Norske myndigheter gikk lenge rundt grøten etter at gassrøret mellom Russland og Tyskland eksploderte tirsdag. Men det er åpenbart hva det er.
Det er et overtydelig signal om hvilken kapasitet fienden har til å ramme oss.
Det er for vagt å kalle det en «uønsket handling», slik regjeringen gjorde før den justerte til «villet handling». Selv sabotasje er mest sannsynlig for mildt når dette skal beskrives. Det var en krigshandling, med avanserte midler, med mål om å ramme vår felleseuropeiske sivile infrastruktur. At en eksplosjon og til sammen tre brudd på de to gassrørene Nord Stream 1 og 2 skyldes en ulykke eller uhell, avvises myndig fra de fleste hold.
Selvsagt skal man ta forbehold om hvem som er skyldig. Men Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen sa det enkelt da han på NRK tirsdag kveld svarte på spørsmål om det kan være andre enn Russland som står bak med: «Den lista blir kort».
[ Dagsavisen mener: Irans modige kvinner trenger vår støtte ]
Det er en dramatisk utvikling av krigen vi så tirsdag. Samme dag som det ble åpnet en ny gassrørledning fra Norge til Danmark og Polen, sprenges russernes eget gassrør. Det er et overtydelig signal om hvilken kapasitet fienden har til å ramme oss.
Og slik blir Norge nå med full kraft trukket inn i krigen. Norsk gass er en energimessig livslinje til Europa. Allerede før krig i Ukraina sto Norge for 25 prosent av gassleveransene til Europa. Andelen har økt betydelig med krigen. Oberstløytnant Karlsen tror den norske gassforsyningen til Europa nå er det største sabotasjemålet i Europa.
Da er det store spørsmålet hvilken sikkerhet og beredskap som faktisk rår på norsk sokkel, og i hvilken grad det er praktisk mulig å sikre mange hundre kilometer med gassrørledning. Det er åpenbart svært vanskelig, og det er også grunn til å tro at våre farvann er saumfart av fremmede makter. I fjor høst ble det slått alarm etter observasjoner av russiske forskningsskip som tilsynelatende systematisk kartlegger rørledninger på norsk sokkel.
Det som er sikkert, er at dette ikke er opp til olje- og gassbransjen å besørge, slik oljestatsråd Terje Aasland (Ap) først sa. Å sikre denne typen infrastruktur er nå nasjonal og europeisk sikkerhetspolitikk, omgitt av et alvor vi ikke har opplevd siden andre verdenskrig. At statsminister Jonas Gahr Støre onsdag ettermiddag lovet et større militært nærvær, er selvsagt og et viktig signal.
Rammes vår eksport av gass til Europa, vil det være en katastrofe for et kontinent på vei inn i vinteren.