For nøyaktig åtte år siden pakket jeg bagen og reiste fra Norge til USA. Jeg var ferdig på videregående og skulle til en småby i Virginia for å studere økonomi og spille tennis for universitetslaget. I den lille universitetsbyen Harrisonburg fikk jeg oppleve det amerikanske presidentvalget på nært hold. Det gjorde dypt inntrykk.
Lenge så jeg på Trumps kampanje som et kuriøst stunt. Riktig nok var amerikanerne et underlig folkeslag som aksepterte at vi som tenåringer kunne kjøpe hagler på Walmart, men ikke Bud Light øl. Men ville de virkelig plassere atomkodene hos milliardæren som i løpet av valgkampen gjorde narr av personer med funksjonsnedsettelser, omtalte meksikanere som voldtektsmenn og skrøt av å ha antastet kvinner?
Trumps presidentkampanje føltes ikke ekte før morgenen etter valgnatten. Stemmene var talt opp og all tvil var ryddet til side: Donald J. Trump skulle bli USAs neste president.
Den dagen gikk universitetet inn i en slags kollektiv sjokktilstand. Studentene snakket litt lavere, gikk litt saktere og så mer ned i bakken enn vanlig. Én professor startet forelesningen med en oppfordring om å ta godt vare på hverandre. Det var hakket før undervisningen inkluderte ett minutts stillhet.
Selvsagt var ikke stemningen på campus representativ for landet som helhet. Tross alt hadde (nesten) halvparten av amerikanerne stemt på Trump, men det gjorde uansett inntrykk å se hvordan valgresultatet ble mottatt blant de progressive og liberale studentene. Denne opplevelsen gjorde at jeg så norsk politikk i et nytt lys.
Trumps valgseier fikk meg til å innse at noenlunde reale, redelige og reflekterte politikere ikke kan tas for gitt. Saklighet i politikken kommer ikke av seg selv, men krever kontinuerlig arbeid.
Jeg hadde aldri tenkt at partipolitikk var noe for meg og mitt tidligere samfunnsengasjement var begrenset til et år i elevrådet.
Mitt lille bidrag til demokratiet skulle være å melde meg inn i et parti. Jeg hadde aldri tenkt at partipolitikk var noe for meg og mitt tidligere samfunnsengasjement var begrenset til et år i elevrådet på Bønes skole som sjuendeklassing.
Etter to semestre i USA flyttet jeg hjem til Norge og valgte meg Venstre. Det avgjørende for mitt partivalg var kombinasjonen av ambisiøs klimapolitikk, sosial varme og respekt for enkeltmenneskets frihet.
Da jeg møtte ivrig opp og sa ja til mulighetene som bød seg, ballet det fort på seg. Først fikk jeg verv i Unge Venstre og senere var jeg heldig nok til å få bli bystyrerepresentant og politisk rådgiver for klima-, miljø- og byutviklingsbyråden i Bergen. Samlet sett har min tid i politikken gitt meg mye. Jeg har gjort en forskjell, lært om samfunnet rundt meg og fått gode venner.
De færreste skal jobbe med politikk på heltid, men jeg håper flere vil bruke litt tid på partipolitikk, til tross for politikkens svakheter. Det er kun partimedlemmer som får stemme over hvilken politikk partiene skal gå til valg på og hvilke navn som skal stå øverst på valglistene.
Å være 100 prosent enig med partiprogrammet til enhver tid, er et tegn på intellektuell latskap.
Å melde seg inn i et politisk parti kan oppleves som et stort steg. Man føler kanskje at man må stå til ansvar for alt partiet har gjort. I tillegg er en vanlig barriere at man ikke er enig med absolutt hele partiprogrammet. Slik bør det ikke være. Tvert imot er en viss uenighet et sunnhetstegn og en nødvendig forutsetning for gode diskusjoner og politikkutvikling. Å være 100 prosent enig med partiprogrammet til enhver tid, er et tegn på intellektuell latskap.
Dessverre er den langsiktige trenden i Norge at antallet partimedlemmer går nedover. Utviklingen gjør at den partipolitiske innflytelsen samles på færre hender og at partienes politikk får en tynnere forankring i befolkningen. Flere hadde kjent et direkte eierskap til partiprogrammene om flere hadde vært med på å utarbeide dem.
Politikken blir bedre når flere er med. Det har noe å si at folk med ulike yrker, bakgrunner og erfaringer er med på å utvikle partiprogrammene. Partiene går glipp av viktige perspektiver om de utformer skolepolitikk uten å ha lærere i partiet, næringspolitikk uten gründere eller integreringspolitikk uten innvandrere. Mangfold er ikke bare fint på papiret, men gir også bedre politikk. Det er uheldig om partiene blir for små og homogene.
Derfor vil jeg oppfordre leseren til å steppe opp sitt politiske engasjement og melde seg inn i et politisk parti. Det er flott at du samvittighetsfullt leverer en stemmeseddel annethvert år, men for at demokratiet vårt skal fungere, trenger vi også at noen tar det neste steget. Det norske demokratiet er bygget rundt partier, og partiene trenger medlemmer for å eksistere.
Flere partimedlemmer er ingen garanti mot populisme og en norsk Trump, men det bygger opp motstandskraften.
Partiene trenger flere alminnelige, oppegående mennesker som er villige til å sette av noen timer i året. Du trenger ikke å gjøre partimedlemskapet til hele identiteten din, men kanskje kan du begynne med å levere ut noen brosjyrer i postkasser, koke kaffe på et årsmøte eller bære plakater på en demonstrasjon?
Det kreves på ingen måte politikkekspertise for å bli med i et parti. Jeg lover at ingen kommer til å kreve at du ramser opp navnene på samtlige statssekretærer for å slippe gjennom døren til et lokallagsmøte. Det viktigste er samfunnsengasjement. Resten finner du ut av etter hvert.
Jeg meldte meg inn i Venstre da Trump ble president i USA. Nå kan han være på vei tilbake til Det hvite hus. Kanskje er dette din anledning til å melde deg inn i et politisk parti? Det vil ikke stanse Trump, men det kan gjøre norsk politikk litt bedre.
Flere partimedlemmer er ingen garanti mot populisme og en norsk Trump, men det bygger opp motstandskraften. Demokratiet vårt er sterkere og bedre når flere deltar aktivt.
Les også: Angriper Donald Trump: – Han er en redd, gammel mann
Les også: Boller, brus og en suveren statsminister (+)
Les også Sigrid Bonde Tusvik: Heldigvis har ikke Frp avskaffet nynorsk ennå
Les også: Synnøve Trampe: Det norske kongehuset kan stå for fall (+)
Les også kommentar: Stakkars Støre, nå er Giske på vei tilbake (+)
