Mulighetsfabrikken i Gamlebyen skal bli en plass hvor ideer muteres

– Mulighetsfabrikken skal være et sted som samler gründere, idéskapere, kulturaktører, kunstnere og andre, sier ekteparet Gunhild Bøgseth og Hans Edvardsen.

Ønsker 1,9 millioner fra Næringsfondet.

Bøgseth har nylig forlatt kontorpulten og sagt opp stillingen som etatssjef i miljø- og byutvikling i Fredrikstad kommune. Edvardsen har tidligere vært viseadministrerende direktør for Fornebu utvikling og ledet bymiljøetaten i Oslo kommune. I fjor sommer etablerte de sammen selskapet Gjeslingan AS, hvor Hans Edvardsen er prosjektleder og Gunhild Bøgseth daglig leder.

Gjennom firmaet Gjeslingan AS har paret søkt om 1,9 millioner kroner fra Fredrikstad kommunes smart- og næringsfond, til å utvikle Mulighetsfabrikken i Gamlebyens kaserne.

– Totalt har vi i første fase beregnet en kostnad på 3,8 millioner kroner fram til konseptet står klart i 2022, sier Bøgseth.

– Nøkkelen blir å få med seg næringslivet, Høyskolen i Østfold og Fredrikstad kommune.

Les også: – Det verste er når en fredet bygning blir stående tom i lang tid (+) 

Gründerhus i storskala

– Det etableres nå gründerhus over hele landet. I Fredrikstad har vi allerede Blender Collective som tilbyr leie av deltidsplass, akseleratorprogram og Startup Camp for gründere. Hvorfor skal dere lykkes?

– Vi har sagt at vi kommer til å lykkes først og fremst fordi vi tenker storskala. I Mulighetsfabrikken kan vi ta inn 2 – 300 mennesker og tilby gratis husleie i ett år. Det vil bety at virksomheten i kasernen blir en magnet for idéskapere og ha en sterk tiltrekningskraft – i et stort miljø man ikke finner andre steder. Vi mener at kombinasjonen av et komplementært miljø med mange ulike tilnærminger i seg selv er tiltrekkende og gi mulighetsfabrikken en helt spesiell rolle i innovasjonsmiljøet. Planen er at gründerne kommer til å arbeide både i prosjekt, hver for seg og i kontorlandskap, svarer prosjektleder Edvardsen.

– Vi er opptatt av å samarbeide med alle som er interessert i å få til noe her i den tidligere infanterikaserna – inkludert Blender og andre etablerte gründervirksomheter – det er garantert også muligheter i et slikt samarbeid. Mulighetsfabrikken skal bli en plass hvor ideer muteres. Med mange ideer som skaper framtidsrettede nye prosjekter – vi setter ingen begrensninger, legger Gunhild Bøgseth til.

– Hvordan skal Mulighetsfabrikken driftes økonomisk når midlene til prosjekteringsfasen er brukt og leietakere har hatt gratis plass i ett år?

– Det er vanskelig å forutsi hvor mange ideer som blir videreført. Over tid vil imidlertid andelen av «utleid» areal bli ca. en tredel av totalarealet, det vil si 2.000 kvadratmeter – leieinntektene fra dette arealet vil sammen med samarbeidsavtaler med næringslivet utgjøre den økonomiske bærekraften i Mulighetsfabrikken. Det er et viktig poeng at kostnadene holdes lave og at Mulighetsfabrikken er en non-profit-stiftelse, sier Edvardsen.

Les også: – Det er vanskelig for oss å tenke på et annet sted å bo enn i Gamlebyen (+) 

Håper på nye ideer innen sirkulær økonomi

Hans Edvardsen har jobbet med prosjektet i ett års tid – med utgangspunkt i en idé som kom opp under et seminar i regi av Høyskolen.

– Den opprinnelige ideen var mye smalere enn den vi nå lanserer. Det er Hans som har vært motoren i prosjektet slik at jeg har fått avsluttet jobben min i kommunen på en ryddig måte, sier Bøgseth.

– Hvem blir den første leietakeren?

– Vi har ingen gründere «på lur» og tar nå prosjektet steg for steg, men det skal vi jobbe med nå, smiler Gunhild Bøgseth.

Hans Edvardsen har håp om at nyvinninger innen sirkulær økonomi kan se dagens lys i Gamlebyen.

– Fredrikstad har stor kompetanse på dekomponering og solcelleteknologi. Tenk om man kan finne fram til en løsning hvor solceller lader Tesla-batterier, det ville ha blitt vår tids «oljetank». Et produkt som garantert ville ha vært aktuelt i store deler av verden og skapt arbeidsplasser her i byen. Det er slik vi tenker – koble ideer sammen.

Bøgseth er enig i ektemannens visjoner:

– Håpet er at Mulighetsfabrikken skal bidra med mer kraft i utviklingen og til enda et enda større samskapingsmiljø. Det er mye spennende å ta del i – som utviklingen av elektriske ferjer, sensorutvikling og helseteknologi, hvor det allerede er mye spennende som skjer her i Fredrikstad.

– Vi ønsker også å trekke til oss kulturlivet og kunstnere inn i kaserna – til en utveksling mellom nyskaping og kunstneriske uttrykk. Bakgården hadde blitt en suveren scene for byens garasjeband. Når huset er drift håper vi aktører som kan tilby støttetjenester til andre leietakere også er etablert, som regnskap, design, restaurant og bakeri.

Leserbrev: «Fredrikstad - en magnet for kreativitet og idéskapere»

(Saken fortsetter under bildet) 

– Vi har sagt at vi kommer til å lykkes først og fremst fordi vi tenker storskala, sier Gunhild Bøgseth og Hans Edvardsen om planene for kaserna i Gamlebyen. Foto: Tomm Pentz Pedersen 

– Kaserna er en kul plass

Paret håper visjonen om å utvikle kaserna kan bli en «mal» for utvikling av andre bygninger Forsvarsbygg eier.

– Vi forstår utfordringene med å få til noe i her Gamlebyen og det har vært gjort mange gode tanker rundt problemstillingen med tomme lokaler – men vi tror ikke det nytter å tenke «Dette har vi prøvd på før, så det går ikke» – for vår del må vi få mer kraft i prosjektet ved å involvere riktige aktører. Vi er målrettet og ønsker å åpne Mulighetsfabrikken i 2022.

Hans Edvardsen første vurdering er at kaserna ser ut til å være godt vedlikeholdt.

– Med nåværende klasseromsinndeling egner bygningen seg godt til teamarbeid og prosjektrettet jobbing. Jeg tror ikke bygget trenger noen store ombygninger – kun visse tilpassinger med interiør og noen HMS-tiltak.

– Kaserna er en kul plass, og det kule kan gjøres på en enkel måte, legger Gunhild Bøgseth til.

– Det er mange unge som reiser ut for å ta seg utdannelse og ønsker seg tilbake etter endt utdanning. Med attraktive arbeidsplasser har vi større sjanse for å beholde dem her i byen. Fredrikstad har alle kvaliteter de fleste etterspør. Men da må vi vise at det er muligheter.

Gründere ønsker å prege utviklingen

– Det viser seg at kun fire prosent av gründere lykkes og veldig mange forsvinner de første fem årene etter å ha etablert seg. For mange kan det sikkert være vanskelig å forstå hva målet er med «luftige» ideer og gründervirksomhet?

– Gründervirksomhet har nok mange ulike innganger – hva som viser seg å være det underliggende målet vil derfor variere – som økonomiske mål, ideelle mål, kreative mål osv. På en studiereise jeg deltok på i Silicon Valley for noen år siden kom det fram at mange gründere hadde et mål om å prege utviklingen, avslutter prosjektleder Hans Edvardsen.

– Vi er opptatt av å samarbeide med alle som er interessert i å få til noe her i den tidligere infanterikaserna – inkludert Blender og andre etablerte gründervirksomheter, sier Gunhild Bøgseth og Hans Edvardsen om planene for kaserna i Gamlebyen. Foto: Tomm Pentz Pedersen