På morgenkvisten 1. desember satte Mímir Kristjánsson, Rødt-politiker på Stortinget og en av de mest hyperaktive skikkelsene i norsk offentlighet, seg ned foran datamaskinen si og publiserte en melding som vil plage regjeringen like til jul og trolig helt til påske:
«Jeg trenger hjelp med å overbevise kollegene mine på Stortinget om hvor dårlig det står til med landet de styrer. Derfor har jeg opprettet denne gruppa».
Folk trenger hjelp, og når staten ikke bidrar med nok, får private trå til.
Gruppa han skriver om finnes på Facebook og heter «Redd jula for vanlige folk!». Jula er på vei, skriver Kristjánsson i velkomstteksten. «Aldri har så mange gruet seg til jul. Når prisene på strøm og bolig løper løpsk og folk mangler penger til å sette mat på bordet – hvordan skal de da få råd til å feire jul?».
Gruppa gikk live klokka 08.24 torsdag morgen. Klokka 09.34 hadde den over 300 medlemmer. Når dette skrives fredag etter lunsj, har 2.631 nordmenn meldt seg inn. Når dette leses en gang i helga, er tallet mye høyere.
En Aftenposten-journalist er allerede inne og fisker etter sterke historier fra virkeligheten. Flere kolleger vil følge etter. Det er da også noe av poenget, ifølge Kristjánsson: Historiene folk flest forteller, skal ut i offentligheten, til journalister og politikere.
Julefortellingene folk deler i gruppa er vond lesing. Her finnes historier lik dem Fredrik Solvang har vist oss på NRKs Debatten de siste ukene – men det er så mange flere av dem.
Et anonymt gruppemedlem spør: «Er det noen som har mulighet til å hjelpe meg og mine barn? Skyldig husleie, strøm, tomt juletre og kjøleskap». Tone er minsteufør, men med en «liten tilleggsutbetaling», så ting går normalt rundt på et vis. Helt fram til de siste tre månedene. Marianne er enslig forsørger og selger nå huset hun har eid i 21 år. Rentene og strømprisen gjør at det ikke går lenger.
Og Kristjánsson svarer. «Det burde jo virkelig ikke være nødvendig i et samfunn som vårt…», «Helt håpløst!», og «Håper virkelig du får hjelp!».
Der regjeringen ikke klarer å kommunisere skikkelig og sliter med å møte dem som sliter i øyehøyde, lover Kristjánsson at han skal svare på alle innlegg
Han roser Sean som vil bidra med 2.000 kroner til åtte utvalgte, roser initiativet til Ustedalen hotell som gir bort et fullt dekket romjulsopphold til tre enslige forsørgere og takker rogalendingen som ber den som føler seg kallet om å sende en privat melding for å søke om 2.000 kroner i privat støtte.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Det var vanskelig å kalle Mímir Kristjánsson en streng marxist fra før. Han jobber knallhardt for å være «en folkets helt», som Kristjánsson selv kalte Jon Michelet i fjorårets biografi. En Champion of the People, som det heter i utlandet.
Nå har han blitt mannen som kobler giverglade med trengende. Selv om det nok gjør vondt i hans radikale hjerte å bidra til privat veldedighet, og til at noen «verdig trengende» skal få almisser og smuler fra langbordet med krystallglass og kuverter i sølv som vi andre pynter til jul.
Det får så være, sier han selv til denne bladfyken. Det får være måte på å være en Grinch i en tung førjulstid. Folk trenger hjelp, og når staten ikke bidrar med nok, får private trå til.
[ Lars West Johnsen: Fattigdommen skal reduseres. Men først må vi hegne om middelklassens privilegier ]
Det er ikke (den eneste) intensjonen bak gruppa, men det er like fullt ingen tvil om at historiene som fortelles vil plage Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi har smykket oss med en velferdsstat for alle i Norge. Nå, på sosialdemokratisk vakt, fortelles historier om hvordan det offentlige må be private velgjørere om hjelp for å sørge for at folk har mat til jul.
Kristjánsson stikker fingeren der det gjør som vondest for regjeringen for folk flest. Det rakner for mange, og regjeringen svarer med advarsler om inflasjonsfare og renteøkninger. For å gjøre vondt verre: Der regjeringen ikke klarer å kommunisere skikkelig og sliter med å møte dem som sliter i øyehøyde, lover Kristjánsson at han skal svare på alle innlegg.
Han innrømmer at omfanget kan bli så stort etter hvert at han allerede har bedt partikameratene på Stortinget om å bidra til at alle skal få en anerkjennelse etter å ha fortalt historien sin. Det er nok en klok vurdering.
Det er all grunn til å se for seg at den norske fattigdommen vil plage regjeringen lenge. Mímir Kristjánsson vil i alle fall gjøre sitt til at regjeringens førjulstid vil preges av julens ånder som skal tvinge den tilbake på den rette sti.
[ Eirik Hoff Lysholm: Er det egentlig bare en jobb? ]
[ Kjell Werner: Norge har gode muligheter til å bli en stor aktør på havvind ]
