Dagsavisens ferske måling er av det kjedelige slaget. Ingen store utslag, ingen tabloid-vennlige brå vindkast som kan gi oss bladfyker muligheten for å finne fram krigstypene. Bare en iskald, presis beskrivelse av norsk politisk virkelighet.
Men vår ferske måling er ikke mindre dramatisk av den grunn, for i all sin nøkternhet forteller den om en sakte, men ubønnhørlig dreining til høyre. Mot ytre høyre. I landet som for tre år siden ga norsk venstreside det tydeligste mandatet noensinne.
Målingen er oppsiktsvekkende lik det som er snittet av norske meningsmålinger så langt i november. Det skiller bare desimaler. Det samme kan sies om forskjellen på landets to største partier, Høyre og Fremskrittspartiet. Erna Solbergs parti er bare så vidt større enn Sylvi Listhaugs. På enkeltmålinger er Listhaug nå forbi og leder Norges største parti.
Gunstig for regjeringen å la Solberg og Listhaug stå for showet
Det er et tegn i tida. Og de to partiene er heller ikke mange desimalene unna å få rent flertall. Ser man på den globale utviklingen, er det større grunn til å tro på at høyrebølgen vil tilta i styrke enn at regjeringspartiene og venstresida skal finne ny energi og vinne over tvilerne fram til valget i september neste år. De norske høyrepartiene har et betydelig grep om unge velgere. Regjeringen sliter også med det som har vist seg å være en global trend: Sittende regjeringer kastes utålmodig ved første anledning i naiv tro på at realitetene endres med nye ledere.
Det er bare gått en uke siden Donald Trumps høyreradikale parti vant valget i USA. Det har vært nedslående dager. Signalene fra Trump-leiren om politiske intensjoner og valg av mannskap til regjering, er mildt sagt dypt urovekkende. Det er dessverre ingen grunn til å tro at det som gir næring til stormen fra høyre − opplevd økonomisk og sikkerhetspolitisk utrygghet − vil bli mindre potent det neste året. Det gjelder like mye her som der.
Les også: Økonomien avgjorde det amerikanske valget. Vi er heldigvis bedre rustet enn USA, skriver Hannah Gitmark
Men den norske høyrebølgen virker likevel å være mettet. Både Fremskrittspartiet og Høyre går litt tilbake i november. Frp kan meget gjerne bli Norges største parti neste høst, men oppslutningen skjer på bekostning av Høyre, som gjør en av sine dårligste målinger siden valget i 2021 og som har vært på nedadgående siden partiet cruiset godt oppe på 30-tallet seint 2022 og langt inn i 2023. I mars 2023 var Høyre tre ganger så stort som Frp.
Den samlede oppslutningen for de to høyrepartiene er på 43,7 prosent nå i november, men den var høyere i september, og nådde sitt toppunkt med 45,8 for et halvt år siden. Listhaug har forsynt seg grovt av Solbergs folk, og en av fem Høyre-velgere sier at de nå vil stemme Frp. Samtidig er Frp rimelig fullmobilisert. Skal de vokse videre, må det hentes Høyre-velgere.
Hva betyr dette? At Sylvi Listhaug blir statsminister? Det er fortsatt høyst usannsynlig. For det første vil Solberg ha støtte fra potensielle samarbeidspartnere i Venstre og KrF, som begge vil motsette seg en Frp-ledet regjering. Å svelge Frp er tungt, å svelge både Frp og Listhaug er knapt til å få ned. Enn så lenge er Høyre også fortsatt landets største parti, og dronning Erna er fortsatt ikke blitt brukt fullt i spillet. Og utsikter til Listhaug som statsminister og Frp som største parti, vil garantert mobilisere.
For Arbeiderpartiet er målingen et stabilt sideleie. Statsminister Jonas Gahr Støres parti har vaket mellom 18 og 20 prosent de siste par årene. Og 18,7 denne måneden kunne vært verre, faktisk, gitt bråket rundt skolenedleggelsene i Innlandet. Det taler et tydelig språk om at partiet ligger bunnfast på eget grunnfjell. Det kan bare gå én vei, og partiet har 25 prosent av tidligere velgere på gjerdet.
Maktkampen på høyresida er gode nyheter for regjeringen, som vil kunne kjøre hardt på å sette de to høyrepartiene opp mot hverandre. Dette kan være muligheten Arbeiderpartiet og regjeringen har lett etter. Når egen politikk, som det er mye av, ikke får fotfeste i medier eller befolkning, kan knivingen mellom Høyre og Frp skape en helt ny medial dynamikk.
Det kan være gunstig for regjeringen å kunne gå av scenen, komme seg ut av flomlyset og sette seg stille i den berømte båten, og la Solberg og Listhaug stå for showet. La Frp og Høyre, og Venstre som nå er et mektig vippeparti, stille mot hverandre i NRKs studioer, og selv si nei til å bidra til å kringkaste interne kamper på venstresida. Hvis Arbeiderpartiet lykkes med å skape Listhaug-frykt og så tvil om bærekraften til en regjeringskoalisjon på høyresida − mange vil jo mene at det gikk spektakulært dårlig sist − kan det fort være hovedveien til gjenvalg.
Les også: Vinteren kommer. Snart vil både du og regjeringen være opptatt av strømprisen igjen, skriver Jo Moen Bredeveien
Hvis Arbeiderpartiet parallelt klarer å synliggjøre, og her bør det være lekser å lære fra Kamala Harris’ taperkampanje i USA, hva høyresidas politikk betyr for folk flest − flere gode kort å spille bare fra de siste dagenes angrep på fagforeningsfradrag og sykelønnsordning − kan det være mulig å komme på offensiven i tide til valget.
Samtidig kan Støre krysse fingrene for at den norske misnøyen avtar utover våren og sommeren. For selv om regjeringens håp ikke slår til om at forløsende rentekutt skal løfte regjeringsprosjektet, er det likevel lenge siden strømpriskrise, rentepanikk, valutasorg og dyrtid. Situasjonen er tross alt stabil. Ting vil kunne «gå seg til» enda mer og aksepteres som en ny normal, og da vil kanskje de mange velgerne i Norge som rastløst er på vei fram og tilbake mellom partiene, se hvilke resultater regjeringen har å vise til. Og tenke at alternativet tross alt er verre.
Se målingen: Høyre-velgerne rømmer til Frp
