Betong i oppløsning, svai og rustne armeringsjern

«Brua sagger og synger på siste verset», skriver Dagsavisen Demokratens tipser. Som selv har dokumentert de synlige skadene.

– Det er ingen brukere av Asmalsund bru som trenger å bekymre seg, beroliger Kine Thoresen, bruforvalter i Viken Sør. Men hun forstår at noen kan bli urolig ved observasjon av synlige overflateskader:

– For en person som mangler teknisk kjennskap og kunnskap til disse typer konstruksjoner og skadevurdering, vil skader på bruer kunne oppleves som mer alvorlig enn de faktisk er, rent estetisk. Det er derfor viktig å bemerke at det er naturlig at eldre bruer kan være slitt eller skadd. Som for biler og bygninger. Det kan forekomme litt rust på en bil uten at det gjør bilen til en sikkerhetsrisiko ute på veien. Eller at malingen flasser på en yttervegg, uten at det betyr at kledningen må skiftes. Hvis brua ikke er sikker å ferdes på, iverksettes umiddelbare tiltak, og om nødvendig stenges den.

Hoved-inspeksjon hvert femte år

Når det gjelder bruas buktende veibane er heller ikke det noe å umiddelbart uroe seg for, mener fylkeskommunens bruforvalter.

– Nedbøyning av brua, som beskrevet med at Asmalsund bru bukter seg, ansees å være en svank (avvik fra planhet, red.anm.) fra byggeperioden. Det er ikke registrert at denne svanken har blitt verre eller har noe å si for bruas bestandighet, funksjon og sikkerhet i dag. Tilstanden følges opp på inspeksjoner. Ved mistanke, eller tegn på utvikling, vil for eksempel tiltak som et måleprogram på brua kunne bli aktuelt.

Det er naturlig at eldre bruer kan være slitt eller skadd. Som for biler og bygninger.

—  Kine Thoresen, bruforvalter i Viken Sør

– Kommer dere nå til å ta en inspeksjon av bruelementene?

– Det utføres hovedinspeksjoner som omfatter en nær visuell kontroll av hele brua. Frekvensen på slike inspeksjoner varierer fra tre til ti år, avhengig av type bru og hva slags tilstand brua hadde ved forrige inspeksjon. For Asmalsund bru er denne per nå hvert femte år, og sist utført i 2017. Ved behov utføres oppmålinger og materialundersøkelser for å supplere den visuelle kontrollen. Under inspeksjonen kontrolleres de enkelte bruelementene systematisk for skader, feil og mangler. Der hvor behovet tilsier at en tettere oppfølging av brukonstruksjonen er nødvendig, utføres det også årlige enkeltinspeksjoner. Dette er tilfellet for Asmalsund bru hvor det ble utført enkeltinspeksjon i mai, den neste blir i 2022, svarer Thoresen.

[ Eivind Norman Borge (71) meldte seg ut av Fremskrittspartiet og er bekymret for klimautfordringene, men kobler politisk støy ut med selvlært kunsthåndverk ]

Ikke planer om utbedring

Bruforvalteren kan heller ikke love at skadene på brua mellom Spjærøy og Asmaløy blir reparert umiddelbart.

– Per nå foreligger det ikke noen planlagte utbedringer av Asmalsund bru. Ved vedlikehold på bru handler det nødvendigvis ikke om å reparere hver skade i det den oppstår, da disse skadene nødvendigvis ikke påvirker bruenes funksjonalitet. Det er i slike tilfeller mest hensiktsmessig å utsette reparasjon av skadene slik at en kan samle opp arbeidet på en bru, med tanke på ressursbruk og samfunnsøkonomi. Samtidig skal en ikke vente for lenge slik at utbedringen blir fordyrende. Bruvedlikehold handler om å treffe tidspunktet og balansen for når det er mest riktig å utføre nødvendig vedlikehold, sier bruforvalter Kine Thoresen. Men for tre år siden fikk brua nytt veidekke, forteller hun:

– Asmalsund bru fikk ny belegning (fuktisolering og asfalt) på brudekket i 2018, og det ble i 2020 etablert kappestøp rundt pilarene i vannsonen.

Ingen gang- og sykkelbane

I 2013 ble konsulentfirmaet Aas-Jakobsen (AAJ) engasjert av Statens vegvesen til å gjennomføre en evaluering av forsterkningstiltak og utrede muligheten for å anlegge påheng av gang-/sykkelveibaner på Hvaler-bruene.

– Vi har ikke god dokumentasjon på armering- og betongkvalitet som ble benyttet da bruene ble bygget. Det var dermed vanskelig å komme fram til gode beregningsmodeller for å avklare hva Hvalerbruene tålte av belastning. Spesielt bruene Asmalsund og Kjøkøysund med hardt utnyttet tverrsnitt var utfordrende og tidkrevende å beregne. I 2016/2017 ble det derimot avklart at bruene Puttesund, Grønnetkilen, Asmalsund og Skjelsbusund har tilstrekkelig kapasitet til å opprettholde nåværende trafikklast. De vil imidlertid ikke å tåle påhengt gang- og sykkelbane, forklarer bruforvalter Thoresen, og legger til avslutningsvis:

– Oppfølging og vedlikehold på Asmalsund bru vil være avgjørende for om vi må nedklassifisere brua eller ei i framtiden. Om vektbegrensninger kan bli nødvendig er avhengig av skadebilde som oppstår i årene fremover. Det er derfor vanskelig i dag å si noe om hvilke konsekvenser, restriksjoner og tiltak som eventuelt kan bli innført. Bruer bygget før 1990 er bygget med lavere krav til betongtykkelse utenpå armeringen enn på nyere bruer. Dette medfører at eldre bruer raskere blir utsatt for armeringskorrosjon og deretter betongavskalling. Dette er et veldig vanlig skadebilde og vedlikeholdsbehov på eldre betongbruer.

– Som nevnt vil utviklingen av slike skader følges jevnlig opp og tiltak vil utføres fortløpende etter behov. Som et strakstiltak vil en i enkelte tilfeller ved fare for nedfall banke ned løs betong. Resultater fra jevnlige inspeksjoner av Asmalsund bru vurderes fortløpende og gir grunnlag for planlegging av fremtidig vedlikehold.

[ Debatt: På høy tid å tenke nytt om trafikale forhold på Hvaler ]

Viktig oppgradering for Hvaler

Hvaler-ordfører Mona Vauger (Ap) har ansvaret for å følge opp fylkesveiene i kommunen. Sikkerheten ved bruene ligger hos Viken fylkeskommune.

– I Viken fylkeskommune sitt ‘Handlingsprogram samferdsel 2022-2025′ registrerer jeg at Asmalsund bru er på marginallista under avsnittet planleggingsportefølje, sier Vauger til Dagsavisen Demokraten.

– Det betyr usikkerhet rundt når vedlikehold på brua kan bli gjennomført?

– Jeg er trygg på at Viken fylkeskommune følger opp sikkerheten rundt bruene på Hvaler, men ser også at det er svært mange andre prosjekter i fylket vi må «konkurrere» med. Det er svært viktig å få Hvalers hovedpulsårer, altså bruene, oppgradert. Som en kommune i vekst, og som leverer folkehelse til hele Østlandet gjennom ferie og opplevelser, må den viktigste ferdselsåren også bære godt i fremtiden – uten restriksjoner og begrensninger, avslutter ordfører Mona Vauger.

Les også: Bobilturistenes nye favoritt – fastboende reagerer

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Asmalsund bru

På fylkesvei 108 mellom Kråkerøy og Hvalertunnelen er det fem større bruer som alle er bygget mellom 1964 og 1971. Asmalsund bru er den ytterste av de fem bruene, ligger i Hvaler kommune og sto ferdig 1971. Brua går over Asmalsundet mellom Spjærøy i nord og Asmaløy i sør.

Brua er i spennarmert betong og består av tre spenn: Hovedspenn på 114 meter og to sidespenn hver på 50 meter. Hovedspennet er bygd etter fritt fram-byggmetoden, mens sidespennene er bygd på fast stillas.

Asmalsund bru er dimensjonert etter lastklasse 1/1958, men ble etterregnet og klassifisert etter brukslast, det vil si trafikklaster som er tillatt i dag. BK 10/50 (aksellast 10 tonn/totallast 50 tonn) i 1983. Alle «Hvalerbruene» er gjentakende ganger vært undersøkt og/eller etterregnet med hensyn på oppklassifisering og mulig underdimensjonering etter 1983. Puttesund bru er allerede forsterket.

Kilde: Kine Thoresen, Viken fylkeskommune

---