Vi ser at advokat Gro Sandvold i Dagsavisen den 6. august i år gir rådet: «Søk AAP og uføretrygd samtidig». I Dagbladet i november 2023 uttalte advokat Karsten England at «det er opp til den enkelte å avgjøre når man skal søke».
Ja, du kan søke hvilken som helst ytelse når du selv ønsker, det er din rettighet. Men hvor smart dette er, sier ikke advokatene noe om.
Spørsmålet er om advokatene også kan holdes ansvarlige for sine råd overfor de som lytter til dem. De som søker om uføretrygd, får avslag og risikerer å stå igjen helt uten inntektssikring?
For samtlige som søker en uføretrygd før Nav har åpnet opp for det, vil få avslag.

I AAP-aksjonen opplever vi at kunnskapen om Nav som system – med alle sine arbeidsrutiner – som oftest er totalt fraværende. Vi ser hvordan de forskjellige lovverk og kapitler i folketrygdloven flettes inn i hverandre, sammen med Nav sine arbeidsrutiner.
Advokater kan ha god greie på jussen, men hva de syke selv opplever og hvordan Nav sine arbeidsrutiner er og slår ut, mener vi at de viser liten kompetanse og forståelse for.
Det er et svært dårlig råd å gi til syke som mottar enten sykepenger eller arbeidsavklaringspenger (AAP) å søke uføretrygd før Nav åpner opp for dette. Og grunnen er:
- For at du skal kunne få på plass en uføretrygd så må NAV ha konkludert med at din arbeidsevne er «varig nedsatt».
- Du må være «uttømmende» utredet, behandlet og arbeidsavklart (folketrygdlovens § 12-5).
- Lokalt Nav-kontor må ha utarbeidet en ny arbeidsevnevurdering (AEV) med nytt behovsvedtak etter Nav-lovens § 14a. Du må være satt på bistandsbehovet «varig nedsatt arbeidsevne».
Ja, dette er teknisk og det er tungt for de som ikke kjenner Nav-systemet, men skal du kunne beholde din inntektssikring mens din søknad om uføretrygd blir behandlet, må du ha rett til bistandsbehov. Det sier folketrygdlovens § 11-18.
Alt dette er forhold som syke i NAV-systemet bør ha kunnskap om. Det bør også advokater kjenne til og opplyse sine klienter om.
Å navigere i Nav-systemet krever god og riktig veiledning. Det opplever vi at selv Nav-ansatte sliter med. Gjennom vår Facebook-side, AAP-aksjonen, får vi inn mange bevis for at Nav-ansatte selv ikke forstår det systemet de jobber i og med. Det resulterer også i at syke blir utsatt for mye strukturell vold og store psykiske belastninger.
Det vi ser og opplever er at dersom du søker om uføretrygd før Nav åpner opp for det, kan du miste all inntekt.
Det vi også ser og opplever er at dersom du som syk søker en uføretrygd før Nav åpner opp for det, kan du miste all inntekt. Nav kan si at du ikke lenger har arbeid som mål, og frata deg hele din inntekt – dine arbeidsavklaringspenger (AAP).
Du kan bli straffet økonomisk for både å nevne uføretrygd og søke om det. Dette er en del av den praktiserende arbeidslinjen vi snakker om og som kommer til syne gjennom lovverket og arbeidsrutinene til Nav.
Advokater og Nav selv kan si: «Nei, slik skal det ikke fungere». Nei vel, men dette er virkeligheten vi lever i og opplever. Og ikke alle har råd til å engasjere en advokat når vedtaket om opphør eller stans av AAP kommer.
La oss gjøre det helt klart: Det er det lokale Nav-kontoret som avgjør når du kan søke om uføretrygd og som innhenter all dokumentasjon – som lege- og spesialisterklæringer, epikriser, rapporter med mer – som Nav trenger i uføresaken for å kunne konkludere.
Det er Nav arbeid og ytelse som saksbehandler en uføresøknad. Vi opplever at omtrent 2 av 10 får avslag – og da gjerne med begrunnelsen at det mangler utredning, behandling eller arbeidsavklaring. Da er det en uenighet innad i Nav.
Det kan være en rådgivende overlege (ROL) i Nav som overprøver både fastlegen og spesialisten som kjenner pasienten. Da er det nødvendig for søkeren å gå nye runder i Nav-systemet og/eller klage på vedtaket.