Debatt

Rusreformen – et betinget ja?

Ap kan trygt sette sitt eget preg på rusreformen ved å styrke de solidariske og forebyggende sidene ved den.

Partileder i AP, Jonas Gahr Støre.
Partileder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre.
Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Slik debatten om rusreformen har utviklet seg, avkreves vi absolutte meninger.

Man skal enten være for eller imot. Men det går an å være for reformen og samtidig være skeptiske til ubetinget avkriminalisering uten dermed å være tilhenger av straff eller av å «påføre lidelse». Målet kan være å bevare restriktive holdninger og fornuftige restriksjoner og å styrke heller enn å svekke det forebyggende arbeidet.

«Krigen mot narkotika» har for de fleste formål vært avsluttet i mange år. Ruslidelser ble definert som sykdom i 2004/2005 og pasientrettighetsloven fastslår rett til behandling. Det er bygget opp et betydelig behandlingsapparat i spesialisthelsevesenet og kommunene har ansvar for forebygging og rehabilitering.

Rusbrukerne får i realiteten i dag i stor grad «behandling i stedet for straff».

Arrestasjon og fengsling er i dag praktisk talt utelukkende knyttet til omsetning av rusmidler og til rusrelatert kriminalitet. Dette endres ikke ved rusreformen. I praksis vil reformen derfor neppe redusere antallet innsatte med rusproblemer. Reformtilhengerne bør moderere sine påstander om reformens gunstige sider vesentlig. Likevel er reformens grunnleggende oppgjør med fortidens straffeorientering viktig.

En hovedsatsning er i dag forebygging som samarbeid mellom politiet og ulike kommunale aktører. Politiets reaksjonsmuligheter ligger som en premiss i bunnen, men det betyr ikke at politiet skal kunne ransake og kle av unge mennesker på gata. Det dreier seg om bekymringssamtaler, ruskontrakter med kontrollavtaler, foreldre/skole-samarbeid.

Det er ikke åpenbart at påført lidelse er en god beskrivelse av dette.

Arbeidet kan svekkes om politiets muligheter skal begrenses til henvisning til «informasjonssamtaler» på et ikke nærmere beskrevet kommunalt kontor. En uheldig praksis med trakassering av brukere bør imidlertid avvikles. Dersom avisoppslagene om nedverdigende undersøkelsesformer er riktige, trenges det nye politiinstrukser.

Enkelte har krevd at Arbeiderpartiets justispolitikere skal ta til vettet.

Den beste måten å gjøre dette på, er i så fall å fremme et klart regelverk og tydelige instrukser for politiet. Samarbeidet med kommunal rustjeneste bør bli hevet frem og prioritert. Bruken av bøtelegging kan reduseres samtidig som det utvikles langt sterkere muligheter til å avkorte eller stryke ilagte bøter på fornuftige premisser.

Mulighetene til å stryke anmerkninger i rullebladet er allerede til stede for forseelser og kan videreutvikles og styrkes.

Rusreformen har få om noen klare beskrivelser av hva som skal skje en bruker som ikke anses som selger. Bruken og oppbevaringen skal være forbudt, men politiets handlingsalternativer er uklare.

Samfunnet trenger og har regler for mange former for atferd.

Bilkjøring, bruk av alkohol, omsetning av ulike former for varer, naboskapsatferd, boligbygging og mye annet kan møtes med forbud. Her er det en rekke brukbare modeller.

Rusreformen er ingen hellig ku og i praksis har Høyre-regjeringen allerede innført gebyr for manglende fremmøte til russamtale og senket antallet og mengdene av rusmidler man kan ha uten straffereaksjoner. Arbeiderpartiet kan trygt sette sitt eget preg på Rusreformen i stortingsdebatten ved å styrke de solidariske og forebyggende sidene av reformen.

Powered by Labrador CMS