Musk-anklager mot Trump
FBI avviser å kommentere Elon Musks påstander om at USAs president, Donald Trump, skal være nevnt i dokumenter knyttet til Jeffrey Epstein-saken.
– FBI har ingen kommentarer til saken, lyder svaret fra FBI til BBC.
Det er FBI som har håndtert informasjon og dokumenter i saken om Epstein, som i 2019 ble arrestert og varetektsfengslet i en omfattende sak om påstått misbruk av mindreårige.
I et innlegg på X torsdag hevdet Musk at Trump er nevnt i dokumenter om Epstein. Dette skjedde under den offentlige krangelen mellom Musk og Trump på de sosiale mediene X og Truth Social.
– På tide å slippe den store bomben, skrev Musk blant annet i innlegget.
Han har imidlertid ikke lagt fram noen bevis for sin påstand, eller utdypet i hvilken sammenheng Trump angivelig er nevnt.
Trump har ikke selv kommentert anklagene mot ham vedrørende Epstein-saken. Til nyhetsbyrået AFP sier imidlertid Karoline Leavitt, som er pressesekretær i Det hvite hus at i Musks innlegg på X er en beklagelig episode fra Musk, som ikke er fornøyd med Trumps skattepakke («one Big Beautiful Bill) fordi den ikke inneholder den politikken han ønsket seg.
Trump sa i fjor – før han ble valgt til sin andre periode som president – at han «ikke ville ha noe problem» med å offentliggjøre dokumenter med tilknytning til Epstein.
(NTB)
Trump vil straffe ICC-dommere
Den internasjonale straffedomstolen (ICC) reagerer sterkt på at USA innfører sanksjoner mot fire av ICCs dommere.
I en uttalelse kaller domstolen de varslede straffetiltakene et åpenbart forsøk på å undergrave ICCs uavhengighet.
– ICC står fullt og helt bak sine ansatte og vil fortsette sitt arbeid uten å la seg skremme, heter det i uttalelsen.
USAs sanksjoner ble kunngjort av det amerikanske finansdepartementet torsdag. Dommerne som rammes, er alle kvinner, og de kommer fra henholdsvis Uganda, Peru, Benin og Slovenia.
Tidligere i år innførte USA sanksjoner mot selve domstolen. USA er ikke medlem av ICC og reagerer blant annet på at domstolen har utstedt en arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu.
Han og Israels tidligere forsvarsminister Yoav Gallant anklages for medvirkning til krigsforbrytelser på Gazastripen.
Sanksjonene mot de fire dommerne betyr at de ikke lenger kan reise til USA. Alle eiendeler de måtte ha i USA, vil bli frosset.
Dette er en type tiltak som vanligvis innføres mot ledere for fiendtlige stater, ikke ansatte i internasjonale organer.
USAs sanksjoner mot domstolen tidligere i år ble møtt med kraftige reaksjoner fra blant annet EU og FN, som mener USAs grep øker faren for at mennesker som begår alvorlige krigsforbrytelser, slipper straff.
ICC ble etablert i 2002 og har hovedsete i Haag i Nederland. ICC er verdens eneste permanente, internasjonale domstol som rettsforfølger enkeltpersoner som anklages for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og angrepskrig.
Norge har vært en sterk støttespiller av ICC helt siden domstolen ble grunnlagt.
(NTB)
Vil ha særaldersgrense
Barnehagelærere risikerer å måtte stå i yrket til over 70 år for å få full pensjon. Nå krever Utdanningsforbundet at Stortinget gir dem særaldersgrense.
– Vi er helt avhengig av en fornuftig særaldersgrense hvis folk skal kunne stå i yrket, sier Kai Helge Nilsen, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Trøndelag til Klassekampen.
Forbundet frykter at barnehagelærere holdes utenfor når politikerne nå vurderer hvilke yrker som skal omfattes av særaldersgrenser – og hvor tidlig de skal kunne gå av.
– Særaldersgrensene må gjenspeile de reelle belastningene i arbeidslivet. Dersom man vurderer å heve pensjonsalderen eller særaldersgrensene, må arbeidsforholdene samtidig forbedres. Barnehagelærere trenger arbeidsvilkår som gjør det mulig å bli lenger i yrket, sier Nilsen.
En undersøkelse fra Utdanningsforbundet tatt opp i 2023 fant at bare 0,6 prosent av barnehagelærere er i jobb etter fylte 65 år. Gjennomsnittlig avgangsalder i yrket er 59,3 år. Mange blir uføre. I snitt er barnehagelærere 51 år når de blir helt eller delvis uføre, viser tall fra KLP.
Utdanningsforbundet mener pensjonsalderen ikke bør være høyere enn 65 år for barnehagelærere, slik den er for sykepleiere.
(NTB)
Fire drept i angrep mot Kyiv
Fire personer er drept etter at Russland natt til fredag angrep Ukrainas hovedstad Kyiv med raketter og droner. I tillegg er over 20 såret.
Kyiv ble angrepet av både russiske droner og ballistiske missiler natt til fredag.
– Minst fire personer er døde og et 20-talls er såret, sier byens ordfører Vitalij Klitsjko.
Ifølge myndighetene har nedskutte droner styrtet i bygninger, og redningsmannskaper jobber på flere steder i byen. Blant annet begynte det å brenne i en boligblokk etter at den ble truffet, ifølge Klitsjko.
I tillegg har sivil infrastruktur fått skader og deler av Kyiv kan bli rammet av strømbrudd som følge av angrepet, opplyser byens militærledelse. Det opplyses også om eksplosjoner fra blant annet Tsjernihiv i nordøst, Lutsk i nordvest og Ternopil i vest-Ukraina, ifølge kringkasteren Suspilne. Flyalarmen gikk i samtlige ukrainske regioner, ifølge avisa Kyiv Independent. Luftvernsystemer forsøkte å skyte ned angrepene før de rammet Kyiv, og folk ble bedt om å søke tilflukt. Fredag morgen er fortsatt mer enn 2000 husstander strømløse.
Det russiske forsvarsdepartementet opplyser at det ble skutt ned 174 ukrainske droner mot Russland i løpet av natten.
Nattens omfattende angrep kommer etter at Russlands president Vladimir Putin lovet å hevne søndagens ukrainske angrep mot russiske militære flybaser. Da ble flere av Russlands strategiske bombefly, som brukes til å avfyre krysserraketter mot ukrainske byer, ødelagt.
(NTB)
Vil skrote nynorskklasser
Strand kommune i Rogaland vil endre praksis med egne nynorskklasser etter at det har oppstått det lærere beskriver som «systematisk segregering» i skolene.
Elever med minoritetsbakgrunn velger i all hovedsak bokmål, noe som har ført til at nynorskklassene i stor grad består av etnisk norske elever, skriver Stavanger Aftenblad.
– Dette skaper en form for segregering som ikke bare svekker mangfoldet, men også reduserer barnas mulighet til å møte ulike livserfaringer og perspektiver i skolehverdagen, skriver den aktuelle skolen i et innspill til kommunens levekårsutvalg.
Egne nynorskklasser koster kommunen 7,2 millioner kroner i året. En kartlegging viser at få foreldre velger målform av språklige grunner, men heller ut fra hvem barnet kjenner og oppfatninger om klassemiljø.
– Valget handler i stor grad om å sikre best mulig klassemiljø for barnet, ikke selve målformen, konkluderer det kommunale foreldrearbeidsutvalget.
Et flertall i levekårsutvalget har vedtatt tiltak som åpner for å organisere klasser på tvers av målform fra høsten 2025 til tross for at kommunedirektøren erkjenner at dette bryter med opplæringsloven. Loven slår fast at når minst ti elever på et årstrinn ønsker å benytte en annen målform enn den som er vedtatt av kommunen, har de rett til å få opplæring i egen gruppe på den valgte målformen.
(NTB)
Dommer blokkerte Trump-ordre
Harvard-universitetet har fått en midlertidig seier fra president Donald Trumps forbud mot utenlandske studenter. En føderal dommer har blokkert Trumps ordre.
En føderal dommer har midlertidig blokkert Trump-administrasjonens forsøk på å hindre studenter og forskere tilknyttet Harvard i å komme til USA, skriver Bloomberg.
Dommeren i Boston innvilget en midlertidig forføyning og uttalte at Harvard ville stå overfor «umiddelbar og uopprettelig skade» hvis presidentordren hadde trådt i kraft.
Trump-administrasjonen jobber for å begrense antallet utenlandsstudenter i USA, særlig på universiteter som Harvard, som anses som ideologiske motstandere av Trump.
(NTB)
Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Kommentar
Sett fra avstand
Jeg fikk en telefon fra Stockholm nylig. Det ga meg noen tanker om hvordan det egentlig står til i Norge.
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Sist helg markerte vi at den nye Støre-regjeringen har sittet i 100 dager. Det er kanskje noe med politikk i krisetider. Vi glemmer fort at regjeringen ennå er ganske fersk, selv om det virker som om de har styrt en stund allerede. Men som vi vet, de har ennå ikke laget sitt eget statsbudsjett, og mange av de lange politiske linjene trenger mer enn noen måneder for å markere seg.
De tok ikke kontakt for å høre om hvor dårlig det gikk med den nyvalgte regjeringen
Så vet alle at vinteren har vært preget av ny smittebølge, og strømpriser som har gitt oss en kraftig påminnelse om at energi ikke er noe man kan ta for gitt i et samfunn. Forhåpentligvis fører det til en mer edruelig og realistisk energidebatt fremover, men også mer offensiv politikk for å bygge ut mer ny, fornybar energi til havs og til lands.
«Regjeringen gjør det ikke så skarpt på meningsmålingene for tiden». Det er lett å avfeie det med at folk er trøtt av nedstengt samfunn og forbannet på strømprisene. Begge deler er litt sant, og ingen av dem har strengt tatt med regjeringen å gjøre. Men sånn er det politiske livet. Du får ingen gratis lunsj, du må eie tiden du styrer, selv om strømprisene er et resultat av gasspris i Europa, nedstenging av atomkraft, lite vann og vind, ja, alle mulige faktorer som Støre-regjeringen ikke styrer.
Min kollega Hannah Gitmark skrev i forbindelse med 100-dagers markeringen at «telling av oppnådde enkeltresultater er alltid bra. Men skal man skape reell begeistring, må folk se markert kursendring og noen tydelige prosjekter fra Støre-regjeringen».
Det er et viktig poeng. For selv om NTBs opptelling viste at 31 av 40 punkter fra 100-dagersplanen var oppfylt, noe som må sies å være temmelig bra, så inneholder politikken dette paradokset: Folk stemmer gjerne mer på samfunnsretning enn enkeltsaker, men det er alle enkeltsakene som former samfunnsretningen. Utfordringen for politikerne er å fortelle om begge deler.
Hva så med denne telefonen fra Stockholm? Jo, der sitter Norden-korrespondenten til den franske avisen Le Monde. Ikke akkurat folkelesning i Norge, men en viktig avis i Frankrike og internasjonalt i den fransktalende verden. De tok kontakt med kollega Sylo Taraku og meg, ikke for å høre om hvor dårlig det gikk med den nyvalgte regjeringen, men for å få forklart hvorfor sentrum-venstre gjorde det så sterkt i Norge og Norden.
Med andre ord, en ganske annen fortelling enn hva vi ser i den daglige avislesingen her hjemme. Le Monde lurte på hvordan det kunne ha seg at sosialdemokratiske statsministre styrer både Danmark, Finland, Sverige og Norge? Det er forståelig, for når vi ser utover det politiske kartet i Europa ser vi et temmelig annet bilde. Og de som har lest Tarjei Skirbekks ferske bok «De moderate folkepartienes fall i Europa», vil få det bekreftet. For de som sokner til sentrum-venstre, er Norden et slags fyrtårn å regne.
Den nye koalisjonen i Tyskland, Europas største økonomi, vil også bli fulgt med stor interesse. I sin innsettelsestale uttalte Sveriges nye statsminister, Magdalena Anderson, at «verden vil ha mer fellesskapsløsninger og mindre markedsstyring. Mindre polarisering og mer solidaritet.» Olaf Scholz sier mye av det samme. Og hvis vi hører på Jonas Gahr Støre er det mye som er synkront med Scholz. Et gjentakende budskap fra Støre, som også Le Monde biter seg merke i, er at nøkkelen til suksess har vært å minne velgerne om at Arbeiderpartiet er interessepartiet for arbeidere, lønnsmottakere og folk med lave og vanlige inntekter.
Av de sakene som er oppfylt etter 100 dager med ny regjering og nytt stortingsflertall med SV, er det nettopp interessesakene for vanlige folk som skiller seg ut. Kraftige politiske grep mot midlertidige ansettelser, fagforeningsfradrag, pendlerfradrag, billigere barnehage og SFO, kuttet i brillestøtte som ble en symbolsak, ja, alle disse enkeltsakene som flimrer forbi, men som i sum utgjør samfunnsretningen.
Så er det så klart forskjeller mellom de nordiske landene, men ett fellestrekk er at etter mange år med markedsretting og økt ulikhet så er offentlig styring, en offensiv politikk for velferd på moten igjen. Spesielt de sosialdemokratiske partiene har også modnet i migrasjon og innvandringspolitikken, etter mange harde kamper, og er nå mer pragmatiske i forhold til det som sannsynligvis kommer til å være en av de store politiske utfordringene for vår generasjon, ved siden av klimakrisen. Dette siste var de opptatt av i den franske avisen, for som vi har sett i valgkampen i Frankrike så langt, er innvandringsdebatten langt fra pragmatisk der.
Med andre ord, regjeringen surfer ikke høyt på målingene, og folk flest er lei både korona og strømpris. Men sett fra litt avstand, er bildet et temmelig annet.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
