Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Navn i nyhetene
– Ytre Hvaler nasjonalpark er bare en «park på papiret»
Anne Marit Skovly (MDG Hvaler) er opptatt av bunntråling, vannforvaltning og Vidar havvindpark. Men innrømmer at partiet ikke har vært like aktive rundt ladeutfordringene i turistkommunen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Hvem: Anne Marit Skovly (65)
Hva: leder av Miljøpartiet de grønne Hvaler
Hvorfor: Mener Ytre Hvaler nasjonalpark kun er «en park på papiret»
Hei, som miljøparti i Ytre Hvaler nasjonalpark skulle man tro det ikke var mange saker å jobbe med. Alt er jo vernet?
– Ja, det er det mange som tror. Men 96 prosent av nasjonalparken vår er under vann og der står det dårlig til. Fakta er at det meste av bløtbunnen er åpent for fiske med bunntråling som ødelegger det marine biomangfoldet og sørger for at mengder av CO₂ frislippes. Det er i realiteten kun korallrevene som er vernet i en liten sone. Det internasjonale moteordet «Paper Park» passer godt til vår nasjonalpark. En park på papiret rett og slett.
Hvordan står det egentlig til med Oslofjorden?
– Ytre Hvaler nasjonalpark (YHNP) ble etablert for å bevare et egenartet, stort og relativt uberørt naturområde ved Norges sørøst kyst i den vakre Hvalerskjærgården står det i formålsparagrafen til YHNP. Etter etableringen i 2009 har vi fått kunnskap gjennom forskning, som gjør av vi vet at det står dårlig til. Det er jo ikke så lett å se under vann, men med undervannskamera og ny teknikk får vi nå rapporter om en nærmest død havbunn. Livet i havet er i fare, og Oslofjorden er på randen av kollaps.
Er det «kun» bunntrålingen som er problemet?
– MDG jobber med fakta og innhenting av ny kunnskap gjennom forskningsrapporter, erfaring fra ulike brukere og FNs bærekraftsmål. Rapporten fra Havforskningsinstituttet fra jan. 2021 slår fast at Skagerrak er blant de mest intenst trålte kystområder i verden, og YHNP har kun en liten sone A med korallrev som er fredet. Men i tillegg til fiske er det mange andre utfordringer for nasjonalparken vår: Vi er i utløpet av Glomma og må håndtere avrenning fra landbruket, utslipp fra industri og massive besøkstall med sommerturister. Oslofjorden er en populær fjord, det er flott, fremover må vi derfor bli flinkere til å regulere bruken slik at også fremtidige generasjoner får glede av naturen vår. Vi er jo ikke viktigere enn de som kommer etter oss! Det står dårlig til med politisk handling i Hvaler kommune, der varaordføreren vår i et leserinnlegg i Fredriksstad Blad 22.3.2021 bruker ordet «Makkverk» om forskningsrapporten til Havforskningsinstituttet «Krafttak for kysttorsken».
Din partikollega, Bjørn Tore Kjølholt, fikk seg en lite hyggelig overraskelse i jula når han oppdaget massedød under isen?
– Ja, vannforvaltningen er kontaktet og de har lovet ham topp moderne utstyr. Prøver skal tas av hele Arekilen i alle vannlag, dataene blir sendt direkte til statsforvalterens datasystemer. En superrask reaksjon fra forvaltningen på funnene til vår mann Bjørn Tore, som daglig er ute i naturfeltet vårt. Vi er på ballen og følger opp.
Forstår, og nå planlegges det en havvindpark med 340 meter høye turbiner rett på utsiden av øyriket?
– Ja, her er det både fordeler og ulemper. I utgangspunktet er MDG mot vindmøller på land, å bygge ned naturen er jo ikke vår første prioritet. Ute på havet gjør det kanskje ikke så mye, er det lett å tenke. Men så enkelt er det jo ikke. På plussiden får vi mer ren strøm, mindre trykk på strømpriser og mindre bruk av fossilt brensel, lavere Co₂ utslipp. Havbunnen får kanskje være i fred i områder der mastene er forankret, elementene kan også fungere som et klekkeri for biologisk liv. Det kan gi en skikkelig «boost» til det marine livet. Men motargumentene står i kø: Vindkraft er ikke særlig stabilt, det benyttes mye av naturens råvarer for å bygge mastene og rotorbladene, de kan heller ikke gjenvinnes og graves faktisk ned etter 20 års bruk. Sjøfugl skades også. Likevel, vi heier på tiltaket, og avventer nå profesjonelle konsekvensanalyser. Vi må uansett være enige i at vi trenger flere kilder til utslippsfri energi. Det er godt å se at det investeres i grønn næring. Bygger vi ikke, lærer vi heller ikke noe, å si nei til ny teknologi uten å ha bedre alternativer bringer oss ikke videre.
MDG vil videreføre elbilfordelene og gjøre fossile biler dyrere. Hvordan arbeider Hvaler MDG med ladeutfordringene på Hvaler?
– Der har vi ikke vært aktive, mange eiere av elbiler har egne ladestasjoner og rekkevidden nå er meget god, mange hytteeiere har også egne ladere. Vår kommune var i sin tid en SMART-kommune med prosjektmidler til elsatsing. Det ble ikke den gang investert kommunale skattepenger for å få realisert hurtigladere. MDGs satsing er å redusere biltrafikken, legge til rette for flere parkeringsplasser der det også er mulig å leie vanlige sykler og elsykler.
Det er opp til oss politikere å pushe på i grønn retning for elbåter!
Anne Marit Skovly (MDG Hvaler)
Norsk elbilforenings prognose for 2022 er at elbilsalget vil passere 80 prosent. Hvalers næringssjef sier: «Så langt har leverandørmarkedet på hurtigladere ikke sett etablering av ladestasjon på Hvaler som kommersielt interessant.» Hva er din kommentar til leverandørene når man ser utviklingen innen elbilsalget?
– Det hadde vært flott med en hurtiglader i Ødegården og sentralt på Kirkøy, foreløpig har det ikke vært innmeldt store behov for dette fra våre innbyggere eller turister. Næringslivet som skal investere i laderne er avhengig av lønnsomhet, og for å få til det må Hvaler kommune også betale sin del. MDG vil ta kontakt med mulige leverandører for å kartlegge næringslivets behov for støtte og tilrettelegging. Vi har så langt prioritert gang/sykkelvei og vi må videre også redusere biltrafikken. Elbilene tar like mye plass og sliter like mye på veien som fossildrevne biler, det må vi ikke glemme selv om jeg selv er svært glad i elbilen min.
I andre typiske hyttekommuner er antallet hurtigladere godt utbygd. Hva vil manko på hurtigladere på Hvaler gjøre for turismen og hyttefolket?
– MDG ønsker å fordele turistene over hele året, sommermånedene går vi i kø og høst/vinter er det svært god plass. Da er det ikke hurtigladere som er problemet slik vi ser det, men muligheter for bedrifter til å legge sine konferanser og arrangementer med overnatting. Dagsturister som benytter havet til sport og naturen til vandringer trenger parkeringsplasser, og tilbud om helårsaktiviteter for hele familien. Der er Hvaler næringsforening en god pådriver.
Elbillading er en ting, men innen kort tid vil også elektriske båter, også fritidsbåter, bli et vanlig syn. Hvordan bør Hvaler kommune forberede seg på denne utviklingen, slik at man ikke havner bakpå som med hurtiglading for elbiler?
– Ja, dette er viktig. Nå har vi Borg havn med gode finansielle muskler som har overtatt driften av våre havner. Men Hvaler kommune eier fortsatt havnene våre og da er det opp til oss politikere å pushe på i grønn retning for elbåter.
Over til våre faste spørsmål i denne spalten. Hva gjør deg lykkelig?
– Det er flere ting. Være utendørs med familie og venner. Så og plante nye planter med barnebarna. Vandre i min egen hage, besøke andres hager og bare være til. Se den flotte nye barneskolen vi har fått, og vite at der går et av mine barnebarn nå i 1. klasse. En skole jeg har jobbet hardt for politisk for.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Inviterer min kjære Einar på luksushotell, nyter kunst, kultur og god mat.
Er det noe du angrer på?
– At jeg ikke fant fram til motet mitt langt tidligere i livet, jeg var altfor forsiktig, og redd for at alt jeg gjorde var dumt.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– At jeg kan snakke med trærne og høre hva dyrene sier, da ville jeg fått gode svar på hvordan mitt sted på jorden kan bringes videre i god skikk.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Videre utbygging av naturmangfoldet til fordel for enorme veianlegg eller stygge grå betongboligklosser uten snev av grønne fasader og tilhørende parker. Det er fremmedgjørende for oss.
Hvilke tre gjester ville du invitert til middag?
– Eva Joly, uredd politiker for antikorrupsjonsarbeid og miljøengasjement, Ella Maria Hætta, musiker, same og naturaktivist, Sunniva Rose, en skikkelig kunnskapsrik og inspirerende forsker innen kjernekraft. Og – så må jeg ha med min kjære tålmodige mann; Einar.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
