Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Nyheter
– Nynazister kartlegger oss, sier Skeiv Ungdom-leder
Nynazistene i Den nordiske motstandsbevegelsen sprer frykt blant skeive og kartlegger aktivister, forteller Skeiv Ungdom-leder. Internasjonal rapport om homo-rettigheter omtaler kartleggingen i Norge.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
– Jeg merker stadig oftere at homohatet er mer organisert. Det er ikke bare tilfeldig drittslenging. Har vi offentlige arrangementer, er Den Nordiske Motstandsbevegelsen der for å fotografere oss og kartlegge hvem som er der. De er veldig på.
Dette sier Kristoffer Lorang Mathisen, leder for Skeiv Ungdom Østfold. I dag deltar han i panelsamtale på Pride Oslo om organisert homohat i Europa og Norge.
Den nynazistiske organisasjonen Den Nordiske Motstandsbevegelsen (DNM) har marsjert i norske gater med slagordet «knus homolobbyen», og holdt i høst markeringer både i Fredrikstad og Moss.
Den nordiske motstandsbevegelsens kartlegging av LGBTI-aktivister omtales i den årlige Rainbow Index-rapporten, utarbeidet av ILGA Europa, den internasjonale sammenslutningen av organisasjoner for LGBTI-rettigheter. Rapporten utarbeides med støtte fra EUs Rights Equality and Citizenship programme. På indeksen som måler nivå av rettigheter for homofile, lesbiske og transpersoner i europeiske land faller Norge i år fra 3. til 5. plass.
Rainbow Index-rapporten om Norge omtaler «den nynazistiske gruppen Nordic Resistance Movement» som «truer LGBTI-personer og aktivister gjennom å fotografere dem i Pride-parader og publisere dem på sine nettsider». Anti-Rasistisk senter har omtalt denne aktiviteten i sin rapport «Norsk Høyreekstremisme 2018». « De siste årene har vi sett at aktivister fra DNM har tatt bilder av deltagere i Pride, som så deles i sosiale medier», heter det i rapporten fra Anti-Rasistisk senter, omtalt i Dagsavisen i november.
- Den nordiske motstandsbevegelsen er nynazister. De er farlige. De er ikke mange, men de er ideologisk drevet, jobber systematisk, og søker makt. I Sverige har de dannet politisk parti og stilt til valg, sier Shoaib Sultan i Antirasistisk senter.
- De tar bilder under Pride-parader og andre sammenhenger og publiserer på sine nettsider, også internasjonalt. Særlig på mindre steder kan dette være skremmende. Vi frykter at de også lager interne oversikter over skeive og LGBT-aktivister, sier Sultan.
Les også: Her gikk 250.000 mennesker i den største Pride-paraden i byen noensinne
Redsel
– Den nordiske motstandsbevegelsen skaper frykt. Ikke nok til at aktivister som meg går tilbake i skapet, men de gjør at folk blir usikre, kanskje særlig unge skeive. De vet at om de går på et offentlig arrangement med skeive, kan de bli fotografert av DNM, og bildene kan bli brukt på nettsidene deres, sier Kristoffer Mathisen, leder for Skeiv Ungdom Østfold, som er basert i Fredrikstad.
– Når jeg er ute på byen med venner, så ser vi oss om. Jeg er blitt mer forsiktig med hvordan jeg oppfører meg, fordi DNM følger med, sier Mathisen. Han er også leder for Fredrikstad Pride, som arrangerer parade i august.
I Rainbow-indeksens vurdering av Norge skriver ILGA at hatkriminalitet mot LGBTI-personer er økende de siste årene, og referer til flere tilfeller av angrep og trusler mot Pride-arrangementer.
Les også: Her snur Moss ryggen til nazistene
Hatgrupper
I Den norske Helsingforskomiteen jobber Mina Wikshåland Skouen med menneskerettigheter for LHBTI-personer. Hun innleder ved panelsamtalen på Pride House, som arrangeres av Skeive Sosialister, SVs nettverk for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Mina Skouen. Foto: Den norske Helsingforskomiteen
Skouen setter Den nordiske motstandsbevegelsen i sammenheng med anti-homofile strømninger i europeisk politikk.
– I Polen ser vi at regjeringspartiet PiS treffer en nerve i befolkningen med sin anti-homofili-retorikk. Det organiserte homohatet kan gis karakter av klassekamp, der støtte til skeives rettigheter blir forbundet med en liberal politisk elite, langt fra «folk flest». Ved vårens valg til Europaparlamentet brukte PiS anti-LBHT-retorikk for å mobilisere velgere, på samme måte som de vant fram i 2015 med anti-islam og anti-innvandringsbudskap, sier Skouen.
– Et inkluderende samfunn er ferskvare. Rettigheter er ikke vunnet en gang for alle. I Norge har vi nå flere hatgrupper og nynazistiske bevegelser som har en åpent homofobisk agenda og vil «knuse homolobbyen». Dette er ikke noe vi bare kan se bort fra, understreker Skouen.
– Vi er naive om vi tror vi kan sitte her og le av snauskaller med dårlig rettskriving. Dette er grupper som skaper frykt. I Fredrikstad og andre byer der man vet at Den Nordiske Motstandsbevegelsen er aktiv, er målet deres å skremme skeive fra å være synlige og å snakke om sine rettigheter. Det er farlig om folk blir truet til taushet, mener Skouen.
Rainbow-indeksen påpeker at flere land, for første gang i indeksens ti-årige historie, har fjernet opparbeidede rettigheter for homofile og skeive.
– Det organiserte hatet mot skeive finner allierte på tvers av politisk tilhørighet. Det er både felles retorikk og reelle politiske forbindelser mellom ultrakonservative bevegelser i Russland, den katolske kirken, og ytre høyre-partier. Det er tankevekkende at land som tidligere har vært på vei i mer positiv retning, som Romania og Bulgaria, nå raser nedover på Rainbow-indeksen.
– At Norge gjør det dårligere på Rainbow-indeksen, skyldes særlig at vi ikke har godt nok lovverk for trans- og interkjønnpersoner. Indeksen tar også med forbud mot såkalt konverteringsterapi, et annet punkt der Norge scorer dårlig. Det er bra at flere politikere nå tar til orde for et slikt forbud, sier Skouen. Konverteringsterapi har som mål å gjøre homofile til heterofile. Arbeiderpartiet ved Anette Trettebergstuen la torsdag fram forslag om forbud mot konverteringsterapi, skrev VG.
– Selv om jeg jobber med dette til daglig, blir jeg overrasket over hvor mange LGBTI-personer i Norge som opplever hatytringer og diskriminering. Og vi har et stort problem med dobbelt- og trippeldiskriminering, der folk blir angrepet på grunn av flere trekk ved sin identitet. For eksempel skeive muslimer eller skeive med funksjonshemming, som opplever mer hatprat og vold, sier Skouen.
Les også:Den nordiske motstandsbevegelsen: - Vi besitter en viss voldskapital
Dagsavisen har kontaktet talsmannen for Den nordiske motstandsbevegelsen fra demonstrasjonene i høst. Han har ikke besvart våre henvendelser.
OPPDATERING: Mandag la Den Nordiske Motstandsbevegelsen ut et lengre tilsvar til Dagsavisens artikler om DNM og Pride på sine nettsider.
Om påstanden at Den nordiske motstandsbevegelsen kartlegger homo-aktivister og Pride-deltakere skriver DNMs leder Haakon Forwald bl.a:
«Påstanden er noe vi har dementert tidligere en rekke ganger, men som aktivt brukes av både systemet, løgnmedia, homobevegelsen og andre meningsmotstandere for å svartmale Motstandsbevegelsen, men sikkert også for å skaffe økte statlige økonomiske bidrag til homobevegelsen og antirasistisk virksomhet, samt for å legitimere det påståtte behovet av homoparader og organisasjoner som FRI, Skeiv ungdom, Antirasistisk senter osv.
Så for ordens skyld, selv om det føles som en evig repetisjon, la meg klargjøre: Det stemmer at journalister fra nettavisen Frihetskamp har vært tilstede på enkelte pride-parader, i likhet med annen media. Men hvor løgnmedias intensjon er å hylle og promotere homolobbyen og deres agenda, har Frihetskamps journalister vært tilstede for å dokumentere, kritisk granske og ikke minste rette søkelyset mot slikt som løgnpressen ofte feier under teppet».