Dagsavisen mener

Av, for og med folket

Norske statsråder har relativt lavt utdanningsnivå. Heldigvis.

Regjeringen Støre møtte folket på Slottsplassen høsten 2021. Norske statsråder har lavere utdanningsnivå enn det som er vanlig i utlandet. Heldigvis, mener Dagsavisen.
Regjeringen Støre møtte folket på Slottsplassen høsten 2021. Norske statsråder har lavere utdanningsnivå enn det som er vanlig i utlandet. Heldigvis, mener Dagsavisen.
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Norske statsråder har lavere utdanningsnivå enn sine kolleger i andre land. Av 126 land som forskere har undersøkt, ligger Norge, Danmark og Sverige helt på bunnen av statsråders utdanningsnivå, skriver nettavisa Khrono.

Det betyr at vi ligger i toppen av en annen og langt viktigere liste: Politisk representasjon. Det skal vi være stolte av. Jo mer politikerne ligner på befolkningen i stort, desto bedre er representasjonen.

Ingen skal være likere enn andre – heller ikke tidligere statsministere

Litt under 70 prosent av norske statsråder siden 1966 har hatt universitetsutdannelse, ifølge rangeringen, som baserer seg på et datainnsamlingsprosjekt ved Universitetet i Oslo. Det er høyere enn for befolkningen i sin helhet i samme periode, men gapet mellom folk og politiske ledere er langt mindre i Norge enn i mange andre land.

De høyest utdannede regjeringsmedlemmene finner forskerne i USA. Deretter følger søreuropeiske land. Nær 100 prosent av amerikanske regjeringsmedlemmer de siste 50 årene har universitetsutdannelse.

Tallene er et bevis på at vi i Norge ikke holder oss med en egen politisk klasse. Her hos oss kan vanlige folk få politisk innflytelse, ja sågar innta regjeringskontorene. Som Ap-legenden Trygve Bratteli skal ha sagt da han gikk inn i Finansdepartementet: «I denne bygningen kommer jeg bare inn som vaktmester eller statsråd».

Vi skal være stolte av denne tradisjonen, selv om tallene skjuler at mange norske toppolitikere går partiskolen i svært ung alder, og mister viktige år i arbeidslivet før de går inn i politikken.

Men det er grunn til å rope varsku nå. De siste årene har det blitt avdekket en rekke politiske skandaler. Det har vært Metoo-saker, juksing med reiseregninger og privilegier rundt gratis leiligheter. Det har vært habilitetsskandaler, aksjekjøp og tvil om integritet.

Kort sagt: Våre fremste folkevalgte er tatt med hånda dypt nede i honningkrukka. Slik kan det lett skapes et inntrykk av at det også hos oss er i ferd med å oppstå en politisk klasse, høyt hevet over vanlige folk.

Det inntrykket skal ikke få feste seg. I folkestyret Norge er den politiske ledelsen av, for og med folket. Ingen skal være likere enn andre – heller ikke tidligere statsministere.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS