– Mye tyder på at folk flest ser og er modne for en innstramming i sykelønnsordningen, og da håper vi i HR Norge at partene og politikerne også vil tørre å ta fatt i dette, sier Even Bolstad, som er daglig leder i HR Norge.
Organisasjonen har sammen med Kantar gjennomført en arbeidslivsindeks blant 1000 respondenter i den norske befolkningen. Samtidig har de gjort en liknende undersøkelse blant over 340 av sine medlemsbedrifter.
Undersøkelsen viser at 42 prosent av arbeidstakerne og 40 prosent av arbeidsgiverne mener det er svært viktig eller viktig å stramme til sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet.
– Det tror jeg kommer av at mange nå merker det økende sykefraværet i hverdagen. Det høye sykefraværet er et alvorlig samfunnsproblem, som skaper kjedereaksjoner som treffer de fleste norske arbeidstakere. Nok folk til å løse de oppgavene som skal løses er den største utfordringen til norske virksomheter i dag, og konsekvensene når folk forsvinner ut i sykemelding er økt belastning på de som er igjen, sier Bolstad, som håper på politisk handling:
– Politikerne har til nå ikke hatt mot til å gjøre det som trengs. Nå må vi bruke alle verktøyene i verktøykassa for å bremse utviklingen og holde folk inne i arbeidslivet. Det er en gullkantet investering for AS Norge, sier Bolstad til Dagsavisen.
Les også: Høyre lanserer ni tiltak for å hindre at unge faller utenfor arbeidslivet
Mer psykisk uhelse en viktig faktor
Verktøyet han spesielt tenker på er å stramme til sykelønnsordningen. HR Norge mener at en liten egenandel på sykefravær, før det rekker å bli langtidsfravær, er nødvendig for å snu den negative utviklingen i sykefraværstallene.
141.000 dagsverk forsvinner årlig i legemeldt sykefravær. Tre av fire virksomheter opplever at sykefraværet er en utfordring, viser undersøkelsen blant HR Norges medlemsbedrifter.
Særlig øker sykefravær som følge av psykiske lidelser og uhelse – med 44 prosent på fem år, ifølge Nav. Fravær med diagnosen «slapphet/tretthet» har doblet seg fra 2019 til 2023, viser Navs statistikk over legemeldt sykefravær.
Les også: Syke kan stå uten inntekt i flere måneder – foreslår kriseløsning
Både arbeidstakere og arbeidsgivere svarer i HR Norges undersøkelse at krysspress mellom familie, jobb og fritid er blant de største utfordringene.
– Mange oppgir også høyt tempo, arbeidspress og høye krav på jobben som årsak. Det siste der kan arbeidsplassen gjøre noe med, men det er også opp til den enkelte av oss å sørge for en god balanse i livet. Vi kan ikke bli sykmeldt fra livet ellers, og jobben blir da det vi får en pause fra, selv om det kanskje ikke er der skoen trykker, sier Bolstad.
Det som oppleves som mest utfordrende for norske arbeidsgivere, er langtidsfravær ved kroniske eller langvarige sykdommer (54 prosent) og fravær som er legemeldt med mer diffuse plager som psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser (66 prosent). Hyppig egenmeldt sykefravær (39 prosent) og hyppig legemeldt sykefravær (36 prosent) oppleves også som vanskelig.
Les også: Nav-tillitsvalgt ut mot «kjøret mot velferdsytelsene»
Skader ansattes moral og motivasjon
Den dype bekymringen Bolstad i HR Norge snakker om kommer av det høye sykefraværet, hva det gjør med bedriftene og at det er kollegene som får svi.
Slitasje på andre ansatte (88 prosent) og slitasje på ledere (55 prosent) er de vanligste konsekvensene ved sykefravær, ifølge undersøkelsen.
– Når det allerede er knapphet i ressursene i form av hoder og hender til å løse oppgaver i mange virksomheter i dag, blir konsekvensene av at folk forsvinner ut i sykemelding større for de som er igjen. At vi ser at slitasje på andre ansatte og slitasje på ledere er så utbredt, er bekymringsfullt, sier Bolstad.
Lavere produktivitet (52 prosent), høyere kostnader totalt sett (48 prosent) og redusert kvalitet og service i kontakt med bruker/kunder (41 prosent) er andre konsekvenser.
I tillegg sier 39 prosent av virksomhetene at høyt sykefravær også gjør noe med moralen og motivasjonen til de som er på jobb.
– Undersøkelsen viser en veldig tiltakende ærlighet om regler rundt sykefravær, når 42 prosent av de ansatte selv mener det er tid for å stramme inn på sykelønnsordningen. Det har vært på agendaen siden 2001, da IA-avtalen oppsto som et virkemiddel for å redusere sykefraværet uten å ta i bruk innstramming av sykelønna. Nå er det på tide med en god diskusjon igjen – og politiske grep. Ingen av punktene i IA-avtalen er gale, de er bare ikke tilstrekkelige, mener Bolstad, og legger til:
– Vi sier ikke dette for å ta folk, men bare som følge av dyp bekymring. Jeg er bekymret for at det blir en ny runde med resultatløs debatt. For vi kommer til å slippe opp for folk. Vi har en massiv arbeidskraftreserve i uføre og sykemeldte samlet sett. Vi vet at å stå utenfor arbeidslivet er veien til utenforskap, som igjen går i arv og er en grusom kjede, poengterer han.
Statssekretær: – Det er viktig og nødvendig
34 prosent av befolkningen og 24 prosent av arbeidsgiverne mener at en innstramming i sykelønnsordningen ikke vil ha noen innvirkning på sykefraværet.
Samtidig viser HR Norges undersøkelse en fortsatt tro på at det er en viss terskel for å sykemelde seg. 61 prosent av arbeidstakerne og 41 prosent av arbeidsgiverne mener at terskelen for at folk sykemelder seg er høy. 22 prosent av virksomhetene opplever denne terskelen som lav. 15 prosent av arbeidstakerne svarer det samme.
Av bedriftene i undersøkelsen, beskriver også de fleste at samarbeidet med den sykemeldte fungerer bra. 71 prosent sier at dette samarbeidet er ganske godt eller svært godt, mens 41 prosent er fornøyd med samarbeidet med Nav.
Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Ellen Bakken (Ap) sier seg enig i at dagens sykefravær i Norge er for høyt.
– Og det må vi få ned. Det er viktig og nødvendig, blant annet fordi sykefravær kan være starten på et langvarig utenforskap, sier Bakken.
Det er imidlertid ikke regjeringens politikk å bruke pisken som foreslås av HR Norge.
– Regjeringen legger ikke opp til kutt i ytelsene til de som er syke. Ja, sykelønnsordningen i Norge koster penger, men det gir også folk trygghet for egen økonomi. Det skal man ha i Norge. Å bli frisk går ikke raskere av å bli fattigere, sier statssekretæren til Dagsavisen.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Høyre vil endre ordningen
Høyre mener også at det er helt åpenbart at sykefraværet må reduseres, og at man må se på sykelønnsordningen.
– Det er mye som kan gjøres uten at det nødvendigvis innebærer lavere kompensasjon for den som er syk, skriver Høyres nestleder og sosialpolitiske talsperson Henrik Asheim i en e-post til Dagsavisen.
– Høyre vil i vårt utkast til partiprogram blant annet gå inn for å endre sykelønnsordningen slik at arbeidsgivere får større incentiver til å få ned langtidsfraværet, fortsetter han, og påpeker at langtidsfravær gjerne resulterer i et varig utenforskap fra arbeidslivet.
– Skal vi klare å stoppe veksten i antallet som blir stående helt utenfor arbeidslivet, må vi stoppe langtidsfraværet, og få flere tilbake i jobb raskere enn i dag, mener Asheim.
Les også: Høy terskel til uføretrygd: – Er ikke eksakt vitenskap (+)
Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)
---
Tall fra undersøkelsen
HR Norge har sammen med Kantar gjennomført en arbeidslivsindeks blant 1000 respondenter i den norske befolkningen. Samtidig har de gjort en liknende undersøkelse blant over 340 av sine medlemsbedrifter.
- 42 prosent av arbeidstakerne og 40 prosent av arbeidsgiverne mener det er svært viktig eller viktig å stramme til sykelønnsordningen for å redusere sykefraværet. 34 prosent av befolkningen og 24 prosent av arbeidsgiverne mener en slik innstramming ikke vil ha noen innvirkning på sykefraværet.
- 141.000 dagsverk forsvinner årlig i legemeldt sykefravær. Dette er nesten like mange mennesker som bor i Stavanger.
- 3 av 4 virksomheter opplever at sykefraværet er en utfordring.
- 22 prosent sier de ser en økning i sykefraværet knyttet til psykisk sykdom, mens ytterligere 22 prosent sier de opplever en økning i sykefraværet, men ikke vet om dette skyldes psykisk uhelse eller ikke.
- Fraværet som skyldes diagnosen «slapphet/tretthet» har doblet seg fra 2019 til 2023, viser Navs statistikk over legemeldt sykefravær.
- Mest utfordrende for norske arbeidsgivere oppleves langtidsfravær ved kroniske eller langvarige sykdommer (54 prosent) og fravær som er legemeldt med mer diffuse plager, som psykiske lidelser eller muskel- og skjelettlidelser (66 prosent).
- Hyppig egenmeldt sykefravær (39 prosent) og hyppig legemeldt sykefravær (36 prosent) er også utfordrende for virksomhetene.
- Slitasje på andre ansatte (88 prosent) og slitasje på ledere (55 prosent) er de vanligste konsekvensene ved sykefravær.
- Lavere produktivitet (52 prosent), høyere kostnader totalt sett (48 prosent) og redusert kvalitet og service i kontakt med bruker/kunder (41 prosent) er andre konsekvenser. I tillegg sier 39 prosent av virksomhetene at høyt sykefravær også gjør noe med moralen og motivasjonen til de som er på jobb.
- 61 prosent av arbeidstakerne og 41 prosent av arbeidsgiverne mener fortsatt at terskelen for at folk sykemelder seg er høy. 22 prosent av virksomhetene opplever den samme terskelen som lav. 15 prosent av arbeidstakerne svarer det samme.
Kilde: HR Norge
---
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
