Nyheter

Veien fra enebolig til leilighet

For snaue 30 år siden våknet drømmen om enebolig. Med kone og unger ble tjenesteleiligheten for trang. Tiden var moden for å ta et skritt videre. Den gang var nesten en forutsetning å legge ned en stor grad av egeninnsats.

Publisert Sist oppdatert

Etter at nødvendig banklån var sikret og den kommunale papirkværna hadde sagt sitt ble det støping av såle og grunnmur. Familie og gode venner stilte opp og omsider kunne bygget reises.

Når man endelig kunne flytte inn hadde man følelsen av at nå var jobben gjort. Det var den ikke. Å eie enebolig er i realiteten en konstant rekke av utfordringer.

En livsstil på godt og vondt. I løpet av årene er man innom mange håndverksmessige utfordringer Spesielt for en som knapt kan kalles en handyman. Jo da, det har blitt både elektriske støt, blåe negler og malingsøl på parketten.

Det til de grader at klipping av gressplenen og luking av bed ble mitt hovedansvarsområde.

Da er det godt å ha ei dame som kan svinge malerkosten, slå inn en spiker eller to, kan skifte en elektrisk kontakt – og som har evnen til å se når deler av boligen trenger en ansiktsløftning.

For 10 år siden hjalp kona ei venninne å pusse opp en leilighet hun flyttet inn i på Prestelandet. Hun forelsket seg straks i stedet. Konklusjonen fra henne side var klar.

- Her skal vi bo om 10 år. I den leiligheten, sa hun og pekte. For noen uker siden ble akkurat den leiligheten lagt ut for salg. Og siden ungene nå mer eller mindre er ute av eneboligen varte det ikke lenge før vi kastet oss rundt og kjøpekontrakten var undertegnet.

Mange har fortalt oss at det er smart å flytte i leilighet når pensjonsalderen er innenfor synsvidde – slik den er for oss. Flytt mens dere har ork til det, var oppfordringen

Nå følger vi det rådet. Eneboliger passer nok bedre for yngre folk enn for oss som er i ferd med å komme i kategorien eldre. I alle fall for en del av oss.

Og nå går tingene unna. Eneboligen skal legges ut for salg. Håndverkerne er allerede i gang med totalrenovering av leiligheten – og dagen da flyttelasset skal kjøres av gårde kommer ufravikelig nærmere hvert eneste sekund.

Å selge et hus er ikke enkelt. Verken praktisk eller følelsesmessig. Mange dokumenter og mange praktiske ting å tenke på.

Men heldigvis finnes det eiendomsmeglere. Etter min mening er det en god investering å bruke en profesjonell megler. Det kan betale seg og man minsker sjansene for å pådra seg mavesår radikalt.

Men vær nøye med utvelgelsen. Hent inn flere anbud på hva megleren skal ha for å selge huset – og sjekk firmaets referanser.

Det kan faktisk skille over 30.000 i pris for skille over for å selge en helt vanlig enebolig. Selv om det kan være visse forskjeller i salgskonseptene kan det være mye penger å spare på å gjøre en jobb her.

Hvis du tror du vil sitte igjen med en haug med penger etter å ha byttet ut eneboligen med en leilighet, så tro om igjen. Eldrebølgen er på vei innover oss.

Og eldre mennesker vil i stadig større grad bytte ut hus med leilighet. Det har skapt et press på leilighetsmarkedet og gjort at prisnivået mellom en enebolig og en leilighet er kunstig lite.

Å bytte fra enebolig til leilighet er neppe noe forretningsmessig scoop.

Fordelen er at husleien i de fleste tilfellene blir lavere for en leilighet. Mye på grunn av at en rekke tjenester er innebygd i husleia.

Og så slipper man i stor grad det hersens vedlikeholdet som hører til en enebolig og kan være moro i en del år, men som etter hvert blir et ork. Man kan låse døra, dra bort i et par, tre uker og komme hjem uten at gresset er i knehøyde og ugresset har tatt overhånd.

Jeg har registrert at flere jevnaldrene kamerater går med tilsvarende planer. Selge huset og flytte i leielighet. Men noen av dem skyver beslutningen foran seg.

Det er åpenbart at visse følelser må overvinnes før man kvitter seg med et hus man selv har bygd opp og bodd i over halve livet.

– Jeg føler at tiden ikke er riktig moden for å gå til et slikt skritt, er gjennomgangmelodien.

For meg er det ingen vei tilbake. Og jeg er hellig overbevist om at jeg ikke kommer til å angre, tross alt.

Powered by Labrador CMS