Det er ikke så mange lenger som har et forhold til den grafiske industrien i Norge, en gang så stor og stolt. Men det rykket litt ekstra i meg da jeg denne uka kunne lese om strømregningen til Kai Hansen Trykkeri, som har økt fra 15.155 kroner i august for to år siden – til 518.179 kroner i samme måned i år.
Så får vi se, da, om regjeringens ambisjon lykkes. Eller om det grafiske eventyret er over
«For å si det med få ord: Dette går ikke lenger». Slik var daglig leder Torfinn Hansen sitert i Facebook-kampanjen der de iskalde realitetene ble presentert. En strømpris som har løpt 35-gangen kan ta livet av selv den mest standhaftige.
Det rykket litt fordi jeg lenge var kunde hos det stavangerbaserte trykkeriet som holder stand der mange har gitt opp, som har slåss mot overmakten som heter konkurranse fra lavere kostnader, billigere råvarer og – ikke minst – billigere arbeidskraft i andre land.
Det var Kai Hansen som trykket magasinet Plot, som jeg og gode kolleger ga ut over noen år for rundt ti år siden. Vi hadde oppstartsstøtte fra mesener og næringsliv i Stavanger, og mente det bare skulle mangle at vi ikke ga tilbake det lille vi kunne. Som å trykke 128 sider à cirka fem tusen eksemplarer hos det lokale trykkeriet.
[ Kjell Werner: Ikke ripp opp i gamle sår ]
Det var et godt valg. Det ga en trygghet å kunne dra ut til Forus utenfor Stavanger og se sidene ble produsert da vi, livredde for vårt profesjonelle liv og den økonomiske framtiden, trykket den første utgaven. Det kostet kanskje litt mer, men det var det verdt. Det var proft og nært.
Kai Hansen er en av de største grafiske bedriftene i Norge. Gjennom 50 år har bedriften overlevd globalisering og digitalisering. I dag sysselsetter trykkeriet 90 personer – til en langt høyere kostnad enn konkurrentene. I Baltikum, Polen og enda lenger vekk.
Jeg vet også det ganske godt. Vår lille publikasjon måtte etter hvert begynne spare penger, og da var Kai Hansen Trykkeri det første som røyk. Det var billig å trykke i Baltikum, fant vi ut, og enda billigere i Polen. Så vi outsourcet, vi også. Seks ganger i året gikk det lastebiler fulle av vårt lille magasin fra Polen til Norge.
[ Hege Ulstein: Støres og Vedums kraftdemonstrasjon ]
Det var bra for oss, men ikke for klimaet. Og ikke for Kai Hansen, selvsagt. Men de har mistet langt større kunder til utlandet, og har overlevd alt sammen.
Nå var bedriften i gang med en større omlegging som skulle kutte energibruken i trykkeprosessen. Solceller skulle installeres på taket på produksjonslokalet på Forus utenfor Stavanger. Det er nå lagt på is. Og Kai Hansen trykkeri går usikre tider i møte, i beste fall.
Som så mange andre. I en undersøkelse gjort blant medlemmene i SMB Norge, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, kommer det fram at andelen bedrifter som frykter konkurs på grunn av strømprisen steg fra 14 prosent i august til 17 prosent i september. De fleste rapporterer at strømpakken til næringslivet gjør lite eller ingenting for å bøte på situasjonen.
[ Dagsavisen mener: Krigen siver nærmere ]
Det oppleves fryktelig unødvendig at et – forhåpentligvis – forbigående sjokk i energimarkedet skal knekke norske bedrifter med sunn økonomi. Selv om vi har knyttet oss til europeisk priser, er det ikke dagens europeiske priser vi skal leve med framover. Det kan det ikke være. Da forsvinner all industri store deler av det andre næringslivet.
Onsdag la regjeringen fram en ny løsning som gir et såkalt høyprisbidrag, en ekstraskatt, på 23 prosent av pris på vann- og vindkraft over 70 øre, og tilpasninger i grunnrenteskatten som skal gjøre det enklere å inngå fastprisavtaler på strøm. Ambisjonen er å legge til rette for fastprisavtaler på eller rundt 70 øre per kilowattime.
Det er fortsatt dyrt. Men det er en pris mange kan leve med. En pris som lar daglig leder Torfinn Hansen, sønn av Kai Hansen, sove om natta, kan han fortelle.
Så får vi se, da, om regjeringens ambisjon lykkes. Eller om det grafiske eventyret er over, også for Kai Hansen og hans etterfølgere.