Debatt

«For 8. mars-komiteen er det viktig at plassen som velges er sentral i bybildet»

Nå har kultur og miljøutvalget enstemmig vedtatt å ta en omkamp om å navngi parken foran biblioteket Katti Anker Møller.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Helene Saloua Apenes Matri
På vegne av 8.mars-komiteen i Fredrikstad

Først og fremst er vi i 8. mars-komiteen svært glad for at saken om å hedre Katti Anker Møller engasjerer så mange! Det som kanskje er litt underlig er at den ikke gjør det før den står på det politiske sakskartet. Man skulle tro at i hvert fall de politiske partiene med interesse i saken ville benytte anledningen til ytre seg når saken ble kunngjort. Her var det rikelig mulighet for å komme med innspill, men det kom ikke inn motforslag og heller ikke spørsmål om hvorfor plassen ved motorfabrikken var foreslått valgt.

Så over til sakens kjerne: La det ikke være tvil, 8. marskomiteen i Fredrikstad ønsker å hedre mange historiske kvinner med tilknytning til Fredrikstad. Det finnes flere av dem, og de bør få sin plass i byrommet. Det er derfor 8. mars-komiteen i 2019 arrangerte et offentlig stunt hvor vi printet ut navneskilt med alle disse kvinnenavnene. Navneskiltene ble hengt opp rundt i byen som en markering for fremme historisk viktige navn, for å hedre deres engasjement og ikke minst sette søkelys på at man i likestillingens navn skal vise frem kvinnelige historiske skikkelser så vel som menn. Alt starter et sted og vi har valgt å starte med å fremme Katti Anker Møller, det henger tett sammen med at hun var en pioner innenfor kvinnesak, samtidig som det i 2018 var 150 år siden hun ble født.   

For 8. mars-komiteen er det viktig at plassen som velges er sentral i bybildet; sentral fordi Katti Anker Møller selv var en sentral skikkelse, plassen må heller ikke allerede ha et offisielt navn og det skal være et område markert i kartet. 8. mars-komiteen jobbet lenge med parken rundt biblioteket. Biblioteket er en naturlig plass for Katti Anker Møller, fordi statuen av henne står der og hennes opplysningsarbeid henger godt sammen med at biblioteket også jobber med opplysning og med å spre kunnskap. Det var nettopp det Katti Anker Møller gjorde.

Hun drev med opplysningsarbeid. Hun var særlig opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap. Hun arbeidet for en revisjon av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Lovene sikret barn født utenfor ekteskap arverett til sine fedre, og fedrene måtte betale barnebidrag. Hun var også ansvarlig for å fremme det som vi i dag kaller barnetrygd. Den gangen nedsatte Det norske Arbeiderpartiet en mødrelønkomité for å utrede spørsmålet.

En annen hjertesak var prevensjonsveiledning. Hun var pioner for opprettelsen av det første mødrehygienekontoret. Det ble opprettet en rekke slike kontorer rundt om i landet. Hun arbeidet også mye med å avkriminalisere abort. Hun var modig og til tider uredd med tanke på hvilke temaer hun satte på dagsorden. Hun brukt sin posisjon i samfunnet til å jobbe frem lovendringer til det bedre for mange fra langt verre kår enn det hun kom fra selv. Hun så tidlig at det å drive med veldedighet, på kortsikt løste noens problemer, men det var lovendring og strukturelle grep som ga flere på langsikt muligheten til bedre liv. Med bakgrunn i dette, så mener 8. mars-komiteen at det er på høy tid at Katti Anker Møller får en plass oppkalt etter seg.

Da det viste seg å være en del motforestillinger mot å navngi parken utenfor biblioteket, gikk 8. mars-komiteen inn for å finne andre egnede plasser. Flere plasser på Værste-området ble vurdert, men de områdene bærer særlig preg av en annen viktig historie, nemlig verft og skipshistorien til Fredrikstad. Her mener vi menn og kvinner med tilknytning til verftshistorien bør få navnene sine synliggjort.

Etter flere befaringer endte valget på parken mellom motorfabrikken og Båthusteateret. Plassen ligger nydelig til ned mot Glomma med plass for folk, bevegelse og rekreasjon. Den er synlig i landskapet og den er en grønn lunge som innbyr til å oppholde seg i. Den er i den nye arealplanen nå å betegne som park.

Les også: Her får mødrenes forkjemper egen park

Nå har kultur og miljøutvalget enstemmig vedtatt å ta en omkamp om å navngi parken foran biblioteket Katti Anker Møller. Det støtter 8. mars-komiteen. Det har vært en av ønskene hele tiden – men det bør gjelde hele parken ikke deler av den.

Meninger: «Viktig og riktig at Hans Nielsen Hauge får en sentral plass i Fredrikstad»

For 8. mars-komiteen er det viktig at det i en likestilt by som Fredrikstad er helt selvfølgelig at kvinner skal anerkjennes på lik linje som menn. Det gjøres blant annet ved å gi kvinner plass i det offentlige rom ved å gi gater, bygninger og plasser kvinnenavn. Akkurat som Katti Anker Møller var det i sitt virke; En foregangskvinne, så er det 8. mars-komiteens ønske at hennes navngivning av plass skal være med på å sette en trend om at mange flere historiske kvinner etter hvert og veldig snart skal pryde bybildet.

Vi mener at Fredrikstad bør ha en overordnet plan som setter søkelys på hvordan vi kan hedre det mangfoldet av historiske personer i alle samfunnslag, og med et spesielt fokus på kvinner. I Bergen har de kalt en slik satsning «kvinne på sokkel». Uansett hva man ender på, sier vi: Ja, til å hedre dyktig kvinnskap nå og i fremtiden!

Debatt: «Symbolpolitikk på jordet»

Mer fra: Debatt