Debatt

«Hvaler kommune må samle seg om felles innsats for et bærekraftig fremtidig fiske»

Uttalelse fra MDG Hvalers årsmøte: Fremtidens fiskere trenger et mangfoldig hav med et godt variert fiske.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvaler er en stolt fiskerikommune. Er det mulig å skape et fremtidig bærekraftig fiske her på Hvaler? Hva betyr egentlig det forslitte ordet «bærekraft»?

Vi kan se på FNs bærekraftsmål nr. 14 «Liv under vann»:

Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid.

Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive.

I tillegg til FN er det er mange som sier ifra:

  • Statsminister Solbergs internasjonale Havpanel.
  • Havforskningsinstituttet med sluttrapporten fra jan. 21; «Krafttak for torsken».
  • Fiskeridirektoratet.
  • Ytre Hvaler nasjonalparkstyre.

Hvordan skal vi få kjøpt de gode Hvalerrekene da?

«Sjøen er tom fordi vi har tømt den» kan vi lese i Dagsavisen Debatt desember 2020. Bunntråling er blant de viktigste påvirkningsfaktorene i fjorden gjennom de siste 100 år. Bunntråling skraper jernlemmer langs bunnen for å holde fiskenettet åpent for fangsten. Langvarige trålte områder ser ut som en pløyd åker med et ødelagt økosystem. Uer, kveite og steinbit var borte fra Indre Oslofjord midt på 60-tallet. Torsk, sei, lyr og hvitting er i dag sjeldne syn. All torskefisk i indre Skagerak er redusert med 86 prosent.

Hva kan vi gjøre? Svaret Havforskningsinstituttet gir oss er tydelig:

  • Etablere flere nullfiskeområder, særlig viktige gyte- og oppvekstområder
  • Redusere omfanget av bunntråling
  • Etablere større trålfrie soner

Hvordan skal vi få kjøpt de gode Hvalerrekene da? Skal vi gjøre som Tana Arbeiderparti og jobbe for at fjorden skal forbeholdes rekefiske med teiner? Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn sier at det ikke er tvil om at tråleaktiviteten er en av de store aktivitetene som påvirker Oslofjorden negativt. Det jobbes med dette i departementet nå. Selv har Hvaler kommune prioritert Utgårdskilen og rigget havna for mer fiske.

Hva gjør vi nå? Skagerrak er blant de mest intenst trålte kystområder i verden, målt i antall timer trålt per kvadratkilometer. Vi skulle innen 2020 ha forvaltet og beskyttet økosystemene i havet og langs kysten for å unngå betydelige skadevirkninger.

Havforskningsinstituttet har i januar 2021 levert sluttrapporten «Krafttak for kysttorsken» en felles satsing, blant annet med Miljøverndepartementet og Ytre Hvaler Nasjonalpark v/Monika Olsen som er nasjonalparkforvalteren vår. Hun er bekymret.

Nå må Hvaler kommune samle seg om felles innsats for et bærekraftig fremtidig fiske. Vi kan starte med å presse på politisk slik at Rotevatn ikke utsetter tiltakene som skulle vært innført i 2020 enda lenger fram i tid.

Fremtidens fiskere trenger et mangfoldig hav med et godt variert fiske.

Mer fra: Debatt