Debatt

OUS svarer om Baneheia: DNA-analysene kan neppe ha vært av avgjørende betydning

Også annet bevismateriale ble vektlagt ved vurderingen av skyldspørsmålet.

Klinikkleder Andreas Matussek ved klinikk for laboratoriemedisin (t.v.), avdelingsleder Truls Simensen vedavdeling for rettsmedisinske fag og advokat Arne Moland ved juridisk avdeling – alle tilknyttet Oslo universitetssykehus.
Klinikkleder Andreas Matussek ved klinikk for laboratoriemedisin (t.v.), avdelingsleder Truls Simensen vedavdeling for rettsmedisinske fag og advokat Arne Moland ved juridisk avdeling – alle tilknyttet Oslo universitetssykehus.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dagsavisen har nylig publisert et innlegg fra Jon Harald Leknes, der han imøtegår innholdet i vår kronikk «Om bruk av DNA i straffesaker generelt, og i Baneheia-saken spesielt».

Leknes hevder at Rettsmedisinsk institutts arbeid (RMI) med DNA-analyser var helt avgjørende for domfellelsen av Viggo Kristiansen.

Analysene ble ikke utført ved RMI. Påtalemyndigheten besluttet i 2000 at DNA-prøver hentet fra ofrene skulle sendes for analyser til et anerkjent laboratorium i Spania. Laboratoriet utarbeidet en rapport og Bente Mevåg fra RMI redegjorde i retten for innholdet i rapporten som var fremlagt som bevis. Hun forklarte at rapporten konkluderte med at det var DNA-spor etter to menn samtidig som at hun påpekte at DNA-sporene ikke kunne knyttes direkte til de to tiltalte og derfor ikke kunne tjene som selvstendig bevis. Den rettsmedisinske kommisjon hadde ingen kommentarer til rapporten og la til grunn at den var korrekt oppfattet av retten.

Når det gjelder påstanden om at DNA-analysene var helt avgjørende for domfellelsen av Viggo Kristiansen er forholdet at resultatene ikke kunne knyttes spesifikt til verken Jan Helge Andersen eller Kristiansen. DNA-analysene kan dermed neppe ha vært av avgjørende betydning for domfellelsene. Leknes overser at tiltalte Andersen forklarte at Kristiansen deltok sammen med ham i gjennomføringen av de straffbare forholdene. Også annet bevismateriale ble vektlagt ved vurderingen av skyldspørsmålet.

Leknes hevder det er kritikkverdig at det spanske laboratoriet fikk opplyst at to menn var mistenkt for straffbare forhold. Det er vanlig rutine ved slike analyser at det sendes over prøver fra personer involvert i saken, dvs. fra fornærmede og eventuelle mistenkte. Formålet med dette er at analysene av DNA-spor fra ofre og mistenkte kan sammenholdes.

Oslo universitetssykehus ser positivt på etableringen av et granskningsutvalg der ulike aktørers håndtering av Baneheia-saken blir gjennomgått og evaluert.

Powered by Labrador CMS