Kommentar

Når historien skal skrives

Politikere kan ikke rømme fra sin historie.

Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg t.v. og Frp-leder Sylvi Listhaug under partilederdebatt i Stortingets vandrehall.
Foto: Naina Helén Jåma / NTB
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Velgernes hukommelse er ofte kort. Derfor kan det ofte være nyttig å minne om den nære historien. Vinterens strømsjokk var vanskelig å forutse. Ap/Sp-regjeringen har klart å stable på beina en ordning der staten hjelper oss med å betale de skyhøye strømregningene. Her har regjeringen riktignok blitt presset fra skanse til skanse, men det er en annen historie.

Jonas Gahr Støre har bare sittet som statsminister i drøyt 100 dager. Hva skjedde med strømmarkedet under åtte år med Erna Solberg som regjeringssjef? Fint lite i positiv retning. Her har det vært stø kurs, hvor det var bred enighet om hovedretningen. Et samlet politisk miljø må derfor ta selvkritikk. Men det siste året skjedde det noe som bør gi grunnlag for en viss refleksjon.

23. februar 2021 kom Stortinget nemlig med følgende pålegg overfor Erna Solberg: «Stortinget ber regjeringen umiddelbart foreslå tiltak som kan avhjelpe situasjonen med ekstraordinært høye strømutgifter, og raskt komme tilbake til Stortinget på egnet måte». Regjeringen kvitterte ut dette på forskjellige måter.

Daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) svarte Stortinget slik i et brev datert 26. mars: «I lys av utviklingen i kraftpriser etter at anmodningsvedtaket ble fattet, er det etter min vurdering ikke behov for ytterligere, umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen».

I revidert nasjonalbudsjett i mai 2021 gjentok regjeringen omtrent det samme: «Departementet mener etter en samlet vurdering at det ikke er behov for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen». Det hører med til historien at allerede før Stortinget kom med pålegget, var det klart at bostøtten ville bli økt med 260 millioner kroner. For å gjøre bildet komplett bør det nevnes at Fremskrittspartiet sto bak det reviderte budsjettet som ble vedtatt før sommeren 2021.

Senterpartiets Geir Pollestad hevder at dersom det borgerlige flertallet hadde gjort jobben i fjor vår, «ville vi nå ha møtt strømkrisen med en hel meny med strømtiltak vi kunne ha satt i verk». Dette virker å være basert på en viss grad av etterpåklokskap, men Pollestad har likevel et poeng. Høyres Nikolai Astrup avfeier kritikken. Han mener at det ikke var grunnlag for å fremme ekstraordinære tiltak når det var forventet at den gjennomsnittlige strømprisen ville være 35 øre per kilowattime for 2021.

Strømsjokket kom som lyn fra klar himmel på både politikere og eksperter. En rekke uheldige faktorer slo samtidig inn i det europeiske energimarkedet. Den skyhøye gassprisen er den viktigste årsaken. Nedstengningen av atomkraftverk i Sverige og Tyskland er en annen. Lite vind i Europa spiller også inn. Samtidig har Norge lite vann i magasinene som følge av lite nedbør i fjor sommer og høst.

Norge er gjennom strømkabler en integrert del av det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Dette har i stort tjent oss godt, for Norge er avhengig av import av strøm i år med lite nedbør. Samtidig har landet tjent penger på eksport av strøm i normale år. Alternativet hadde vært å sende vann forbi turbinene. Men situasjonen i vinter har avdekket svakheter i systemet. Den varslede energikommisjonen må finne løsninger, og politikerne må følge opp med konkret handling.

Det mest interessante er Fremskrittspartiets helomvending. Nå angrer Frp på at partiet velsignet strømkablene til Storbritannia og Tyskland. Frp angrer også på at partiet godtok Norges innmelding i det europeiske energibyrået Acer. Dette står i grell kontrast til politikken som Frp sto for i Solberg-regjeringen. Som Frp-statsråd karakteriserte Tord Lien disse to kablene som gode nyheter «og viktige for at regjeringens satsing på fornybar energi skal lykkes».

Som olje- og energiminister var Sylvi Listhaug med på åpningen av produksjonen på Johan Sverdrup-feltet. Da skrøt hun av at dette er et felt med lave CO2-utslipp. Årsaken til det lave utslippet er det faktum at feltet har strømforsyning, altså ikke gassturbiner som stort sett er det vanlige. Listhaugs argumentasjon den gang står i grell kontrast til Fremskrittspartiets nye politikk, som er å si nei til elektrifisering av sokkelen.

«Det er en god regel at man skal ta ansvar for det man faktisk har gjort», sa Sp-leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum nylig til Aftenposten. Han mener at Frp bør beklage at partiet tok grep som har ført til høyere strømpris. Frp hadde olje- og energiministerposten i sju av Solberg-regjeringens åtte år.

Vedum viser til Solberg-regjeringens energimeldinger og det faktum at det ble lagt til rette for å bygge enda flere utenlandskabler. Ap/Sp-regjeringen har derimot lovet at det ikke skal bli enda flere utenlandsforbindelser i denne stortingsperioden. Ifølge Statnett vil de to siste utenlandskablene over tid bare gi 2-3 øre dyrere strømpris. Vinterens strømsjokk skyldes andre faktorer.

Politikere møter seg ofte seg selv i svingdøra når de blir konfrontert med partiets historie. Det er en ærlig sak å snu i politiske saker, men da må man også ta ansvar for det man faktisk har gjort. Mest oppsiktsvekkende er det når politikere snur nærmest på hælen. Frp må ta ansvar for energipolitikken som er ført i de to siste stortingsperiodene.

Samtidig er det fristende å minne Sp-lederen om at det var Senterpartiets Eivind Reiten som sto bak liberaliseringen av kraftmarkedet. Det kom som en følge av energiloven som ble lagt fram i 1990. Til Vedums forsvar kan vi trekke fram at han var bare 12 år den gang. Sylvi Listhaug har snudd Fremskrittspartiets energipolitikk på under to år. Hun har det største forklaringsproblemet akkurat nå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen