Jo Moen Bredeveien

I Jonas Bals sin bok «Streik!» blir vi minnet på at det er fagbevegelsens styrke som har bygd det norske samfunnet. Og at den makten ikke er mye verdt uten den ultimate trusselen arbeidsfolk har, riset bak speilet: Streiken.

Energifattigdom er i ferd med å bli et etablert begrep i mange land i Europa. Det er faktisk ikke til å leve med. Det blir ikke noe grønt skifte om det påføres folk ovenfra og driver flere av oss ut i fattigdom.

Det eneste som var helt sikkert i forkant av valget, var at vi medienisser ville ta grundig feil.

Uansett hva andre måtte fortelle deg: Trygve Slagsvold Vedum er valgets store vinner. Og kanskje landets mektigste politiker.

Rødt over sperregrensa. To partier til venstre for Ap på Stortinget. Det er politisk historie.

Det er ikke vanskelig å finne gode grunner til at landets neste regjering burde ha et sterkt Senterpartiet som balanserende faktor.

Senterpartiet føler seg dårlig behandlet av mediene. Og det var ikke langt unna at vi pressefolk ødela en solfylt dag på vestlandet.

Hvorfor skal ikke det tredje største partiet i kongeriket stille med sin egen statsministerkandidat?

Senterpartiet opplever plutselig en nedtur på meningsmålingene. Er det spøkelset fra 1997 som spøker igjen?

Man skal jo helst lære av naboens tabber. Venstresiden bør takke nei til flørten fra Venstre.

115.000 barn vokser opp i fattigdom i Norge. Hvordan lever de fattige? Det viser den ferske boka «Vi, dei fattige» oss.

Med en måned igjen til valget, viser velgerne det helt tydelig: Vi har har fått nok av Civitas visjon for Norge. Den ligner slett ikke på det den norske befolkningen ønsker.

Kulturforskjellene mellom SV og Senterpartiet bidrar til at et rødgrønt prosjekt er i det blå.

Luado betyr «leid» på verdensspråket esperanto. Kan det også bety «i tråd med den norske modellen» på norsk?