Israel angriper mål i Sør-Beirut
Israel angrep flere mål i det sørlige Beirut torsdag kveld, opplyser det israelske militæret. Målene skal være hus der Hizbollah-militsen produserer droner.
Angrepene kom etter at Israel tidligere på dagen advarte innbyggerne i de sørlige bydelene av Beirut om at et angrep var nær forestående.
Nyhetsbyrået AFP meldte like etter klokka 21 at åtte bygninger ble truffet på fire ulike steder. Israel hevder at Hizbollah forbereder seg på neste krig og bruker anlegg under bakken til å framstille droner.
Den israelske hæren sier i en uttalelse at Hizbollah var i ferd med å produsere tusener av droner med teknisk hjelp og finansiering fra iranske terrorgrupper.
Angrepet mot de sørlige delene av Beirut i Libanon torsdag var det første på over en måned. Det er det fjerde siden en våpenhvileavtale mellom Israel og Hizbollah ble inngått, med USAs bistand, i november i fjor.
Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Kommentar
Åpne skattekister
Vi andre skal være veldig glad for at rikingene får sin dag i gapestokken på torget.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
«Erfaringen med kriser», sa Jan Tore Sanner, «er at forskjellene blir mindre fordi børsverdiene faller». Man må jo undre på om finansministeren har sovet seg gjennom 2020?
Eller bare er så sliten at han ikke vet hva han sier. Kanskje godt at det juleferie snart.
Les også:Når kan vi reise som før? Og bør vi egentlig det? (+)
Det var ikke råtne tomater og epler Kari Elisabeth Kaski fra SV hadde med seg på jobben onsdag etter å ha studert årets skattelister. Klar for å kyle mot de rike på torget. Men spørsmål. Klar for å stille finansminister Jan Tore Sanner fra Høyre til veggs i Stortingets aller siste spørretime i det helvetes året 2020.
Hva skal regjeringen gjøre med ulikheten som øker i Norge? undret Kaski, med utgangspunkt i ukas offentliggjøring av skattelistene. Øverst på årets liste over verdens rikeste nordmann ruvet i år den 27 år gamle Gustav Magnar Witzøe. 20,9 milliarder kroner har han i formue. Det typiske med ham er at han har arvet pengene sine.
Allerede som 13-åring fikk han lakseimperiet Salmar i fanget.
Les også: Koronavaksine klar til jul? Slik står racet nå, og dette må til for å lykkes (+)
På lista over våre 100 rikeste, er det nå om lag 70 arvinger. Witzøe er trønder, men ellers dominerer unge menn fra Oslo-området. Penger og makt går hånd i hånd. Og kapitalen og makta som følger, er fordelt på stadig færre hender. De rikeste blir rikere og rikere.
Sanner så selvsagt ikke problemet med formuene. Han var glad for at det var stor privat rikdom som balanserte den rike staten. Og mente at formuesskatt og arveavgift ikke hadde noen betydning. Arveavgiften ville ikke hatt noe så si for de 70 på lista, uansett, mente statsråden. Fordi de rikeste «klarte å organisere seg rundt» arveavgiften og den traff «folk flest». Selvfølgelig, det er av hensyn til folk flest at landet nå er i ferd med å oversvømmes av milliardarvinger. Som om ikke godt skattehåndverk og enda bedre bunnfradrag, kunne løst floka.
Nei, Sanner tror mest på at ansatte kan få kjøpe aksjer i egen bedrift og at skolen er god.
Les også:Finanstilsynet foreslo å senke gjeldsgrensen – Sanner sier nei
Sanner stoler på utdanning. Det er ikke måte på hva myndighetene skal stappe inn i skoleverket. Skolen skal ikke bare stagge mobbing og rasisme, stimulere til gode vaner og godt kosthold, på toppen av alt det andre, men i spørretimen fikk skolen også ansvaret for å bremse landets ulikhet. En god grunnmur i livet er svaret.
Høyremannen var ikke bekymret, for med folkeaksjer og fritt skolevalg, er mye gjort i kampen mot et samfunn der forskjellene blir for store. Og tallene som Kaski kom med, var uansett tall fra 2019. Altså tall fra før koronakrisa kom og snudde opp ned på alt, hevdet Sanner. Men sannheten er at koronaen har vært en gyllen anledning for de rikeste. Det var røft i mars, men siden har det vært opptur.
Forrige måned var den beste november på Oslo børs noensinne. Den femte beste måneden totalt siden 1983. Samme måned var nesten 200.000 av oss arbeidsledige. Mens mange livsverk og drømmer ligger knust, summerte bladet Kapital seg til 21 nye milliardærer i Norge.
Krise er ikke krise for de rikeste.
Les også: «Det er en svært arrogant måte å avvise en bønn om hjelp på»
Det er mulighet. Ulikheten har derfor økt under koronaen, Sanner. I Norge, i USA og i resten av verden. Den sveitsiske storbanken UBS anslo at verdens milliardærer økte formuen sin med 27,5 prosent fra april til juli. Og bedre ble det. Verdens rikeste mann, Jeff Bezos, har nesten doblet sin formue fra mars til nå. Hva var erfaringen fra kriser, Sanner?
De norske skattelistene har vært offentlige siden 1863. Skattelistene er skattekister.
Den særnorske tradisjonen med åpne skattelister gir rikelig anledning til å analysere utviklinga i det norske samfunnet. Det er en blottlegging av de grunnleggende maktforholdene. Offentliggjøringen er et viktig demokratisk verktøy, gir grunnlag for debatt og politkk, og er en vesentlig markering av at åpenhet er regelen i Norge. Sanner og Høyre ønsker egentlig ikke at listene skal være tilgjengelig for folk flest.
I regjeringsplattformen fra 2013 står det at de blåblå skal «sikre at uvedkommende ikke har tilgang til personsensitiv informasjon om inntekt og formue i skattelistene, og gi den enkelte opplysning om hvem som har bedt om innsyn». Det var et forsøk på å beskytte de rike. Fra snokende allmue og medier.
Terskelen for snoking er hevet betydelig, men mediene har etter kamp fortsatt adgang.
Les også: Utelivs-Oslo støtter Raymonds nødrop: Sju av ti serveringssteder nær konkurs
Og godt er det, for det er kilde til mye god (og en del mindre høyverdig) journalistikk. Hvordan skulle vi ellers fått vite at Kjell Inge Røkke, en av våre ypperste kapitalister, var nullskattyter på fjortende året i 2019? Det er hevet over tvil at listene setter dagsorden hver høst.
Åpenheten om den økonomiske makta i landet er vesentlig. Det fikk vi merke i forrige uke da regjeringas Velferdstjenesteutvalg la fram sine funn. Regjeringen og NHO slo seg på brystet, lykkelige over å få det svart på hvitt at private velferdstjenester ikke er så lukrative som mange har hevdet.
Ja, det private ble rett og slett renvasket.
«Ekspertutvalg knuser myter om privat velferd», logret NHO, «På tide å legge vekk usaklig stråmannsretorikk om private aktører i velferden», skrev sjefen Ole Erik Almlid. I et innlegg i DN allerede dagen før utvalgets rapport var klar, faktisk. Han var ivrig på å ta initiativet. Det er som kjent viktig å vinne kampen om historien. Almlid så åpenbart fram til å legge denne utidige diskusjonen bak seg. Utvalget var grønt lys for å «gønne på», som det heter i disse kretser.
Men rapporten var slett ingen tommel opp for privat kapital inn i velferden.
Les også:Regjeringens hemmelige barneeksperiment: Denne historien fikk aldri Stortinget høre (+)
Noen dager senere tok Gøril Bjerkan ordet i DN. Hun var medlem av utvalget og presiserte at utredninga ikke var en «en gang for alle»-avklaring. Til det hadde utvalget for dårlige forutsetninger. Utvalget hadde rett og slett ikke nok innsikt i selskapsstrukturer og regnskap til å finne ut om det gir større avkastning å sette pengene i velferd enn i annen virksomhet. Det samme hadde utvalgsleder Kåre Hagen prøvd å si da han leverte sin rapport. Det hadde vært svært vanskelig å få oversikt over feltet. Utvalget ba om økt transparens om eierskap, organisering og økonomi. Om mer åpenhet.
Det er høyresida som gjerne kaller skattelistene for en gapestokk.
Den grusomme sosiale kontrollen ble lykkeligvis forbudt i 1848. Men kontrollen som eksponering av makt og penger gir, er ikke farlig. Det er snarere sunt. Som i enhver husholdning, er det viktig å vite hvor pengene tar veien.
PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.
