Nyheter

Slik er strømpakka for bedriftene: – Ingen grunn til å smile

Regjeringen legger tre milliarder kroner på bordet til strømtiltak som skal hjelpe næringslivet ut året. NHO er misfornøyde, mens LO advarer mot misbruk av ordningen.

– Det er ingen grunn til å stå her og smile. Situasjonen er veldig, veldig alvorlig for veldig mange bedrifter, sier NHO-leder Ole Erik Almlid til Dagsavisen.

Fredag formiddag la regjeringen, LO, NHO og Virke fram sin strømstøttepakke til det private næringslivet.

Kort oppsummert innebærer strømpakka at regjeringen stiller opp med tre milliarder kroner til bedriftene de neste månedene. Pengene skal både gå til å få ned strømregningen for bedrifter som bruker mye strøm, hjelpe bedriftene med enøk-investeringer og gi statlig garanterte lån til bedrifter med akutt mangel på penger.

I bytte mot penger fra staten må bedriftene la vær å ta ut utbytte neste år og forplikte seg til strømsparende tiltak. Jo bedre bedriftene er på å spare strøm, jo mer støtte får de (se fakta).

20.000 bedrifter

Til tross for milliarder på bordet og en målsetting om å hjelpe 20.000 bedrifter er NHO-sjefen langt fra fornøyd.

– Denne ordningen hjelper noen, men ikke alle. Det er helt sikkert mange som opplever at den er for dårlig og at den burde omfattet dem. Men det var viktig å få på plass denne modellen fordi den vil redde mange, og det var om å gjøre at det kom direkte tilskudd og penger på konto til bedriftene raskt, sier Almlid.

Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har i månedsvis uttalt seg negativt til en egen strømstøtte for bedrifter, slik husholdningene har fått lenge. Nå har han altså snudd.

– Det er fordi at for enkelte bedrifter er situasjonen veldig krevende. Og ettersom dette ikke er en strømstøtteordning, men en energistøtte med veldig sterke insentiver for å investere i energieffektivisering, kutte forbruk eller øke energiproduksjonen, så mener vi det er riktig å legge fram dette, sier han til Dagsavisen.

Da næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) fredag la fram regjeringens strømpakke for bedriftene, fulgte det med et utbytteforbud i 2023 for mottakere av støtten. Men Vestre innrømmer at forbudet kan omgås. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Han mener strømprissituasjonen er helt annerledes i dag enn den var for bare noen få måneder siden.

– Situasjonen er at vi har sett til dels mye høyere spotpriser enn vi snakket om da. For to uker siden var den godt over 6 kroner, avhengig av hvilken sone og hvordan du regner. Og det er en del som peker i retning av at situasjonen kan bli mer langvarig, sier Vestre.

Ordningen er en kortvarig overgangsordning som bare skal vare ut året. 1. januar skal regjeringen ha et nytt skatteregime for fastprisavtaler på strøm klart. Da mener regjeringen at bedriftene selv kan velge seg nye, billigere fastprisavtaler på strøm. Men kommer det til å løse alle problemer med skyhøye strømregninger for bedriftene når et nytt fastprisregime er på plass?

– Nei. Vi har sagt at det er et premiss at det nye systemet er oppe og går og at det hjelper bedriftene. Hvis vi ikke er der, vil vi være de første til å si at vi må forlenge denne avtalen eller lage en ny avtale. Vi kan ikke gå tilbake til den situasjonen vi har i dag, sier Almlid.

– Det kan jeg ikke si nå. Da har i det minste bedriftene etter planen mulighet til å tegne fastprisavtaler som ligger på et mye lavere kostnadsnivå enn spotprisen er nå. Alle prognosene sier at kraftprisene skal ned de neste årene. Ingen vet helt når, men de skal ned, sier Vestre.

Advarer mot misbruk

Da strømpakka blei lagt fram viste næringsministeren til at det går veldig godt i norsk økonomi om dagen. Norge opplever rekordlav arbeidsledighet, bedriftene går godt og faren for overoppheting i økonomien gjør at Norges bank er i ferd med å sette renta ytterligere opp.

Til tross for at alle piler peker himmelhøyt oppover for norsk næringsliv legger altså staten 3 milliarder på bordet for å hjelpe bedriftene med å betale strømregningen og investere i nytt utstyr.

Solceller på taket.

– Det er mange bedrifter som sliter veldig. Selv om det på makro går godt er det mange bedrifter som trenger hjelp. De sliter med å holde bedriften i gang. Vi kommer til å se bedrifter som legger ned, skalerer ned eller permitterer. Da er det viktig å stille opp for dem. Dette er bedrifter som er viktig for mange lokalsamfunn i Sør-Norge, sier Almlid i NHO.

– Dette forslaget er innenfor rammen av en ansvarlig økonomisk politikk. Ellers kunne ikke regjeringen gått til stortinget med dette forslaget, sier Vestre.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik sier til Dagsavisen at LO i utgangspunktet ikke ønsket å legge rene penger på bordet til bedriftene, men landet på de 3 milliardene som et kompromiss.

– Vi trakk en del erfaringer fra koronastøtten vi levde med i 2 år at en del bedrifter som mottok den ikke hadde behov for den, og der skattepengene endte i eiernes lomme. Denne gangen var NHO opptatt av en helt generell ordning med minst mulig begrensninger, så vi var i hver vår ende av skalaen. Dette handlet om å finne et kompromiss.

– Er du trygg på at denne ordningen er vanntett og at ingen vil misbruke den slik flere gjorde med koronamidlene?

– Nei, det er ikke mulig å få til. Vi kommer til å se noen som utnytter dette, og vi kommer til å se bedrifter som burde vært innenfor støtteordningen som havner utenfor. Derfor har jeg vært tydelig både overfor NHO og Virke at de må gi tydelig beskjed til sine medlemmer at i den situasjonen vi er i nå må bedriftene oppføre seg ordentlig. Vi kan ikke ha noe av at de skor seg på fellesskapets midler, sier LO-lederen.

---

Noen av de viktigste punktene

Energitilskudd

  • Regjeringen etablerer en ny søknadsbasert og rammestyrt ordning administrert av Enova. Bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.
  • Bedrifter som gjennomfører energikartlegging vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022, mens bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre.
  • I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.

Strømlån

  • Regjeringen legger i tillegg fram en subsidiert garantiordning for banklån. Dette innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømutgifter.
  • Lånegarantiordningen vil åpne i november og vare til utpå våren 2023, forutsatt godkjenning fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA).

Utbytteforbud

  • Bedrifter som får tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023. Regjeringen vurderer også om det skal stilles andre vilkår for å motta støtte.
  • Regjeringen planlegger større skattegrep for å sikre bedriftene bedre og langsiktige fastprisavtaler, men dette er ikke helt på plass. Denne pakka til bedriftene er ment for å holde hodet til bedriftene over vannet, mens man jobber fram mer langsiktige ordninger med fastprisavtaler og skattegrep.

Kilde: Næringsdepartementet

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen





Nyeste fra Dagsavisen.no: