Fotobokser er skrudd av mer enn de er skrudd på.
Hvis du er som meg, så får den faktaopplysningen deg til å stille noen spørsmål. Hovedsakelig spørsmålene «Hæh?», «Hvem i alle dager kom på den ideen?», og «Kødder du med trynet mitt?!?».
Likevel skrur man av boksen! Det er på grensa til tjenesteforsømmelse.
Og nei da, det er dessverre helt sant. En gjennomgang Aftenposten gjennomførte i fjor viste at fotoboksene i Oslo stort sett er skrudd av. Faktisk var det ikke én eneste boks som var på mer enn den var av. Boksen som var mest aktiv, i den vestgående delen av Granfosstunnelen på Oslos vestkant, var bare på 74 døgn i 2020. Det er 20 prosent av tiden. Den minst aktive boksen var påskrudd i mindre enn seks døgn hele året!
«Ja ja», tenker du kanskje. «De fotoboksene trengs vel ikke, da.»
Jo. De trengs. Skrekkeksempelet fra Aftenpostens gjennomgang er fotoboksen som står i Vålerengatunnelen i retning mot Oslo sentrum. Denne boksen var bare påskrudd i 60 små døgn i 2020. Disse 60 døgnene førte til 71 førerkortbeslag. 71! Det betyr at i snitt, så er det noen som kjører så fort der at lappen ryker hver eneste dag. Likevel skrur man av boksen! Det er på grensa til tjenesteforsømmelse.
Et motargument er at fotoboksene skal virke avskrekkende selv om de ikke er skrudd på. Man kan jo tross alt aldri vite når de kan ta bilder. Dette ville kanskje vært et gyldig argument dersom sjansen for å bli tatt var nærmere 50-50. Men når enkelte bokser altså er skrudd av 98 prosent av tiden, og dette attpåtil er omtalt i media, blir avskrekkingen langt mindre avskrekkende.
Hvorfor er det egentlig sånn? Det virker til å være to hovedgrunner til at trafikksikkerheten nedprioriteres.
Den ene er kjedelig og åpenbar: ressurser. Alle bildene som tas i fotobokser sendes til et senter i Møre og Romsdal for gjennomgang og behandling, og Oslo politidistrikt har en kvote på hvor mange bilder de kan sende dit i året. Senteret har, som alt annet i offentlig sektor, begrenset kapasitet. Hvis fotoboksen først blinker må noen sjekke bildene, man må finne sjåføren, bot må skrives ut etc. Dersom boten ikke vedtas går det enda mer ressurser til klagesaken. Alt koster tid og penger.
[ Jonas Bals: Fagforeningsknusing på norsk ]
Den andre grunnen er litt mer merkelig. På spørsmål fra Aftenposten om hvorfor fotoboksene er så mye avskrudd svarer en representant fra politiet at fotoboksene «ikke skal være en melkeku for staten». Vi kan altså ikke ha fotoboksene påskrudd for mye, for da ville de rett og slett tatt for mange råkjørere.
Dette er et argument som er hinsides all fornuft. Det er også et argument vi aldri ville akseptert på andre områder. Se for deg at en representant fra politiet sa at hen ikke vil skrive ut et forelegg for grovt skadeverk fordi det er en risiko for at staten skal tjene for mye på det. Det er utenkelig.
Man behøver dessuten ikke være verdensmester i puslespill for å se at de to oppgitte begrunnelsene passer sammen som hånd i hanske. Vi kan ikke behandle for mange bilder, for det har vi ikke ressurser til. Vi kan ikke behandle for mange bilder, for da risikerer vi at vi tar inn for mange ressurser …
Løsningen er åpenbar. Ta de ekstra pengene dere egentlig ikke vil ha, og bruk dem på å øke kapasiteten. Hvis det er så innmari viktig at staten ikke skal tjene penger på råkjørere får man heller donere det som måtte bli igjen til hjelpetiltak for trafikkskadde og andre ofre for bøllekjøring.
Like åpenbart som løsningen, er det at det blir vanskelig å få gjennomslag for løsningen. Fotoboksene er nemlig et samarbeid mellom Statens vegvesen og politiet, og det er politiet som er ansvarlig for bøtelegging og førerkortbeslag. Det vil si at det til syvende og sist er Justisdepartementet som har ansvaret.
Sånn sett har jeg nok skadet min egen sak. Jeg tilhører nemlig en gruppe som sittende sjef i Justisdepartementet, justisminister Emilie Enger Mehl, har uttalt at man ikke burde høre på: Jurister fra Oslo.
Men selv om justisministeren ikke vil høre på ekspertise, så kan det hende hun er åpen for å høre på sunn fornuft. La oss for syns skyld kalle det bondevett.
[ Benedicte Bull: I løpet av en helg ble 80 mennesker brutalt slaktet i det lille landet. ]
Det er risikabelt å råkjøre. Man kan miste kontrollen på bilen, kjøre ut, ødelegge egen og andres eiendom, eller i ytterste konsekvens gjøre skade på liv og helse. Man kan miste livet, eller enda verre, ta noen andres liv.
Det er statens ansvar å ta grep for å trygge trafikken og minske risikoen ved bilkjøring. Derfor blir det litt ekstra rart at den risikoen staten faktisk tar grep for å begrense er risikoen for å bli tatt i råkjøring. Det henger ikke på greip.
Saken fortsetter under videoen
Derfor ber jeg innstendig, så pent jeg kan: Skru på de #%&* fotoboksene! Alt man risikerer ved å håndheve fartsgrensene ordentlig er tryggere trafikk, mindre støy og utslipp, færre skader og lavere sjanse for dødsfall.
Det kan riktignok også hende at statens inntekter øker litt, og at litt flere råkjørere mister lappen, men den risikoen er jeg rett og slett villig til å ta.