Etter en krisehøst som endte hodestups med bunnotering i starten av januar, har Arbeiderpartiet gått fram tre målinger på rad. Og partiet er igjen landets største.
Støre bygger for første gang på svært lenge momentum med tre suksessive framganger på målingene
Det er ubehagelige tider og man skal snakke om økt politisk oppslutning med forsiktighet. Norsk politikk er nå innrammet av en kritisk internasjonal situasjon vi ikke har opplevd siden andre verdenskrig. Fremgang på hjemlige meningsmålinger må derfor omtales i andre termer enn suksess og nederlag.
Det er likevel et faktum at et lenge kriserammet Ap nå får støtte for sin politikk og sin framtoning. De hjemlige krisene med økte strømpriser og pandemi, som dominerte dagsorden rundt juletider, er blitt håndtert. Resultatene har blitt gode. Det ble denne uka enighet på Stortinget om ny strømpakke som gjelder fram til mars neste år, og den siste rest av korona ble kvittert ut med at også smittekarantenen på fire dager ble avsluttet. Korona er om ikke ute av kroppene våre, ute av hodene våre.
[ Se målingen her: Endelig et lyspunkt for Støre. Ap største parti igjen ]
Krigen i Ukraina har tatt surstoffet fra alle andre diskusjoner og bekymringer. President Zelenskyjs tale til Stortinget i forrige uke illustrerte godt dimensjonene og hva som nå gjelder politisk. Krig i vårt eget Europa tar all oppmerksomhet. Støyen rundt nestleder og statsråd Hadia Tajiks avgang la seg raskt. Dyrtidsutsikter aksepteres i stort av velgerne som en følge av internasjonale forhold.
Midt i en internasjonal krise er det naturlig at statsministeren, landets leder, får støtte og oppslutning. Ap opplever nå endelig å få styringstillegg på målingene. Under Jonas Gahr Støre har partiet hatt noen svært strie år. Hans fremste kvaliteter er ikke nødvendigvis å ha oversikt og holde orden i egne rekker. Men når blikket rettes ut mot en verden i brann, framstår han med en helt annen autoritet. Han har balansert mange hensyn godt. Og Støre bygger for første gang på svært lenge momentum med tre suksessive framganger på målingene. I politikken kan krise dessverre være mulighet.
[ Dårlig håndtering av disse er ikke hele forklaringen på Høyres suksess. ]
Partileder Støre var lenge kanskje feil mann til feil tid for Arbeiderpartiet. Men statsminister Støre er rett mann til rett tid for landet. Troverdig, tydelig og trygg.
Det er mer enn man kan si om regjeringspartner Senterpartiet. Den bratte nedturen har bremset opp, men det siver fortsatt luft ut av Trygve Slagsvold Vedum-ballongen. Og partiet er nå helt nede på nivået fra høsten 2016. Med krig i Europa skulle man tro at forsvarsminister- og beredskapsministerpostene skulle gi synlighet og løfte partiet sammen med makker Ap. Men Odd Roger Enoksen er mer synlig for gamle forsøk på moro enn for dagens drama, og Emilie Enger Mehl har latt kampen mot domstolsreformen og fornuften ta større plass enn Ukraina. Det er en bragd.
[ Matkøen utenfor Fattighuset er et iskaldt bilde på samfunnet vi har bygd. ]
Omstendighetene preger også resten av det politiske feltet. Venstre har markert seg aller tydeligst av opposisjonspartiene med sine krav om å gå lenger enn regjeringen i sin støtte til Ukraina. Det legges merke til og partiet går solid fram blant velgerne. Det er, for å si det pent, lenge siden Venstre så 5-tallet på våre målinger.
Rødt har gått kraftig tilbake etter russernes invasjon av Ukraina 24. februar. Partiets Nato-standpunkt og politiske nøling i forholdet til Russland, har blitt straffet av velgerne. I starten av februar kunne Rødt spise bløtkake som landets tredje største parti og feire en historisk topp med 10,3 prosents oppslutning. To måneder senere har nesten 40 prosent av partiets velgere forsvunnet.
[ Vedums varme, strykende hånd på statsministerens rygg var megetsigende for opplevelsen. ]
Vi ser nå tydelige tendenser til at krigen i Ukraina preger vår hjemlige politikk og opinion. Alt tyder på at krisa i Europa vil bli langvarig. At den vil presse på økonomien og hverdagen vår. Og i løpet av året vil minst 30.000 ukrainske flyktninger komme til landet. Det er en selvfølge at vi skal ta dem imot, men det vil følge utfordringer og problemer. For noen også politiske muligheter.