Debatt

Endelig snakker vi om mensen

Vi har slett ikke kommet langt nok i å ta kvinnehelsen på alvor.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Diskusjonen om moms på produkter som bind, tamponger og menskopp har gledet meg. Endelig snakker vi om mensen. Det er absolutt en engasjerende og viktig sak, men jeg ønsker meg mer av denne debatten.

La oss heve blikket enda litt til, forbi moms på mens.

Kommentar: Hvis menn hadde en livmor, hadde de måttet vente i sju år for behandling av et smertehelvete?

Mensen angår åpenbart mange av oss, men fra den mer eller mindre ikke-eksisterende offentlige samtalen om temaet, skulle man nesten ikke tro det. Vi snakker altfor lite om de mange plagene knyttet til mensen som kvinner opplever, både i Norge og internasjonalt.

For noen av oss betyr mensen at vi får kramper, carvings, hodepine, humørsvingninger, mensenmage (de som vet, vet) eller akne.

Det er nok til å ødelegge humøret i seg selv.

Likevel er det tanken på alle de som lever med store begrensninger i hverdagslivet på grunn av mensen som virkelig plager meg. De som lever med kraftige smerter hver måned. Menstruell migrene. Økonomiske bekymringer over innkjøp av nødvendige produkter. Og de som lider under stigmaet som fortsatt finnes.

Ofte når jeg har uttalt meg om utfordringer knyttet til mensen, har jeg fokusert på det internasjonale perspektivet. Det er tross alt mange kvinner som er i en vanskeligere situasjon enn oss i Norge.

Kvinner som mangler tilgang til produkter for å håndtere blødningen, som tyr til alternativer som tørre bananblader eller skitne tekstiler. Mange av disse lider også under vanlige misforståelser, myter og stigma knyttet til menstruasjonen.

Det er ingen tvil om at vi er veldig heldige, vi som i stor grad kan velge hvilke produkter vi vil bruke.

Les også: Hvem vil vel starte livet langs E6?

Det koster oss jo ikke en halv månedslønn å kjøpe dem. Likevel tror jeg det er viktig å vie oppmerksomhet også til de utfordringene som kvinner i Norge opplever.

Inntrykket mitt er at mange jenter føler at de mangler informasjon om mensen.

Jeg har hatt mange interessante, og ikke minst tankevekkende, samtaler om mensen i løpet av de siste årene. Det blir litt sånn når man er menskoppgründer.

Det er ingen tvil om at åpenhet skaper åpenhet, og dermed har jeg fått høre mange historier; både gjennom chat på sosiale medier, og når jeg er på skoler og holder foredrag.

For eksempel råder det en usikkerhet blant mange unge jenter som bruker p-piller, om hvorvidt det er best for kroppen å ha mensen en gang iblant, eller droppe den helt.

Selv om forskningen som sier at det er tryggest å droppe den, er tilgjengelig, kan det virke som at den formidles for sjelden.

Les også: – Kvinner trenger ikke mensen

Likevel er det spesielt når det kommer til smerter og sykdommer knyttet til mensen, at kunnskapsmangelen gjør seg tydelig. Ofte er fellesnevneren i historiene at helsevesenet eller skolesystemet kommer til kort; at kunnskapen er for dårlig.

Mange forteller meg at de møter helsepersonell som enten mangler kunnskap, eller er for presset på tid til å formidle den nødvendige informasjonen på en god nok måte.

Dette er ofte de som lever med store smerter hver måned.

Smerter som setter dem helt ut av spill. Som gjør at de henger over toalettet og kaster opp, eller blir sengeliggende flere dager hver syklus. Som gjør at de har betydelig fravær fra jobb eller skole.

Når de tar opp spørsmålet om endometriose med legen, møtes de omtrent med et trekk på skuldrene, selv om to til tre prosent av kvinner utvikler behandlingskrevende endometriose. Det er jo «bare mensen». Det tar i gjennomsnitt sju år før en kvinne med endometriose får diagnosen.

Det er for lang tid å leve med slike smerter.

Jeg forstår ikke at vi ikke tar dette mer alvorlig. Ikke bare kan mensen påvirke og begrense hverdagen til den enkelte. Hva med de samfunnsmessige konsekvensene når kvinner til stadighet må ta ut egenmelding på grunn av smertene? Å få høre om alle utfordringene og begrensningene som venninner, kunder og andre opplever, har gjort meg oppmerksom på hvor lang vei vi har igjen her i Norge.

Det mangler fortsatt vilje til å fokusere og forske på sykdommer knyttet til menstruasjonen. Det henger fortsatt et stigma over den. Jeg håper vi kan løfte denne debatten til å handle om flere av plagene og utfordringene knyttet til menstruasjon som vi har i Norge i dag.

Vi har slett ikke kommet langt nok når det gjelder å ta kvinnehelsen på alvor, og i alle fall ikke når det er snakk om menstruasjonen. Det dreier seg om mye mer enn moms på mens.

Mer fra: Debatt