– Årsaken er enkel. Putin ønsker ikke at Xi Jinping skal bli jaget inn i et bomberom midt under Putins store parade, innleder Mark Galeotti til Dagsavisen.
Briten, som regnes som en av verdens ledende eksperter på sikkerhetspolitikk, har Russland som spesialfelt. Han har i tillegg skrevet bøker som «Putin’s Wars» og «A Short History of Russia».
Han viser til Vladimir Putins kunngjøring mandag, om at Kreml kommer til å erklære våpenhvile mellom Russland og Ukraina fra 8. til 11. mai for å markere 80-årsdagen for seieren i 2. verdenskrig.
Blant dem som har meldt sin ankomst til den store militærparaden i Moskva 9. mai, er Kinas president Xi Jinping og Brasils president Lula da Silva.
Frykter Ukraina
Putin hevder at våpenhvileerklæringen er basert på «humanitære hensyn», mens andre talspersoner for Kreml sier at det er en handling av respekt for de falne i det de kaller den store patriotiske krigen, forklarer Galeotti.
Men sannheten er altså en annen, slik eksperten ser det. Han sier Putin er livredd for at Ukraina skal sabotere den store dagen.
– Selv om det vil være et massivt sikkerhetsoppbud, vil Putin for enhver pris unngå «rain on his parade» – bokstavelig talt, sier Galeotti.
Det engelske uttrykket «to rain on someone’s parade» viser til noen som spolerer eller forpurrer en annens plan eller feiring. Og Russland-eksperten konstaterer hvorfor dette gjelder for Putin 9. mai:
– Han vil ikke at det skal regne ukrainske droner eller raketter over Moskva.
Galeotti tror uansett ikke Ukraina har et ønske eller tanker om å angripe en slik parade. Men for Putin handler det om å sikre at paradedagen skal passere uten pinlige hendelser, noe briten også skriver om i et innlegg i tidsskriftet The Spectator.
– Og Putin vet at ukrainerne har langt større kapasiteter nå enn tidligere, for eksempel når det gjelder langtrekkende droner, påpeker briten til Dagsavisen.
Putins «manipulasjon»
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har uttalt seg kritisk til Putins plan.
– Nå er det et nytt forsøk på manipulasjon: Av en eller annen grunn må alle vente fram til 8. mai og bare da legge ned våpnene for å garantere stillhet, sa Zelenskyj nylig.
EUs utenrikssjef Kaja Kallas har advart EUs ledere mot å være til stede under den store militærparaden på Den røde plass. Putins og Kremls talsmann Dmitrij Peskov har reagert på det han omtaler som Kallas «krasse uttalelse» og har hevder at neppe alle EU-land deler hennes syn, ifølge NTB.
Russlands historikk når det gjelder å overholde egne våpenhviler i denne krigen gir neppe håp om at selv disse tre dagene vil forløpe uten hendelser, ifølge Mark Galeotti.
Eksperten viser til at Russland for eksempel også erklærte ensidig våpenhvile i påsken, en våpenhvile som ifølge Ukraina ble brutt nesten 3000 ganger.
Men det ferske utspillet er etter britens syn et klart tegn på at Putin er klar over at Kyiv har større muligheter til å sette ham i forlegenhet på akkurat denne dagen.
Ukrainas president Zelenskyj har på sin side tatt til orde for en våpenhvile som varer i minst 30 dager.
– Putin motsetter seg en 30 dager lang våpenhvile. For når skytingen i så fall stopper, kan Ukraina ganske raskt avlaste troppene sine, men også få verdifull tid til minelegging og produksjon av droner, for eksempel. Man rekker ganske mye av det på den tiden, sier Mark Galeotti.
Har du sett denne? – Trumps avtale er forferdelig. Ukraina bør likevel si ja
Les også: Putins 25 år ved makten: – Har styrt Russland som en mafiaboss
Les også: Russland-ekspert: – Putin kommer aldri til å gi det fra seg
---
Fakta om Vladimir Putin
- Vladimir Vladimirovitsj Putin ble født i Leningrad, nå St. Petersburg, 7. oktober 1952.
- Tidligere KGB-agent. I 1998 ble han sjef for den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
- Ble i 1999 utnevnt til statsminister av president Boris Jeltsin. Da Jeltsin uventet gikk av 31. desember 1999, ble Putin fungerende president.
- Ble formelt valgt til vervet i mars 2000 og gjenvalgt for en ny fireårsperiode i mars 2004.
- I mai 2008 ble han statsminister under president Dmitrij Medvedev. Russisk grunnlov slår fast at presidenter ikke kan sitte i mer enn to perioder på rad.
- I mars 2012 ble han igjen valgt til president for seks nye år.
- 18. mars 2018 ble han gjenvalgt for en ny seksårsperiode med nesten 77 prosent av stemmene.
- 1. juli 2020 ble det holdt en folkeavstemning om endringer i den russiske grunnloven som kan gjøre det mulig for Putin å beholde makten helt til 2036. Endringene ble stemt fram tross store demonstrasjoner. Putin ble gjenvalgt som president i mars 2024.
- Under Putins lederskap har Russland ifølge flere internasjonale organisasjoner opplevd demokratisk tilbakegang.
(Kilder: NTB, AFP)
---
