Her får mødrenes forkjemper egen park

Siden 2018 har 8. mars-komiteen i Fredrikstad jobbet for å få satt kvinnesaksforkjemper Katti Anker Møllers navn på kartet, bokstavelig talt. Nå ser det ut til å endelig gå i boks.

Mellom Gamle Fredrikstad Motorfabrikk og Båthuset ligger det en grønn lunge som på folkemunne kalles Bjølstadjordet. Formelt sett har ikke området noe navn, men det ser det ut til å bli endring på nå. Det eneste som gjenstår er at saken offisielt går igjennom, noe sakspapirene fra kommunen tyder på at det gjør.

– Vi er så utrolig stolte over at Katti Anker Møller endelig får en egen plass oppkalt etter seg. I en likestilt by som Fredrikstad er det helt selvfølgelig at kvinner skal anerkjennes på lik linje som menn, det kan gjøres ved å gi kvinner plass i det offentlige rom ved å gi gater og plasser kvinnenavn, sier Helene Apenes Matri. 

Hun er leder av kvinnenettverket i Fredrikstad Arbeiderparti, og har sammen med de andre i 8. mars-komiteen lenge jobbet med å få navnet ut på en offentlig plass. 

Gått flere runder

Først ble det fremmet forslag om at biblioteksparken skulle bli oppkalt etter Katti Anker Møller. Fra før av står det en statue av kvinnen i parken ved siden av Fredrikstad Bibliotek. Forslaget ble lagt bort etter råd fra fylkesantikvaren på bakgrunn av at parken og biblioteket "henger nøye sammen og gir stedet identitet", i følge sakspapirer til kommunen. 

I sakspapirene nevnes også den nye Frederik II-skolen som et alternativ, men henvendelser fra kommunen skal ikke ha blitt besvart.

Dermed ble området best kjent som Bjølstadjordet foreslått, og det er dette som leder for Kultur- og miljøutvalget, Erik Skauen (MDG) anbefaler. 

Fortsatt aktuell

Anne Marit Godal, også fra kvinnenettverket, mener at alle som er fra dette området må ha en klar bevissthet om hvem Katti Anker Møller var, og hvilken rolle hun spilte som samfunnsutvikler. 

– Kvinnene skrives ikke inn i historien.Det former inntrykket vårt av hvem det er som har gjort noe viktig. Abortkampen er ikke over, selv om vi trodde det. Katti Anker Møller var en av de første som turte å ta til ordet for at kvinnen selv skulle få bestemme, og som argumenterte så klart!

Hun mener at hundre år etterpå, er kvinnerettighetsforkjemperens ord like relevante.

– Sist da Ropstad og KRF var ute og skulle tukle abortloven, hentet jeg frem den talen. Hun forklarer at moderskapet er så sterkt for oss, og at det dette er ikke noe som er lett for oss. Når vi tar abort så er det på grunn av strukturene rundt oss som ikke kan ta imot det barnet godt nok. Og det gjelder fortsatt. 

Anne Marit Godal har arvet mappen som Katti Anker Møller bar sine taler i.
Foto: Ylva Lie Bjerke

Anne Marit Godal har arvet mappen som Katti Anker Møller bar sine taler i. Foto: Ylva Lie Bjerke

Fakta Katti Anker Møller 

  • Født den 23. oktober 1868. Døde 20. august 1945 i Torsnes, Fredrikstad.
  • Opptatt av å bedre forholdene for ugifte mødre og barn født utenfor ekteskap. 
  • Arbeidet for endring av lovverket på området, noe som resulterte i De Castbergske barnelover av 1915. Lovene sikret barn født utenfor ekteskap arverett til sine fedre, og at fedrene måtte betale barnebidrag. 
  • Fremmet prevensjonsveiledning og avkriminalisering av abort, og var delaktig i opprettelsen av mødrehygienekontorene.
  • Skrev talen "Moderskapets frigjørelse", hvor hun blant annet sa følgende: "Vi elsker moderskapet, vi vil dets vel, men i fuld frivillighet og under vort eget ansvar".