona. Han var liksom den kuleste, råeste fyren på banen – veldig kontroversiell, selvfølgelig – men han hadde noe ingen andre hadde. Det var mye plakater av han på veggene.
Og hvis du hadde en superkraft, hvilken ville du valgt?
– Jeg tror det hadde vært innmari gøy å være usynlig, da. Det skulle jeg selvfølgelig brukt til å avsløre dårlige politiske avgjørelser. Så kunne jeg stått fram i ettertid og sagt at «dette er faktisk ikke sant», og kanskje på den måten forandret verden litt. Det er vel egentlig ikke så langt unna det å være en god journalist, men en med superkrefter.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Ganske mye, tror jeg. Hvis jeg skulle valgt noe akkurat nå, måtte det blitt klimasaken og at Norge skal ta imot flere flyktninger enn i dag. Det er to saker man må bry seg om, og jeg syns det blir rart å ikke engasjere seg i de spørsmålene.
Hva gjør deg lykkelig?
– Først og fremst Ina (kona, journ.anm.), og det å være sammen med gode venner. En god film og et glass vin, jeg krever ikke så mye mer enn det. Konsertopplevelser kan jeg også leve på i flere dager etterpå.
Og til slutt, hvis du fikk velge tre gjester – nålevende eller historiske – hvem er med i din «Fire stjerners middag»?
– Oi... Bob Dylan er i alle fall der. Regissør Lars von Trier, og så må vi ha med ei skikkelig bra dame… Gro Harlem Brundtland! Det er en kul gjeng, da. Litt gamle kanskje, men tenk deg det nachspielet der, a!
Les også: – Det var nok en fordel å ha litt kake innabords for å stålsette seg før rådmannen la fram forslaget (+)
