Jeg er nyvaksinert. Har akkurat fått en kraftig oppfriskningsdose. Jeg fikk den en fredag, mens jeg var på jobb, faktisk. Jeg ble akutt dårlig, og har hatt en del bivirkninger: Dårlig humør, anfall av sinne, men også apati, maktesløshet og en ubestemmelig klump av sorg i mellomgulvet.
Rikslønnsnemnda sto for siste dose: Lærerne sto i tidenes lengste lærerstreik, fra 20. juni til 27. september, uten å få gehør. Vi må ta til takke med det forslaget som lå på bordet da vi takket nei. Og tillegget gjelder ikke fra 1. juni, som var et tilbud fra KS underveis i streiken, eller fra 1. mai, som alle de uorganiserte får, men fra 27. september. Meldingen er klar og tydelig: Fy skam, du som er fagorganisert!
Men nå tror jeg at jeg er fullt vaksinert. Etter seks vonde doser, anser jeg meg som endelig kurert.
Dette var det sjette lønnsoppgjøret der lærerne ble lønnstapere, sjette gang lærerne får beskjed om at jobben vi gjør strengt tatt er en oppbevaringsjobb som krever minimalt med spesialkompetanse. Var det virkelig for mye forlangt å spørre om å få følge resten av arbeidslivets lønnsøkning? Jeg prøver å lære elevene at ting skal være rettferdige – men gjelder ikke dette når lærere skal lønnes?
[ Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forskeren ]
Men nå skal jeg aldri mer få anfall av «flink pike»-sjuka. Det skal egentlig bli litt godt.
Nå skal jeg slutte å sitte på skolen utover den stedbundne arbeidstida mi for å lese meg litt ekstra opp på emnet for neste arbeidsplan, eller for å lage noe dagsaktuelt og forhåpentligvis litt sprekt for morgendagen. Jeg skal forresten også kun gjøre for- og etterarbeid i den ubundne tida hjemme. Alle e-poster og Teams-meldinger blir kun svart på i stedbunden tid.
Nå skal jeg sørge for å få delt dagsverk og kveldstillegg ved foreldremøter og annet kveldsarbeid. Jeg skal til og med be om overtid hvis jeg må møte på jobb før og etter timeplanlagt starttidspunkt, eller hvis arbeidsdagen er over ni timer. Det er ikke «en del av pakka» og en selvfølgelighet å gjøre dette uten kompensasjon.
Nå skal jeg ikke ta penger av egen lomme for å dekke kjøreutgifter når BUP vil ha et møte, eller små «premier» eller «kos» til elevene når vi har hatt konkurranser eller de holder på med et prosjekt.
Nå skal jeg ikke tilby meg å ta vikartimer, og hvis jeg blir pålagt det, skal jeg kreve og passe på at jeg får overtidstillegget. Jeg skal fortelle meg selv og avdelingsleder at jeg har evigheter nok med mine egne seks undervisningstimer i dag.
Nå skal jeg ikke ta på meg sensoroppdrag. Jeg skal prøve å la være å tenke på at skolen og elevene mine er tjent med at jeg får denne erfaringen.
Nå skal jeg ikke være praksisveileder. Jeg skal ikke fortelle studenter om knepene med struktur og klasseledelse, eller gledene ved elever som har skjønt noe eller fått til noe de syntes var uoverkommelig. Men jeg skal heller ikke lure dem til å tro at de utdanner seg til et yrke som samfunnet er avhengig av og som gir uendelig med gleder.
Jeg vet at jeg kommer til å få tilbakefall. Men da er det jo godt å vite at det snart er et nytt lønnsoppgjør og en ny oppfriskningsdose på trappene.
Selvfølgelig er det litt trist å vite at dette resulterer i at den norske enhetsskolen havner i pennalet. Det er trist å vite at elever skal få opplæring av tilfeldige mennesker som ser på læreryrket som en siste utvei, ikke en framtidsdrøm.
Det er trist å vite at de 850 millionene som kommuner og fylkeskommuner sparte på streiken, aldri kommer elevene til gode. De elevene som med sin dårlige psykiske helse var rambukken til tvungen lønnsnemnd, vil ikke få flere lærebøker, bedre og flere lærere, bedre innemiljø eller utstyr i laber, skolekjøkken, sløydsaler og håndarbeidsrom. Hvil i fred, Den norske enhetsskolen.
Det kan selvfølgelig skje at politikerne plutselig forstår at det de sier, faktisk også er en realitet. At de finner ut at samfunnet er avhengig av skole og utdanning. At det faktisk er verdt å satse på skole og utdanning. At hvis de skal satse på skole og utdanning, så må de satse på lærerne. Men rekka av dårlige tilbud, lønnsnemnder og løftebrudd tyder ikke på det. Så det er godt jeg er vaksinert.
Jeg vet at jeg kommer til å få tilbakefall. Men da er det jo godt å vite at det snart er et nytt lønnsoppgjør og en ny oppfriskningsdose på trappene. Takk, politikere, KS og Rikslønnsnemnd; nå er den flinke piken kurert.
[ Foreslåtte endringer i privatistordningen: Én sjanse til å lære hele livet? ]
[ Sondre Nikolai Harr: ChatGPT – en nyvinning som tvinger oss bakover i tid? ]
