«At DNA-et er avsatt av en blodig finger eller håndavtrykk, vil bli stående igjen som en ren spekulasjon». Sitatet tilhører Stian Bråstein, forsvarer for Johny Vassbakk (52), den tiltalte for drapet på 17 år gamle Birgitte Tengs på Karmøy natt til 6. mai 1995.
Mediene presenterer forsvarernes spekulative teorier som like plausible som aktoratets sterke bevis
Sammen med Stian Kristensen utgjør Bråstein et offensivt forsvarerteam for Vassbakk i den pågående rettssaken i Haugesund, nærmest applaudert fram av ledende krimreportere fra VG og TV 2. For det er nye tider, nå er det aktoratet som er under angrep. På begynnelsen av 2000-tallet ble Viggo Kristiansen utsatt for en massiv forhåndsdømming i Baneheia-saken. Selv etter at påstanden om at det fantes DNA-bevis for to gjerningsmenn var behørig parkert, løftet ikke pressen en finger. Det er bra man er mer på vakt nå.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/5IG6RCLW2BCKNB4T7IOWVU7F6E.jpg)
Og skal man først rapportere skjevt, så heller da i den tiltaltes favør. Men det er likevel best å forholde seg til fakta. På Birgittes strømpebukse er det funnet en mutert y-profil med treff på tiltalte i 26 av 26 markører. I Baneheia-saken hadde man et treff i én markør som passet med 54,6 prosent av den norske mannlige befolkningen, deriblant Kristiansen. Enkelt sagt: DNA-et i Baneheia kunne matche hvem som helst. DNA-et i Birgitte-saken matcher kun Vassbakk.
Men først noen forhold som forsvarerne og aktoratet synes å være helt enige om:
- DNA-funnet fire centimeter under linningen på Birgittes strømpebukse tilhører Vassbakk.
- Dette DNA-funnet er det eneste som kan føre til en fellende dom.
- De mange tabbene under den opprinnelige etterforskningen gjør det umulig å få saken fullstendig opplyst.
Stridens kjerne er hvorvidt Vassbakks DNA havnet på Birgittes strømpebukse før, i forbindelse med eller etter ugjerningen. Hvordan dekkes dette av ledende medier? TV 2, som har gjort en strålende jobb i Baneheia-saken, hadde nå disse fire overskriftene de fire første rettsdagene i Haugaland og Sunnhordland tingrett:
«Aktor: Dette er fetterens rolle i saken mot Vassbakk». «Forsvarer om hovedbeviset: «Ren spekulasjon». «Slik skal de få Johny Vassbakk frikjent». «Anonymt brev: – Støtter opp om teorien om DNA-oversmitte».
[ Kjell Werner: Vent med stridsvogner ]
Man vil få et noe mer nyansert bilde om man leser mer enn overskriftene, men det etterlatte inntrykket er at Johny Vassbakk bør frifinnes. Også VGs «Krimpodden» rapporterer om «jevn match» i tingretten. Etter forsvarernes innledningsprosedyre spilte VG inn podkastepisoden «Høvlet ned DNA-funnet», med søkelys på forsvarernes teorier om at DNA-et var avsatt før eller etter drapet på Birgitte. De snakket om hvordan Birgitte Tengs og Johny Vassbakks veier kunne krysses, hvordan de har levd i et «ganske lukka samfunn» og om «sedler som kunne ha DNA».
Med andre ord: Vassbakk kunne ha avsatt sitt DNA på Birgittes strømpebukse fordi hun tok imot en seddel han hadde handlet med. Plausibelt? Nei. Sannsynligheten for slik oversmitte er minimal, men at det også «tilfeldigvis» skulle ramme øyas fra før av mest opplagte mistenkte, er en hinsides luftig teori. Karmøy er ikke et «lukka samfunn». Det bor 40.000 mennesker der.
Men Vassbakks forsvarere er naturligvis i sin fulle rett til å forsøke å så tvil. Også om kontaminering, at DNA-smitte har skjedd etter drapet på Birgitte. De har rett i at åstedsdisiplinen fra politiet var dårlig, men teorien om at en politimann som avhørte tiltalte, kan ha overført hans DNA til strømpebuksa seks uker senere, er likevel temmelig svevende.
Så hvorfor er ikke norske medier kritiske til forsvarernes teorier?
[ Hege Ulstein: Den talende stillheten etter Baneheia ]
I Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 heter det at mediene må unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Men må det gå på bekostning av å gjengi en alvorlig rettssak på edruelig vis? Feilinformasjonen kan koste andre dyrt.
Birgittes jevnaldrende fetter fikk tre dager før rettssaken mot Vassbakk omsider den sivilrettslige dommen, den som har stemplet ham som mulig drapsmann, opphevet. Likevel er han blitt en viktig del av den nye rettssaken. Vassbakks forsvarere leste opp hele dommen fra Herredsretten, inkludert hans falske tilståelse. Forsvarerne er tydelige på at fetteren er uskyldig. De sier at poenget de ønsker å få fram, er at deres klient og fetteren begge ble uthengt, skapt til monstre. Dette er et narrativ norsk presse ser ut til å svelge uten motforestillinger, uten å reflektere over forskjellen på en oppkonstruert tiltale og en velbegrunnet tiltale.
[ Hege Ulstein: Nedover i alle retninger for Sp. Under sperregrensen. Ute av Stortinget. ]
Det har vært mye snakk om moduskandidater, altså mistenkte som er i søkelyset på grunn av oppførsel i lignende saker før. Hvem er kapable til å begå drap på en 17 år gammel jente? Johny Vassbakk har flere ganger angrepet kvinner. Han er domfelt sju ganger. I 1990 trengte han inn i bopelen til sin psykolog, gikk til angrep etter å ha blitt avvist og strammet en snor rundt halsen hennes. Hadde ikke snoren røket, så kunne psykologen mistet livet. Dette viser en modus som passer godt til det høyst sannsynlig impulsive drapet på Birgitte.
Birgittes fetter gikk på sin side med et litt for lite håndkle rundt seg i Karmøyhallen da han var 15 år, han var ustraffet og ikke voldelig. Når mediene sluker forsvarernes strategi, så sverter de på samme tid Birgittes fetter, som både hadde alibi fra sin far, og som det overhodet ikke finnes tekniske bevis mot.
Mediene presenterer forsvarernes spekulative teorier som like plausible som aktoratets sterke bevis. Men la oss forestille oss følgende eksperiment: Hva om man i Baneheia-saken nå hadde påvist DNA fra Viggo Kristiansen, som både hadde et teknologisk alibi og som rett før drapene var sammen med ham som beviselig var på åstedet. Ville mediene da stilt seg like ukritisk til en eventuell teori fra Kristiansens advokat om oversmitte? Det tviler jeg på.
[ En måned før jul fikk alenefaren beskjed om at han ikke får penger til verken strøm eller barnehage ]
[ Lars West Johnsen: Fattigdommen skal reduseres. Men først må vi hegne om middelklassens privilegier. ]