Havvindprosjektet Vidar planlegges, med turbiner med høyde opp mot 340 meter og med et høyintenst blinkende lysorgel i toppen være synlig fra Telemark og langt sør for svenskegrensa. En viktig første høringsrunde pågår som de færreste er klar over, men angår veldig mange!
Zephyr Vind AB planlegger Vidar Havvindpark i svensk territorialfarvann, men tett opp mot norske farvann i Ytre Oslofjord. En prosjektvarsling er ute på høring, og koordineres av Miljødirektoratet og høringsfrist er allerede 16. januar!
Anlegget planlegges lokalisert ca. 35 km fra Verdens Ende i Færder kommune og ca. 36 km fra Hvaler. Det planlegges mellom 66 og 91 vindturbiner, med en totalhøyde på mellom 260 – 340 meter (tre ganger høyden på byggene i Bjørvika). Av hensyn til luftfarten må alle vindkraftverk med mer enn 150 meters høyde ha høyintenst blinkende lys i toppen.
Vindturbinene skal være flytende, og dybdene i planområdet varierer mellom 100 og 327 meters dyp. Påvirkning av folk og miljøet vil naturligvis strekke seg langt utenfor det avgrensa planområdet på kartskissen over.
Dersom Vidar Havvindpark realiseres i denne del av Skagerrak vil en stor del av befolkningen på det nærliggende fastlandet få et blinkende lysorgel i synsranda. I tillegg er dette havområdet et av de mest populære langs hele norskekysten for friluftsliv og rekreasjon. I nærområdene er det mange verneområder, og en rekke av disse har, som Hvaler nasjonalpark, nettopp et unikt kyst- og havlandskap som viktigste verneformål.
Det planlegges mellom 66 og 91 vindturbiner, med en totalhøyde på mellom 260 – 340 meter (tre ganger høyden på byggene i Bjørvika).
— Tor Punsvik, styremedlem i La Naturen Leve
Men i tillegg vil dette anlegget kunne få store negative effekter på livet over, på og under havoverflaten. Skagerrak er et svært rikt og produktivt havområde når det gjelder sel og fisk, og det er bestander av flere hvalarter. Støy er et kjent fenomen fra vindkraft, og lyd fraktes både mye raskere og sterkere i vann enn i luft. Det er velkjent at infralyd fra blant annet vindkraft har en negativ påvirkning på sjøpattedyr, og har det trolig også på de mange stimfiskene som også får sin kommunikasjon forstyrret. Belastningen fra vindturbiner vil komme i tillegg til den allerede bekymringsfulle, negativ utvikling i Skagerrak, med økende forurensning og synkende bestander av fisk og fugl og bekymring for hele det biologiske økosystemet. Dette er noe havmyndighetene har varslet om i en årrekke.
Vindkraft er en betydelig trussel mot fugl, og her vil både sjøfugl og de mange titusener av trekkfugl som passerer mellom hekkeområder og vinterkvarterene være utsatt. Mange arter av våre nordiske flaggermus har også utpregede sesongtrekk. De er spesielt sårbare for vindkraftverk, men vi veit ingenting om hvilke trekkruter de har over havområder.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/32NFICJAMRBSLB5CLUTSKDL5IY.jpg)
Et tema som er totalt oversett i varslingen av Vidar havvindpark er forurensningsfaren som følger slike prosjekt. Store mengder mikroplast løsner fra turbinblader, og dette er stoffer vi allerede har gjort skremmende erfaringer med at tas opp i det marine økosystemet. I tillegg kommer all oljeproduktene som må tilføres regelmessig i driften av turbinene. Utslipp av hydraulisk olje og andre oljeprodukter vil naturlig følge, samt at faren for store oljelekkasjer vil alltid være der, også fra de mange skipene som må sørge for forsyningene.
Miljø- og klimaregnskap knytta til vindkraftverk vil erfaringsvis aldri favne kostnadene knytta til produksjon av alt turbinutstyret og inngrepene ved anlegg og avvikling. Dessuten veit vi at det aller meste av turbinblader utgjør spesialavfall som krever egne gravplasser ved sin død.
[ Debatt: Vi trenger gode løsninger på klima-, natur- og energikrisa. Vidar Vindpark er ikke dette ]
De aktuelle havområdene er allerede utsatt for regelmessige tøffe vær- og bølgeforhold, og med klimaendringene som pågår øker ekstremvær og dermed faren for turbinhavarier. Dette er ikke et tema som er omtalt i varslingen av prosjektet. All erfaring forteller at sjansen til å stoppe store miljøinngrep er størst tidlig i prosjektfasen. Det er viktig at Norge snarest mulig forteller nabofolket at disse prosjektplanene er uakseptable og må skrinlegges umiddelbart!