Debatt

«Hvaler kommune må samle seg om felles innsats for et bærekraftig fremtidig fiske»

Uttalelse fra MDG Hvalers årsmøte: Fremtidens fiskere trenger et mangfoldig hav med et godt variert fiske.

«Hvordan skal vi få kjøpt de gode Hvalerrekene? Skal vi gjøre som Tana Arbeiderparti og jobbe for at fjorden skal forbeholdes rekefiske med teiner? Selv har Hvaler kommune prioritert Utgårdskilen og rigget havna for mer fiske.»
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Hvaler er en stolt fiskerikommune. Er det mulig å skape et fremtidig bærekraftig fiske her på Hvaler? Hva betyr egentlig det forslitte ordet «bærekraft»?

Vi kan se på FNs bærekraftsmål nr. 14 «Liv under vann»:

Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere uttaket av fiskebestandene, få slutt på ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for å gjenoppbygge fiskebestandene på kortest mulig tid.

Innen 2020 forvalte og beskytte økosystemene i havet og langs kysten for å unngå betydelig skadevirkninger, blant annet ved å styrke økosystemenes motstandsevne og ved å iverksette tiltak for å gjenoppbygge dem, slik at havene kan bli sunne og produktive.

I tillegg til FN er det er mange som sier ifra:

  • Statsminister Solbergs internasjonale Havpanel.
  • Havforskningsinstituttet med sluttrapporten fra jan. 21; «Krafttak for torsken».
  • Fiskeridirektoratet.
  • Ytre Hvaler nasjonalparkstyre.

Hvordan skal vi få kjøpt de gode Hvalerrekene da?

«Sjøen er tom fordi vi har tømt den» kan vi lese i Dagsavisen Debatt desember 2020. Bunntråling er blant de viktigste påvirkningsfaktorene i fjorden gjennom de siste 100 år. Bunntråling skraper jernlemmer langs bunnen for å holde fiskenettet åpent for fangsten. Langvarige trålte områder ser ut som en pløyd åker med et ødelagt økosystem. Uer, kveite og steinbit var borte fra Indre Oslofjord midt på 60-tallet. Torsk, sei, lyr og hvitting er i dag sjeldne syn. All torskefisk i indre Skagerak er redusert med 86 prosent.

Hva kan vi gjøre? Svaret Havforskningsinstituttet gir oss er tydelig:

  • Etablere flere nullfiskeområder, særlig viktige gyte- og oppvekstområder
  • Redusere omfanget av bunntråling
  • Etablere større trålfrie soner

Hvordan skal vi få kjøpt de gode Hvalerrekene da? Skal vi gjøre som Tana Arbeiderparti og jobbe for at fjorden skal forbeholdes rekefiske med teiner? Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn sier at det ikke er tvil om at tråleaktiviteten er en av de store aktivitetene som påvirker Oslofjorden negativt. Det jobbes med dette i departementet nå. Selv har Hvaler kommune prioritert Utgårdskilen og rigget havna for mer fiske.

Hva gjør vi nå? Skagerrak er blant de mest intenst trålte kystområder i verden, målt i antall timer trålt per kvadratkilometer. Vi skulle innen 2020 ha forvaltet og beskyttet økosystemene i havet og langs kysten for å unngå betydelige skadevirkninger.

Havforskningsinstituttet har i januar 2021 levert sluttrapporten «Krafttak for kysttorsken» en felles satsing, blant annet med Miljøverndepartementet og Ytre Hvaler Nasjonalpark v/Monika Olsen som er nasjonalparkforvalteren vår. Hun er bekymret.

Nå må Hvaler kommune samle seg om felles innsats for et bærekraftig fremtidig fiske. Vi kan starte med å presse på politisk slik at Rotevatn ikke utsetter tiltakene som skulle vært innført i 2020 enda lenger fram i tid.

Fremtidens fiskere trenger et mangfoldig hav med et godt variert fiske.