Stopp klimakrisen med et tastetrykk

Avfølg vennene dine: Jeg har aldri vært så kjedelig og så lykkelig samtidig.

Av: Dona Gashi, kunstner, samfunnsdebattant og barnevernspedagog

Vi er alle bekymret for klimaendringene og mange vil gjerne gjøre noe, men er i villrede over hvilke tiltak som er mest effektive og la oss være ærlige, hvilke tiltak som krever minst mulig innsats. For den gnagende dårlige samvittigheten stopper oss ikke fra å handle inn mer på nett, kjøpe og kaste elektronikk i større fart enn noen annen nasjon i Europa, fly eller generell overforbruk.

Finnes det noe vi vanlige borgere kan gjøre som ikke krever så mye innsats, men som likevel bidrar til å stoppe katastrofale klimaendringer? Svaret er ja, faktisk skal det så lite til som noen få tastetrykk på mobilen. Alt du trenger å gjøre er å slutte å følge folk på sosiale medier. Hør meg ut.

Våre vaner blir ubevisst påvirket av vanene til de rundt oss. Mye av det vi «føler» at vi vil og har lyst på, blir påvirket av hva andre eier og foretar seg. Etter våre grunnleggende behov for mat, søvn, husly og trygghet, har mennesket et iboende behov for tilhørighet. Vi trenger å føle at vi er en del av noe, at vi har betydning, at vi på en måte er som alle andre, selv om vi gjerne også liker å føle oss unike. Aldri før har vi hatt større mulighet til å skape forbindelser til andre mennesker slik vi kan gjennom den digitale verden i dag, likevel har vi heller aldri følt oss mer ensomme.

Gjennom sosiale nettverk som Facebook, Instagram og Snapchat har vi naboer, barndomsvenner, kollegaer og familiemedlemmer bare noen tastetrykk unna, døgnet rundt. Vi har kontakter i overflod, men prisen vi betaler for å ha tilgang til så mange mennesker er svakere og mer overfladiske bånd til andre.

Men hva har alt dette med klimaendringer å gjøre?

Aktiviteter på sosiale medier er som små doser av glede som aldri metter deg helt, så du higer etter mer og mer. Vi forsøker å finne innpass i en gruppe ved å gjøre som dem. «Alle» har vært på en fjelltopp i år, da må du også gjøre det. «Alle» har fått seg en Google-home, «alle» har begynt å trene og har kjøpt seg sportsklokke og kult treningstøy, «alle» er på shoppetur i New York, Paris og Milano. Når vi ser hva andre gjør og forsøker å gjøre som dem, føles det i en liten periode som om vi er en del av et fellesskap, men denne følelsen varer ikke lenge. Fordi vi egentlig ikke har knyttet noen reelle bånd gjennom å utføre alle disse aktivitetene, svinner tilfredshetsfølelsen og vi drar på nye ferieturer, kjøper flere duppeditter og shopper mer. Som vi nå har forstått er alt dette handlinger som påvirker klimaendringene i negativ retning. Men hva skjer hvis du ikke lenger vet hva som er den nyeste destinasjonen å reise til, hvilket sportsutstyr som er inn dette året eller hvilken ny bil type som er populær?

For tre år siden startet jeg en avvennings prosess fra sosiale medier. Jeg begynte smått, ved å slutte å «følge» folk på Facebook. Dette er en funksjon som gjør det mulig å beholde vennskapet til andre profiler, men ikke lenger få opp varsler når de legger ut, liker, deler eller kommenterer innlegg. Jeg sluttet også å legge ut det jeg gjorde, reisene jeg var på, maten jeg spiste og aktivitetene jeg deltok på. Etter hvert klarte jeg også å slette Snapchat og sluttet å følge mange på Instagram. I dag bruker jeg sosiale medier stort sett som plattformer til å holde overblikk over arrangementer i byen min og holde meg oppdatert på aktiviteter i forbindelse med jobb eller utdanning.

Forandringen som skjedde kunne jeg merke etter det første året. Trangen til å reise til diverse steder, delta på bestemte aktiviteter og kjøpe visse ting, forsvant. Det betyr ikke at jeg sluttet å reise eller handle med det samme, men det føltes ikke lenger som en livsviktig nødvendighet, faktisk føltes det litt meningsløst. En feriereise til Italia for to år siden, med tilhørende godt være, deilig mat, forskjellige aktiviteter og badestrand, føltes litt tomt. Det var etter denne reisen at jeg innså hvor mye av gleden min til livet egentlig var knyttet til behovet for å vise det fram til andre. Der jeg tuslet rundt i finværet langs kysten i Salerno med en is i hånda og ikke kunne ta bilde av isen, eller stranda, eller bodene med suvenirs langs veien, kunne jeg ikke forstå hva jeg egentlig gjorde her. I så mange år hadde jeg reist kun for å vise det frem til andre, at jeg ikke lenger var i stand til å faktisk være tilstede og ta innover meg hvor jeg befant meg, hvordan det så ut, hvilken lyder jeg hørte, hva jeg smakte og opplevde.

Sosiale-medier-avvenningen hadde også en opprivende effekt på mine relasjoner. Når jeg ikke lenger hadde «likes» og digitale hjerter å sende eller motta, måtte jeg ta en ordentlig en titt på mitt sosiale liv. Hvem tilbrakte jeg egentlig tid sammen med og hvordan hadde jeg det med de rundt meg? Hvilke relasjoner betydde noe for meg og hva fikk jeg ut av å være med de menneskene jeg valgte å være med? Jeg innså at jeg hadde avskrevet venner og takket nei til å delta på aktiviteter som jeg ikke anså som spennende nok. Ut ifra hva jeg så av bilder og innlegg på sosiale medier, virket det som om «alle andre» hadde det så kult og morsomt hele tiden, og det fikk meg til å føle meg bitter over mine venner som bare gjorde «vanlige» ting. Samtidig innså jeg at de «kule» folka egentlig ikke hadde et så spennende liv som det framstod på sosiale medier. De var akkurat som meg, ikke helt tilstede i sitt eget liv, ikke helt fornøyd, i påvente på et øyeblikk de kunne filme eller ta bilde av som så kunne legges ut på Snapchat eller Instagram. Å kutte ut sosiale medier har forandret hele sanseapparatet mitt. Mye av rastløshetsfølelsen er borte og jeg finner større tilfredsstillelse og glede i «vanlige» ting. Faktisk har jeg aldri vært så kjedelig og lykkelig samtidig.

Ingen av oss kan unnslippe ubehaget av å være menneske og vi kan aldri bli helt frie for negative følelser, motløshet, rastløshet eller ulykkelighet, men vi lever i en tid der vi har langt større problemer enn våre private følelser. Jordas fremtid, vårt alles livsgrunnlag står på spill. Men det finnes håp, for aldri har det vært så enkelt å skape revolusjonære endringer i verden som i dag. Med noen få taste trykk som «slutt å følge» og «slett app», kan du omvandle hele ditt liv, dine vaner, ditt handlingsmønster og dine relasjoner og starte en kjedereaksjon som dramatisk vil kunne påvirke klimaendringene i riktig retning. Bli med på denne revolusjonen du også og logg av.