I løpet av ganske få år har bærekraftig utvikling gått fra å være et begrep for spesielt interesserte, til å bli et stuevarmt moteord.
Et ord som kanskje skjuler like mye som det avdekker.
Men realitetene er klare nok: Vi står midt oppe i en klimakrise og økologisk krise i en verden preget av sosial ulikhet og global urettferdighet. Derfor vedtok verdenssamfunnet gjennom FN i 2015 Agenda 2030 med 17 bærekraftsmål som fram mot 2030 har som ambisjon å få til endringer som skal sikre livet på kloden i dag og i framtida.
I denne satsingen har også skole og utdanning en rolle å spille, tydelig reflektert i fagfornyelsen (LK20), læreplanrevisjonen som ble innført høsten 2020. Her vil vi peke på noen trekk ved læreplanprosessen og det nye læreplanverket som får fram en hovedutfordring ikke bare for skolen, men også for akademia og andre samfunnsinstitusjoner: Bærekraftig utvikling involverer ulike former for kunnskap med konsekvenser for en rekke samfunnsområder.
Det som skjer på ett felt, griper inn i andre felt.
Dette krever tverrfaglig samarbeid. Men et kjennetegn ved moderne samfunn er at kunnskap er differensiert, utviklet innenfor fagmiljøer som i liten grad har snakket sammen. I skolen blir dette demonstrert på en tydelig måte: Timeplanen er delt opp i en rekke ulike fag. Det er i denne strukturen bærekraftig utvikling nå er innført som et tverrfaglig tema.
Bærekraftig utvikling i skolen lanseres i Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag - Fordypning - Forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet. Denne meldingen legger grunnlaget for fagfornyelsen. Temaet begrunnes med at bærekraftig utvikling involverer samfunnsutfordringer vi ikke blir raskt ferdige med, vi vil måtte leve med dem over tid. Og fordi utfordringene er sammensatte, blir bærekraftig utvikling et tverrfaglig tema som tas opp i mange fag, det tilhører ikke ett fag i skolen.
I det nye læreplanverket er bærekraftig utvikling beskrevet i Overordnet del som inneholder verdier og prinsipper for hele skolens virksomhet. I dette overordnede perspektivet angår temaet bærekraftig utvikling elevenes arbeid med å utvikle en forståelse av en verden som de er en del av og er med å prege, forbundet med skolens danningsoppdrag. I fagfornyelsen er dette i tillegg knyttet til begrepet dybdelæring, som både viser til utvikling av forståelse innenfor fag og på tvers av fag.
Overordnet del kom på plass i 2017 og var styrende for utviklingen av læreplaner i fag.
Aldri før har bærekraftig utvikling blitt trukket så aktivt inn i en læreplanprosess i norsk skole. Tidligere har dette først og fremst vært knyttet til naturfag, og til dels samfunnsfag. Nå er bærekraftig utvikling bredere forankret, tydelig markert i praktisk-estetiske fag, som mat og helse, kunst og håndverk og kroppsøving, og adressert i humanistiske fag som norsk, historie og KRLE/religion og etikk.
Likevel viser det seg noen begrensninger i denne satsingen. Dette handler om en spenning mellom to målsettinger. På den ene siden er målet med fagfornyelsen å legge bedre til rette for arbeidet i de enkelte skolefagene.
Det sentrale i fagene skal fram og overflødige elementer skrelles vekk.
[ Da Tegnehanne delte den traumatiske opplevelsen, tok kommentarfeltet fyr. Så ringte sykehuset (+) ]
Men i et større perspektiv har fagfornyelsen også som ambisjon å styrke vektleggingen av helhet og sammenheng, som altså handler om skolens danningsoppdrag, og det er her det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling kommer inn. I Stortingsmelding 28 sies det likevel at en forutsetning for satsingen på bærekraftig utvikling er at det inngår i de fagene der det er «en sentral del av det faglige innholdet» (s. 38).
Vektleggingen av innholdet i bestemte skolefag kan tyde på at man har tenkt seg at bærekraftig utvikling skulle inn i noen fag, og ikke i andre. Underveis i læreplanprosessen skrev likevel så å si alle læreplangruppene bærekraftig utvikling inn i planutkastene sine. Dette valgte Utdanningsdirektoratet å beholde da utkastene på nyåret i 2019 ble oversendt til Kunnskapsdepartementet.
I et uvanlig tydelig svarbrev til direktoratet satte departementet bremsene på ut fra en vurdering av at det tverrfaglige temaet kunne gå utover det sentrale innholdet i enkeltfagene. Resultatet ble at da læreplanene for fag ble sendt på høring i mars 2019, var det uten bærekraftig utvikling i en del fag. Fraværet førte til protester fra lærere og andre fagpersoner som hadde utviklet et eierskap til det tverrfaglige temaet.
Da de endelige læreplanene ble offentliggjort i november 2019, var bærekraftig utvikling skrevet inn igjen i flere fag. Men temaet er fortsatt ute av musikk, engelsk, fremmedspråk og matematikk, uten at det betyr at lærere ikke kan drive bærekraftundervisning i disse fagene.
Dragkampen over får godt fram at bærekraftig utvikling rammes inn av enkeltfagene i norsk skole.
[ Makta i Norge er etnisk norsk, hvit om du vil ]
I denne flerfaglige tilnærmingen mobiliseres kunnskap fra mange fag. Et nøkkelspørsmål som læreplanverket ikke besvarer, er hvordan elevene skal få hjelp til å forstå sammenhenger mellom fag.
En slik integrasjon forstås gjerne som et hovedkjennetegn ved tverrfaglig arbeid og er altså i fagfornyelsen også uttrykt med begrepet dybdelæring. Spørsmålet berører et annet forhold.
Fagfornyelsen introduserer også demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring som tverrfaglige temaer. Disse to andre temaene henger nært sammen med bærekraftig utvikling uten at dette synliggjøres i læreplanverket. På den måten kan de tverrfaglige temaene faktisk bidra til å etablere en ny oppdeling av kunnskap.
Den manglende vektleggingen av tverrfaglighet kan forstås ut fra prinsippet om metodefrihet. Læreplanene skal ikke angi hvordan det skal undervises, dette skal skoler og lærerne finne ut selv. Samtidig står fag- og timefordelingen fast, og vurdering er fortsatt knyttet til enkeltfag. Dermed ivaretas en fagstruktur som kan gjøre det krevende for skoler å ta den tverrfaglige utfordringen i temaet bærekraftig utvikling helt på alvor.