Onsdag tok vi farvel med vår legendariske fotograf Mimsy Møller i Dagsavisens lokaler. Selv om det var en spesiell dag for henne som ble pensjonist etter et langt yrkesliv i avisa, var det jaggu veldig spesielt for oss også. Ingen fotografer har siden oppstarten i 1884 tatt flere bilder for Dagsavisen, tidligere Arbeiderbladet, Social-Demokraten og Vort Arbeide, enn Mimsy. Vi sto samlet og tørket våte øyne sammen med Mimsy, og tenkte over et yrkesliv som har satt synlige avtrykk etter seg i spaltene og i fotoarkivet vårt.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/MZZ4EPBPDNDZDIHJIZSGOKU7IA.jpeg)
Da Mimsy for tre måneder siden leverte den skriftlige bekreftelsen på at hun ville avgå da hun fylte 67 år, var det nok også den oppsigelsen som har gjort størst inntrykk på meg personlig. Hun kom hjem til meg for å overlevere den skriftlig, og den lille samtalen vi hadde gjorde meg rørt. Mimsy sa at hun ikke hadde trodd at avisa skulle leve til hun ble pensjonist, og at hun var glad for at den hadde gjort det. Hun sa at hun den siste tiden har hatt noen av sine fineste år på jobb. Jeg fikk sagt at det er takket være folk som henne at vi sammen har fått til det umulige. Etterpå kjente jeg på at alt slitet for å holde avisa flytende, egentlig mot alle odds, har vært verdt det.
[ «God fredag»: Da Mimsy kom hjem til meg med oppsigelsen sin ]
At vår legendariske fotografs avskjed skjedde akkurat denne uka, gjorde kakespisingen i redaksjonen enda mer spesiell. Forrige fredag fikk vi nemlig beskjed om at vi i inneværende år må takle et overraskende pressestøttekutt på 6,3 millioner kroner. Det har dessverre ført til en rekke mindre hyggelige møter i redaksjonen.
Når en sånn pressestøttesmell kommer som en overraskelse på toppen av en tøff aviskrig i Oslo, galopperende priser for trykk og distribusjon etter Ukraina-krigen og skuffelsen over at Schibsted har stanset en annonseavtale som ville gitt oss minimum åtte millioner kroner i 2022, var vi nemlig nødt til å varsle at det igjen er behov for tiltak i Dagsavisen og våre utgaver i andre byer.
Det vi driver med er tross alt mer enn en jobb – vi har et viktig oppdrag.
Nå er vi inne i hastige utredninger rundt hvilken frekvens vi kan ha for distribusjon av avis på papir, og det er dessverre ikke til å unngå at vi må bli færre ansatte i 2023 enn vi har vært i år. Likevel har vi fått til noe fantastisk sammen de siste årene. En døende papiravis er blitt endret til en av Norges største digitale aviser. Hver dag ønsker vi å skrive historier om og for de menneskene vi er til for, og det har vi tenkt å fortsette med. For det vi driver med er tross alt mer enn en jobb – vi har et viktig oppdrag. God fredag!
[ Lysbakken ut mot Ap: – Denne arbeidslinjen har blitt en fattigdomslinje ]
[ Da Nav så at «Lars» hadde fått etterbetalt bostøtte, stoppet de utbetalingene ]