Debatt

«Rusreformen handler om frihet og verdighet»

Det siste året har vært tøft for alle, ikke minst for utsatte grupper som brått mistet viktige lavterskeltilbud.

«Når samfunnet åpner opp igjen har vi muligheten til å gjøre ting enda bedre enn vi gjorde før. Vi bør starte med dem som trenger det mest. Rusreformen vil gi mennesker som sliter større frihet, mer hjelp og mulighet til å leve gode liv.»
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Trond Svandal 
Fredrikstad Venstre

Venstre står i spissen for regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Det er en stor og viktig sosial reform, en av de største på lang tid. Den vil føre til viktige endringer i livssituasjonen for en sårbar gruppe mennesker i samfunnet vårt.

Vi må anerkjenne at flere tiår med strafferegime ikke har fungert. Straff begrenser ikke narkotikabruk. Det slår Rusreformutvalget fast. Utvalgets 416 sider lange fagrapport har sett på internasjonal forskning og erfaringer fra andre land. Kunnskapsgrunnlaget er entydig. Det hjelper ikke å straffe folk som sliter med rus. Tvert imot kan det gjøre at de vegrer seg for å søke hjelp.

Problemene starter ofte lenge før rusen blir avhengighetsskapende. En rekke studier viser sammenhengene mellom en vanskelig barndom, psykisk sykdom og senere rusavhengighet. Vi må møte de som sliter med hjelp og forståelse, ikke fordømmelse og straff.

Dagens strafferegime skaper kun ufrihet, skyldfølelse og stigma. Rusreformen er derfor ikke bare en sosial reform, men en frihetsreform. Den skal gi frihet fra skyldfølelse, stigmatisering og fra rusens mest skadelige konsekvenser.

Norge er i overdosetoppen i Europa. Våre selvmordstall stiger snarere enn å synke, det har trolig også sammenheng med rus. Det er dramatisk. Rusreformen kan være et svar også på denne utviklingen.

Rusreformen gir en mulighet til å gi saklig og fordomsfri rusinformasjon som treffer rusbrukere hjemme og tar dem og utfordringene deres på alvor, fjernt fra en visjon om det rusfrie samfunn. Nå skal samfunnet betrakte rusavhengige som pasienter, ikke som kriminelle. Vi jobber derfor også med en kraftsatsing på behandlingsopplegg, bo- og arbeidsmuligheter for rusavhengige.

Med en slik kunnskapsbasert rusreform blir Norge helt i front i verdenssammenheng. Venstre har i mange år vært alene om tiltak for å gjøre rusomsorgen mer human, enten det gjelder mindre, men viktige satsinger, som domstolsprogram, 24-timers behandlingsgaranti, eller endring av sprøyteromsloven og forsøksordning med heroinassistert behandling. Eller behandlingstilbudet LASSO-prosjektet i Oslo. Alt dette er med på å gi rusavhengige mer verdighet i eget liv, møte dem med behandlingstilbud og ikke straff, og derigjennom gi bedre livskvalitet.

Meninger: «Straff av rusmisbrukere kan ikke rettferdiggjøres»

Det siste året har vært tøft for alle, ikke minst for utsatte grupper som brått mistet viktige lavterskeltilbud. For mange har det medført at svært viktige faste holdepunkter i en vanskelig tilværelse er revet bort.

Når samfunnet åpner opp igjen har vi muligheten til å gjøre ting enda bedre enn vi gjorde før. Vi bør starte med dem som trenger det mest. Rusreformen vil gi mennesker som sliter større frihet, mer hjelp og mulighet til å leve gode liv. For meg er det selve bærebjelken i Venstres sosialliberale ideologi, og dette er en reform jeg er stolt av, og som jeg mener Norge kan være stolt av.