Nå på tirsdag, nittende november, er det igjen den internasjonale mannsdagen. Så la oss prate litt om menn.
I fjor skrev jeg om hvordan menn prater sammen, om vennskap mellom menn, og om å prøve å møte hverandre ansikt-til-ansikt. I år vil jeg heller fokusere litt på hvordan vi som samfunn prater om menn og gutter. Da må vi først, dessverre, innom valget i USA.
Vi trenger ikke la Donald Trumps visjon for menn vinne her hjemme også.
På forhånd var det spådd et historisk stort gap mellom stemmegivningen til menn og kvinner, og det inntrykket ble forsterket inn mot valget av en Trump-valgkamp som i stadig større grad fremsto kvinnefiendtlig. Men sånn gikk det ikke.
Riktignok vant Harris flere stemmer fra kvinner og Trump flere stemmer fra menn, men forskjellen var for eksempel mindre enn den var da Joe Biden slo Trump i 2020. Faktisk har flertallet av kvinner i USA stemt på demokratene i hvert eneste valg siden 1996, og forskjellen denne gangen var langt fra oppsiktsvekkende.
Det som derimot var oppsiktsvekkende var den ekstreme forskjellen mellom de to valgkampenes syn på maskulinitet og maskuline verdier. Særlig tydelig var forskjellen når man hørte på visepresidentkandidatene. Mens JD Vance var opptatt av å kritisere og latterliggjøre barnløse kvinner, valgte Tim Walz en mer positiv strategi. På et valgkampmøte ga han følgende råd til menn:
«Omgi deg med smarte kvinner, og hør på dem, så kommer ting til å ordne seg». Kontrasten til ytre høyre-slagord som «Your body, my choice» kunne ikke vært større.
Les også: Det blir mindre sirkus med Donald Trump nå – og mye farligere
Det er mye å bekymre seg for etter akkurat dette valget, og jeg tror absolutt en av de tingene er at det var en seier for en maskulinitet som føler den må gå på bekostning av kvinner.
Ideen om at bedring for menn må gå på bekostning av kvinner er overalt, både implisitt og eksplisitt. Vi ser den i ønsker om at kvinner må senke forventningene sine til menn slik at flere menn skal få kjærester og barn. Vi ser den i den stadig mer utbredte oppfatningen om at likestilling og kvinnekamp er et nullsumspill som går ut over gutter og menn. Og ikke minst ser vi den hos de som liksom skal være mannlige forbilder for tida.
Anklagede menneskehandlere som Andrew Tate eller sjarlataner som Jordan Peterson er kroneksempler noe psykologspesialist Kim Edgar Karlsen beskrev i forbindelse med fremleggelsen av Mannsutvalgets rapport i vår:
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
«I den grad vi for tiden har en levende mannsdebatt, er også den mest drevet av «motstemmer», som synes likestillingen nå har gått for langt på menns bekostning. Diskusjonene handler forbausende mye om kvinner og egentlig fint lite om menn. Dermed blir de også svært polariserte».
Ikke bare blir diskusjonene polariserte, men blir de ikke også litt nedlatende? For meg bærer de i hvert fall preg av å tro unge menn ikke egentlig kan klare seg i en likestilt verden, og det tror jeg rett og slett ikke stemmer.
Forfatteren Sylo Taraku skriver i Aftenposten denne uka om at venstresiden har forlatt menn, og mener vi ser en utvikling som er en motreaksjon mot en politisk korrekt kultur og et trangt ytringsrom. (En liten avstikker her: Det sies veldig ofte at unge menn er redde for å ytre seg, det presiseres veldig sjeldent hvilke ytringer de har lyst til å komme med, men ikke tør. Tar gjerne imot noen eksempler i den offentlige debatten.)
Les også: Jo Moen Bredeveien sliter med å finne sjarmen med skjermen
Første steg på en løsning, hevder Taraku, er å «unngå paternalisering og behandle dem med respekt». Jeg vil hevde at det også innebærer å stille krav. Å ikke bortforklare og unnskylde problematiske holdninger eller oppførsel, men å faktisk utfordre dem. Jeg har nok tro på gutter og menn til å tenke at de faktisk kan tilpasse seg både en moderne verden og en moderne maskulinitet, uten at de trenger å verken dulles med eller at kvinner skal senke sine forventninger til dem.
Det er også viktig å ikke svartmale. Ingen debatter blir gode hvis man ikke har fakta i bunn. Ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå er det faktisk sånn at unge mennesker oppgir økende livskvalitet, og at økninga er størst blant unge menn. Vi skal ta bekymringene til menn og gutter på alvor, men som i mange andre saker betyr det også at vi ikke skal overspille dem eller prøve å utnytte dem for egen politisk eller økonomiske gevinst.
Vi må ta gutter og menn på alvor. Derfor bør vi prøve å gi dem gode forbilder, og ikke minst en faktabasert og saklig mannedebatt som ikke prøver å være en motreaksjon til feminisme. På samme måte som flere rettigheter for kvinner ikke er et angrep på menn, så kan ikke en diskusjon om hvordan man gjør livet bedre for menn og gutter starte som et angrep på kvinner.
Donald Trump vant valget i USA. Det er ikke dermed sagt at hans visjon for menn må vinne her hjemme også.
Les flere kommentarer av Magnus Forsberg
Les kommentar: Donald Trump er på god vei mot en politistat
Les kommentar: Høyrebølgen har passert høyvannsmerket
