Kommentar

Klimapolitisk fiasko

Arbeiderpartiet avslutter stortingsperioden med å avlyse den nasjonale klimadugnaden. Det er både uansvarlig og uklokt.

Etter valgseieren i 2021 erklærte Jonas Gahr Støre at han hadde sett sine to barnebarn i øynene og sagt at han skulle gjøre alt i sin makt for klimaet. Nå avsluttes stortingsperioden med en ren fallitterklæring, skriver Eivind Trædal.
Etter valgseieren i 2021 erklærte Jonas Gahr Støre at han hadde sett sine to barnebarn i øynene og sagt at han skulle gjøre alt i sin makt for klimaet. Nå avsluttes stortingsperioden med en ren fallitterklæring, skriver Eivind Trædal.
Eivind Trædal Forfatter og bystyrepolitiker i Oslo (MDG)
Publisert Sist oppdatert
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Om noen uker skal regjeringens ferske klimamelding behandles i Stortinget. Den største nyheten der, er at Arbeiderpartiet vil få flertall for å avlyse det norske klimamålet. De har knapt nok prøvd, og dermed heller ikke lyktes, i å finne nok utslippskutt til å redusere norske utslipp med 55 prosent innen 2030. I skrivende stund kollapser drømmen om et «bredt klimaforlik» på Stortinget. Venstre, MDG, SV og Senterpartiet har allerede trukket seg ut.

Å avlyse klimamål er nærmest blitt tradisjon i Norge, men dette er likevel oppsiktsvekkende. Etter valgseieren i 2021 erklærte Jonas Gahr Støre høytidelig at han hadde sett sine to barnebarn i øynene og sagt at han skulle gjøre alt i sin makt for klimaet. Han leverte også nye takter: Norge skulle endelig få et nasjonalt bindende klimamål. Klima og natur skulle være «rammene for all politikk». Nå avsluttes stortingsperioden med en ren fallitterklæring.

Norge er et nyrikt og uansvarlig land som konsekvent skulker dugnaden i borettslaget, eller til nøds sender au pairen.

Denne formen for fiasko er ganske uvanlig i vår del av verden. I vårt nabolag tar man klimapolitikken alvorlig. Norge er unntaket. Mens utslippene i Danmark har falt med 46 prosent siden 1990 og Sverige med nesten 40 prosent, viser de siste tallene ni prosent kutt i Norge. EU ligger også i rute til å nå sine klimamål. Og før du spør: nei, dette skyldes ikke at Norge allerede var så miljøvennlig i 1990 at vi ikke trengte å kutte utslippene våre. Norske klimautslipp per innbygger er på 7,1 tonn, mens Sverige ligger på 3,4 tonn, Danmark 4,6 og Finland 5,7. Norges treghet skyldes ikke at vi har manglet gode klimatiltak å gjennomføre. De siste ti årene har norske regjeringer bestilt og mottatt hundrevis av sider med utredninger og ekspertråd. Bare 13 prosent av anbefalingene har blitt gjennomført, ifølge en fersk gjennomgang av tenketanken Langsikt.

Årsaken er at vi er et oljeselskap med et land, mer enn et land med et oljeselskap. I den samme perioden vi skulle kutte utslipp, har vi satset på en storstilt utvidelse av olje- og gassproduksjonen. Toppen av oljeutvinningen ble nådd omtrent samtidig som vi skulle ha nådd det første klimamålet, i år 2000. Det røyk, det også.

I stedet for å være et foregangsland for klimaet har Norge eksportert milliarder av tonn CO2, og tjent oss rike på økende global oppvarming. Oljebransjen setter tempoet for det grønne skiftet her til lands. Et av de få store «klimatiltakene» som har blitt vedtatt på Stortinget denne våren har handlet om å utvide oljealderen ved å elektrifisere et anlegg for flytende gass i Finnmark.

Les også: Silicon Valley vil ha «fristat» på Grønland, skriver Cornelia Kristiansen

I fraværet av politisk vilje til å kutte norske utslipp, har vi utviklet en særegen norsk tenkemåte om klimapolitikk, som grovt sett kan sies å basere seg på to ideer. Den første er at det er alltid best å kutte utslipp på en «globalt kostnadseffektiv» måte. I utgangspunktet en fornuftig tanke. Helt til man innser at det billigste stedet å kutte alltid er i fattige land, mens de største utslippene skjer blant verdens rikeste. Det er altså et snedig argument for å betale et utviklingsland for å kutte utslipp for oss.

Regjeringen satser nå på å kjøpe «klimakvoter» som, inntil videre, ikke finnes. I praksis må en rekke utviklingsland finne fram til klimakutt som de kan gjennomføre, dokumentere og «selge» til oss. Hvis disse prosjektene skulle materialisere seg, så vil Norge i beste fall bruke titalls milliarder kroner på å oppgradere andre land, fremfor å omstille vår egen økonomi.

Den andre grunnideen i den dysfunksjonelle norske klimapolitikken er at det alltid er best å satse på ti fugler på taket, i form av nye og uprøvde teknologiske løsninger, heller enn én i hånda. Dette omtales i positive ordelag som «teknologioptimisme», men er først og fremst et utslag av demokratipessimisme. Politikerne tror ikke at de kan gjenvelges om de gjennomfører klimatiltak som kan påvirke folks livsstil, enten det er flyreiser, biff eller bilkjøring, så da håper de at ny teknologi kan løse problemene uten å plage noen.

Jonas Bals: En superspreder av russisk propaganda

Optimismen er større enn noensinne. Det må den være, fordi vi får stadig dårligere tid. En fersk gjennomgang fra klimaforskningssenteret Cicero på oppdrag fra WWF viser at halvparten av de største klimakuttene til Regjeringen er basert på teknologi som ikke er klar til bruk. Det er tydeligvis lettere å se for seg hydrogenfly enn at flere kan velge toget, og lettere å se for seg at vi kan suge CO2 ut fra lufta enn at flere kan spise vegetartaco.

Problemet er naturligvis at ny teknologi ofte blir dyrere og vanskeligere enn først antatt, eller kanskje ikke lykkes overhode. Det er bare å se på Stoltenbergs mislykkede «månelanding» i form av CO2-rensing på gasskraft, eller de mange løftene om elektriske fly og hyperloop. En annen risiko er at «tekno-fiksene» ikke adresserer de grunnleggende problemene, eller skaper nye problemer. Som da nordmenn ble oppmuntret til å kjøpe dieselbil og vi fikk farlig byluft, eller da elbilene begynte å utkonkurrere kollektivtransport i byene og skape mer kø og svevestøv.

Støre lovet et taktskifte i klimapolitikken for fire år siden. Mange velgere trodde ham. I stedet er vi nå tilbake til den samme dysfunksjonelle og ansvarsfraskrivende politikken som har gitt Norge til et annerledesland i det nordiske nabolaget. Et nyrikt og uansvarlig land som konsekvent skulker dugnaden i borettslaget, eller til nøds sender au pairen.

Dette kan bare endre seg den dagen Norge får en regjering og et stortingsflertall med høyere ambisjoner. Det kan vi heldigvis få til høsten. Miljøengasjerte nordmenn bør ta en kikk på behandlingen av klimameldingen i vår på Stortinget. De partiene som ønsker å avlyse den nasjonale klimadugnaden ved å nok en gang avlyse klimamålet, fortjener ikke en ny sjanse.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Eivind Trædal
Eivind Trædal
Forfatter og bystyrepolitiker i Oslo (MDG)
stortinget regjeringen politikk kommentar klima og miljø

  • Jordskjelv ryster Colombias hovedstad

    Et jordskjelv målt til styrke 6,6 har rystet Colombias hovedstad Bogota. Skadeomfanget er foreløpig uklart.

    Det tyske geoforskningsinstituttet GFZ har målt skjelvet søndag til 6,6. Skjelvet fant sted på 10 kilometers dybde. Det amerikanske jordskjelvsenteret USGS har målt skjelvet til 6,3 og opplyser at episenteret ligger 17 kilometer nordøst for Paratebueno i Colombia.

    Nyhetsbyrået AFP skriver at bygninger ristet og sirener ulte som følge av skjelvet, som fikk folk til å løpe ut i gatene i Bogota søndag morgen.

    (NTB)

  • Brann på Hankø Fjordhotell

    Nødetatene har rykket ut til en brann på Hankø Fjordhotell i Fredrikstad kommune. 41 personer er evakuert fra hotellet.

    Det brenner i et tak på hotellet, skrev Øst politidistrikt på politiloggen klokken 14.40. Taket skal være til hotellets spisesal, og det er åpne flammer.

    Klokken 14.46 skrev operasjonsleder Ronny Hellerud Samuelsen i politiloggen at bygget er evakuert og at ingen er skadet.

    – Vi er på vei dit nå, foreløpig kan jeg ikke si annet enn å bekrefte at vi har fått melding om en brann, sa vaktleder i Øst 110-sentralen til Fredriksstad Blad.

    Kort tid senere opplyser politiet at til sammen 41 personer er evakuert. Ingen er skadet.

    Brannvesenet er kommet fram til stedet og har iverksatt slukking, opplyser vaktleder Ole-Martin Isebakke ved Øst 110-sentral til NTB rett over klokken 15.

    – Vi gjør jobben for å begrense skaden så godt som mulig.

    Hotellet er fra 1877 og ligger på øya Hankø.

    (NTB)

  • Har slukket branntilløp i Oslo-bygård

    Nødetater har rykket ut til et kraftig branntilløp i en bygård på Grønland i Oslo.

    – Vi er i Urtegata etter melding om et kraftig branntilløp i en bygård. Urtegata stenges for trafikk mellom Lakkegata og Motzfeldts gate. Situasjonen er uavklart, skriver politiet i politiloggen.

    Det jobbes med å evakuere tilstøtende bygg, opplyses det.

    I en oppdatering klokken 13.45 skriver politiet at branntilløpet er slukket. Branntilløpet oppsto i et sykkelverksted i gården.

    Oslo 110-sentral bekrefter samtidig på X at brannmannskapene nå driver med utlufting.

    (NTB)

  • Styrtregn på Østlandet og Sørlandet

    Det er ventet styrtregn og fare for lyn flere steder på Østlandet søndag. I Sandefjord har de allerede fått en smak på uværet.

    I løpet av en time ble det registrert 30 lynnedslag i Sandefjord, opplyser meteorolog Elbjørg Moksnes til Sandefjords Blad søndag formiddag.

    – Været kan nok vare utover ettermiddagen. Det har egentlig så vidt startet, sier hun til lokalavisa.

    Til VG sier Moxnes at det ikke er uventet at det kan komme litt hagl også, slik det allerede har gjort i Sandefjord.

    – Det er typisk i bygeskyer, sier hun.

    Meteorologisk institutt sendte lørdag ut gult farevarsel for styrtregn for deler av Østlandet og Sørlandet for søndag ettermiddag og kveld.

    – Det er store lokale variasjoner i intensitet og mengde, og været kan endres raskt, heter det i varselet på Yr.no.

    Det advares om fare for vannskader og lokalt vanskelige kjøreforhold grunnet overvann.

    – Det er fare for overvann i tettbygde områder, og vann som trenger inn i kjellere. Fare for lokale oversvømmelser, bekke- og elveløpsendringer, jord- og flomskred der de kraftigste regnbygene treffer. Vurder å rense stikkrenner og avløp slik at vannet kan renne unna, oppfordrer meteorologene.

    (NTB)

  • 100 millioner til havsatsinger

    I forbindelse med havkonferansen i Nice i Frankrike, gir Norge 100 millioner kroner til satsinger som jobber for å beskytte sårbare områder i havet.

    80 millioner går til satsingen Blue Action Fund, som jobber med å beskytte sårbare kyst- og havområder og for å forbedre levevilkårene og matsikkerheten i kystsamfunn, heter det i en pressemelding fra regjeringen.

    Samtidig går 20 millioner til det globale fondet for korallrev.

    Det var utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) som kunngjorde bevilgningene på et forum for havøkonomi i Monaco søndag, samme dag som havkonferansen i Nice åpner.

    – For å beskytte havet som helhet må vi starte med å beskytte de viktigste områdene. Sunne korallrev, mangroveskoger og økosystemer ved kysten er hjertet av sjølivet, sier Aukrust.

    Med de 80 millionene som ble kunngjort søndag, gir Norge til sammen 200 millioner til Blue Action Fund i perioden 2021-2028, ifølge regjeringen.

    (NTB)

  • Sender døde soldater til grensen

    Tog med likene av ukrainske soldater skal kjøre mot grensen til Ukraina søndag, sier en generalløytnant i det russiske militæret ifølge statlige medier.

    Det kan imidlertid være at overleveringen av likene til Ukraina ikke skjer før i neste uke, sier generalløytnant Aleksander Zorin ifølge det statlige nyhetsbyrået Tass i Russland.

    Lørdag anklaget Russland Ukraina for å ikke møte opp til en planlagt fangeutveksling av krigsfanger mellom de to landene.

    Russland skal etter planen levere tilbake likene av 6000 drepte ukrainske soldater.

    Ukraina avviste påstanden, og sa at det ikke var avtalt noen dato for overlevering av likene, og at en navneliste fra Russland ikke stemte med de avtalte vilkårene for utvekslingene.

    (NTB)

  • Tilhengervelt på E16

    En personbil som mistet en tilhenger på E16 ved Flåm i Aurland skaper trafikale problemer på stedet.

    På tilhengeren sto det en annen bil på planet, og den sperrer nå deler av veibanen, opplyser Vest politidistrikt.

    Ulykken skjedde øst for Fretheimstunnelen i Flåm, og trafikken dirigeres manuelt forbi stedet.

    Vegtrafikksentralen vest opplyser at veien kan bli stengt på et senere tidspunkt.

    Politiet fikk beskjed om ulykken klokken 9.50 søndag morgen.

    (NTB)

  • Brann i historisk skolebygg

    Natt til søndag brant det i en eldre skolebygning ved Dal skole i Eidsvoll.

    Bygningen er fra rundt 1860 og et av kommunens eldste bygg.

    – Vi har startet taktisk og teknisk etterforskning, og saken ligger nå hos etterforskning.

    Det er mistanke om at brannen er påsatt, sier operasjonsleder Melissa Krag i Øst politidistrikt til Romerikes Blad.

    Bygget er et gammelt skolehus som ikke lenger er i bruk.

    Under andre verdenskrig ble det brukt som av den tyske okkupasjonsmakten som hadde en fangeleir for russiske krigsfanger på stedet, ifølge Eidsvoll Ullensaker Blad.

    Politiet meldte først om brannen klokken 3.41 natt til søndag, og ved halv fem-tiden var den slukket.

    Bygget fikk store skader.

    (NTB)

  • To alvorlig skadet i båtulykke

    To personer er fraktet til sykehus med alvorlige skader etter en båtulykke i Porsgrunn i Telemark.

    – Båten skal ha truffet et broelement og en person havnet i vannet, opplyser operasjonsleder Roger Aaser i Sørøst politidistrikt på politiloggen.

    Det var to personer i båten. Begge ble fraktet til traumemottaket ved sykehuset.

    – Begge er regnet som alvorlig skadet, sier Aaser til NRK.

    Politiet fikk melding om hendelsen klokken 0.50 natt til søndag.

    (©NTB)

  • Russere: Tyskland det mest fiendtlige landet

    Russere anser Tyskland som det mest fiendtlige landet overfor Russland, viser en ny undersøkelse.

    I en ny undersøkelse gjort av det uavhengige Moskva-baserte meningsmålingsinstituttet Levada, svarer 55 prosent at Tyskland er den mest uvennlige staten.

    Det er en økning på 40 prosentpoeng siden 2020. Tyskland har møtt økende kritikk fra russiske myndigheter, spesielt på grunn av landets våpenleveranser til Ukraina.

    Storbritannia er nummer to på listen med 49 prosent, mens Ukraina får 43 prosent og er på tredjeplass.

    Bare 40 prosent av russerne mener USA er det mest fiendtlige landet overfor Russland, som er ned fra 76 prosent i fjor. USA har hatt førsteplassen i to tiår. Endringen tilskrives bedre russisk-amerikanske relasjoner under USAs president Donald Trump, ifølge instituttet.

    Når russere blir spurt om hvilke land som har de vennligste relasjonene med Russland, topper Belarus listen, med 80 prosent av respondentene. Deretter følger Kina med 66 prosent, mens Kasakhstan ble rangerte som nummer tre med 36 prosent.

    (NTB)

Portrett

Siste fra Nye takter

Powered by Labrador CMS