Elon Musk langer ut mot Donald Trump
Teknologimilliardæren Elon Musk langer ut mot president Donald Trumps budsjettplan. Han omtaler den som en «motbydelig vederstyggelighet».
– Jeg beklager, men jeg klarer ikke å holde ut lenger, skriver Musk på X, få dager etter at han avsluttet sin periode som en av Trumps nærmeste rådgivere.
– Denne massive, opprørende og fleskete utgiftsplanen fra Kongressen er en motbydelig vederstyggelighet. De som stemte for den, burde skamme seg. Dere vet at dere gjorde noe galt. Dere vet det, skriver han.
Det hvite hus forsvarte på sin side planen.
– Presidenten vet allerede hva Elon Musk mener om denne loven, det endrer ikke hans oppfatning. Dette er én stor, flott lov, og han står fast ved den, sa pressesekretær Karoline Leavitt til journalister.
(NTB)
Enighet om turistskatt for cruiseskip
Partiene er enige om å vedta en ny lov som gir kommuner med stor belastning fra reiselivet en mulighet til å innføre et besøksbidrag, opplyser de i en pressemelding.
– Vi har blitt enige om en treffsikker modell for besøksbidrag for områder med særlige utfordringer – som Tromsø-regionen og Lofoten, opplyser Erling Sande (Sp).
Campingturister slipper avgiften, mens cruiseskip får avgiften, ifølge Sande.
– Vi har skjermet campingvogner og fritidsbåter for å stimulere til at turister bruker campingplasser og gjestehavner istedenfor å fricampe, sier Sande.
Regjeringens foreslåtte turistskatt ble vraket da næringskomiteen diskuterte saken forrige uke. De gikk i stedet for inn for en skatt for cruiseturister.
Denne uken behandles saken om turistskatt, også kalt besøksbidrag, i Stortinget.
I november i fjor la regjeringen fram forslaget om at kommunene kan få mulighet til å innføre en turistskatt på inntil 5 prosent på overnatting. Forslaget har møtt kraftig motstand i reiselivsnæringen og hos deler av opposisjonen på Stortinget.
Forrige uke ble altså forslaget snudd opp ned under komitébehandlingen.
– Vi er glade for at vi har fått på plass en nasjonal løsning som er frivillig, målrettet og ansvarlig. Dette er en seier for både lokalsamfunn og natur, sier Rune Støstad (Ap).
Kommunene må dokumentere reelt press på fellesgoder og infrastruktur for å få innføre besøksbidraget. Flere andre kriterier må også oppfylles. Ordningen skal evalueres etter tre år.
(NTB)
Enormt område gjennomsøkes i Madeleine McCann-saken
Et stort område på Algarve-kysten i Portugal gjennomsøkes i etterforskningen av Madeleine McCann-forsvinningen. Både tysk og portugisisk politi er på plass.
Politiet bruker blant annet georadar i søket, sier en kilde som deltar i aksjonen. Vedkommende omtaler området som gjennomsøkes, som «vidstrakt».
Søket skal pågå fram til fredag. Bilder fra stedet viser en rekke politibiler og brannbiler som kjører ned en grusvei i et område i Lagos.
Den britiske treåringen Madeleine McCann har vært savnet i 18 år.
Hun forsvant fra sengen sin mens hun var på ferie med familien i Praia da Luz i Lagos, sør i Portugal, 3. mai 2007.
Søket som nå pågår, kan være det største siden 2008. Portugisisk politi henla da saken etter at de tidligere samme år erklærte McCanns foreldre Kate og Gerry McCann som mistenkte i saken, men uten å sikte dem. Politiet har senere beklaget til foreldrene for måten de etterforsket saken på og hvordan de behandlet foreldrene.
Britisk politi gjenopptok så etterforskningen av saken i 2011. I 2020 kom tyske Christian Brückner i politiets søkelys. Han er nå hovedmistenkt i saken og soner for tiden en sjuårig fengselsstraff i Tyskland for å ha voldtatt en 72 år gammel kvinne i Portugal i 2005.
Det er tysk politi som etterforsker saken og som nå har bedt om bistand fra sine portugisiske kolleger til å gjøre nye søk.
Tyske etterforskere har siden 2020 sagt at de er overbevist om at den britiske jenta er død, og de har også uttalt at de mener det finnes «konkrete bevis» på at Brückner drepte treåringen. Han nekter selv for å ha noe med saken å gjøre,
I mai 2023 ble det gjort søk i en innsjø nær feriestedet der McCann forsvant. Den gang var søket resultatløst.
(NTB)
OECD spår lavere økonomisk vekst som følge av tollkrig
OECD reduserer sitt anslag for vekst i verdensøkonomien fra 3,1 til 2,9 prosent i år som følge av tollkrigen USAs president Donald Trump har innledet.
Tollkrigen vil ramme USA enda hardere, spår Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). I år vil amerikansk økonomi bare vokse med beskjedne 1,6 prosent, lyder deres prognose.
I mars i år lød prognosen for amerikansk økonomi på 2,2, prosent vekst.
I mars nedjusterte OECD sin prognose for vekst i verdensøkonomien fra 3,3 til 3,1 prosent i 2025. Også da viste organisasjonen til stor usikkerhet som følge av Trumps økonomiske politikk.
Beskjeden vekst
Neste år vil verdensøkonomien trolig vokse med beskjedne 2,9 prosent, lyder OECDs vurdering.
– De globale utsiktene blir stadig mer utfordrende, konstaterer organisasjonens økonomer.
De viser til «betydelige økninger» i handelsbarrierer, et strammere finansmarked, lavere forretnings- og forbrukertillit og økt politisk usikkerhet. Alt dette vil ha «markert negative effekter på veksten» dersom det vedvarer, heter det.
Tirsdag og onsdag holder OECD-landene ministermøte i Paris, og det ventes at amerikanske og EU-forhandlere vil møtes på sidelinjen for å diskutere Trumps siste trussel om å innføre 50 prosent toll på varer fra EU.
– For alle, inkludert USA, er det beste alternativet å sette seg ned og komme til enighet, sier OECDs sjeføkonom Alvaro Pereira.
Dystert i USA
Ifølge Pereira er utsiktene spesielt dystre for amerikansk økonomi dersom ikke Trump endrer kurs.
Neste år venter OECD at veksten i USA bremser ytterligere opp og blir på 1,5 prosent.
Foruten tollsatser som nå er på det høyeste siden 1938, viser OECD til flere andre faktorer som vil bidra til dette.
– Høy økonomisk politisk usikkerhet, en betydelig nedgang i netto innvandring og en betydelig reduksjon i den føderale arbeidsstyrken, påpeker de.
Lavere inflasjon
Inflasjonen ventes å falle til 3,6 prosent i G20-landene i år og til 3,2 prosent neste år, men USA er «et viktig unntak», spår OECD.
Inflasjonen i USA ventes å øke til nærmere 4 prosent i år og vil dermed være dobbelt så høy som den amerikanske sentralbankens inflasjonsmål på 2 prosent.
Kina og Japan
OECD reduserer også sin vekstprognose for Kina og anslår at kinesisk økonomi i år vil vokse med 4,7 prosent, ikke 4,8 prosent som anslått i mars.
Japan kan trolig bare forvente en vekst på 0,7 prosent, ikke 1,1 prosent som OECDs forrige prognose lød på.
Svak europeisk vekst
Også i eurosonen blir veksten svært beskjeden i år, trolig på 1 prosent.
I Tyskland, som er Europas største økonomi, forventer OECD en vekst på 0,4 prosent i år, og det er uendret fra prognosen i mars.
Neste år vil tysk økonomi trolig vokse med 1,2 prosent, tror OECD.
– Det er risiko for at proteksjonisme og usikkerhet rundt handelspolitikken vil øke ytterligere og at flere handelsbarrierer kan bli innført, tror Pereira.
Kirkens Nødhjelp har fått ny sjef
Anne Cecilie Kaltenborn starter jobben som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp denne uka.
– Rettferdighet går aldri av moten, og selv om det kan være vanskelig å se det nå, henger verden fortsatt sammen, sier Kaltenborg.
– Det finnes rom for handling, for å fremme rettferdighet og lindre nød. Det er dette jeg vil bruke kreftene mine på nå, legger hun til.
Den nye generalsekretæren var tidligere generalsekretær i Leger Uten Grenser Norge fra 2012 til 2015 under ebolautbruddet i Vest-Afrika. Hun har også vært statssekretær under helseminister Ansgar Gabrielsen (H). I dag kommer hun fra jobb som direktør i NHO Service og Handel.
(NTB)
Medvedev: Russland er ikke interessert i kompromisser
Nestlederen i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, sier Russland er ute etter seier, ikke kompromisser, i fredssamtalene med Ukraina.
– Istanbul-samtalene har ikke kommet i stand for å inngå et kompromiss om fred på andres vrangforestillte vilkår, men for å sikre vår raske seier og fullstendig ødeleggelse av det neo-nazistiske regimet, sier Medvedev på Telegram.
Russland kommer til å svare på helgens ukrainske droneangrep mot flybaser, lover han videre.
– Gjengjeldelse er uunngåelig, sier Medvedev.
Medvedev var president i Russland fra 2008 til 2012 og tok da over som statsminister, en post han hadde til 2020.
Nederlands regjering falt – Wilders trakk sitt parti
Det nederlandske ytre høyre-partiet PVV forlater regjeringen, bekrefter partileder Geert Wilders på X.
– Ingen avtale om våre asylplaner. Ingen justeringer. PVV forlater koalisjonen, skriver Wilders på X.
Etter at PVV ble størst i det nederlandske valget i 2023, dannet partiet regjering sammen med høyreliberale VVD, antikorrupsjonspartiet NSC og bondepartiet BBB. Regjeringen fikk den partiløse tidligere embetsmannen og etterretningssjefen Dick Schoof som statsminister, og Wilders ble ikke selv minister.
Vil stenge grensene
Den siste tiden har det imidlertid vært stor krangel i regjeringen om innstramming av asylpolitikken, og nå resulterer det altså i at regjeringen faller. Wilders' kampsak har vært «den strengeste asylpolitikken noensinne», og nå mener han at det ikke går raskt nok med å innføre den.
I mai krevde han rask handling for å få stengt nederlandske grenser for asylsøkere. Politiske analytikere og jurister mente planene hans var både urealistiske og ulovlige, og så på det som et forsøk på å framprovosere regjeringens fall.
Et krisemøte tirsdag morgen varte knapt en halvtime før Wilders kom med kunngjøringen. Hans statsråder forlater regjeringen.
– Uansvarlig
De andre partilederne sier til den offentlige kringkasteren NOS at de er svært misfornøyd med Wilders' beslutning.
– Jeg er veldig sint. Det er uansvarlig. Han sitter med alle kortene, og likevel trykker han på stoppknappen, sier BBB-leder Caroline van der Plas.
– Igjen velger Wilders egne interesser foran landets interesser, sier VVD-leder Dilan Yesilgöz.
Også de fleste opposisjonspartiene uttrykte skuffelse over regjeringens fall.
Kort tid til Nato-toppmøte
Schoofs regjering satt kun i elleve måneder. Nederland skal være vertskap for Nato-toppmøtet i Haag om få uker. Det er uklart om det blir nyvalg, men om det skulle bli tilfelle, er det i så fall Nederlands tredje valg på litt over fire år.
PVV og Wilders er fortsatt i førersetet på meningsmålingene, men det er langt jevnere enn det var ved valget i 2023 – da PVV fikk 37 av 150 mandater og endte nær åtte prosentpoeng foran nærmeste motstander. VVD og venstrepartiet GL-PvdA ligger tett opptil PVV. Imens har de to siste partiene i koalisjonen – NSC og BBB – nærmest kollapset.
Eldre skipsflåte gir flere ulykker til sjøs
Antallet maritime ulykker har økt med 42 prosent de seks siste årene, viser en ny rapport fra DNV. Eldre skip får skylden.
Den globale skipsflåten har økt med 10 prosent, mens antall ulykker har økt med 42 prosent, ifølge en ny rapport fra DNV.
Maskinskader og maskinhavari er de vanligste hendelsestypene i de ti årene rapporten tar for seg. I 2024 sto denne typen skader for 60 prosent av alle tilfeller.
– Da fraktratene steg i 2024 grunnet økt transportmengde, valgte mange redere å skyve på utfasingen av eldre fartøy, noe som øker risikoen for mannskap, last og miljøet. Sektoren må vise handlekraft hvis vi skal greie å styrke sikkerheten, sier administrerende direktør Knut Ørbeck-Nilssen i DNV Maritime.
Rapporten viser også at antallet brann- og eksplosjonshendelser har økt i perioden, med de fleste ulykker blant passasjerskip og ferger.
Kollisjoner, grunnstøtinger og forlis ble redusert med 26 prosent fra 2014 til 2024.
(NTB)
Debatt
Vipps i solidaritet!
Clemens Saers gjorde sin plikt, mens rektor gjemte seg bak ryggen til Utdanningsetatens advokat.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Etter at en voldelig elev ved Oslo handelsgym skadet lektor Clemens Saers for livet, er utdanningsdirektør Marte Gerhardsen ute av stand til å svare på om lærere må informeres om voldelige elever.
I 2016 brøt tidligere og avsatte skoledirektør Søgnen lovverket, ved ikke å varsle Arbeidstilsynet om 901 alvorlige tilfeller av grov vold mot lærere.
Les om saken: Clemens Saers ble skadet for livet av en elev. Nå krever han 250.000 i oppreisning fra kommunen.
Drapsforsøket på Saers ble ikke meldt. Ikke uventet skrev Søgnen til Saers, at hun ikke tar ansvar for skadene han fikk. Ny direktør Marte Gerhardsen ble 18.12.19 invitert til Dagsnytt 18 for å snakke om Saers-saken.
Gerhardsen sa at hun har lite kunnskap om Saers-saken til tross for at det var temaet. For Gerhardsen var det for vanskelig å svare på om lærerne har krav på informasjon om voldelige elever.
Hun påtok seg ansvar for lærernes trygghet, men hadde ingen mening om informasjon og tiltak i en tid med økende vold. Med et flaut smil vred hun seg på stolen, var lei seg og sa at lignende hendelser kan skje.
Bedriftsrådgiver og forfatter Lisa Wade var derimot krystallklar. Rektor visste at eleven som skadet Saers var ytterst farlig, likevel ble det ikke igangsatt tiltak. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for lærere, fordi det offentlige har gått fri.
Drapsforsøket ble av skoleledelsen beskrevet som en uheldig episode.
Saers ble gjort ansvarlig for overfallet, og omdefinert fra å være en ressurs til å bli et problem skolen ville bli kvitt. Saers har ført saken for tingretten og lagmannsretten fordi saken er prinsipiell.
Han har krevd oppreising fra Oslo kommune fordi arbeidsgiver skal ha ansvar for lærernes sikkerhet. Skolen visste at eleven var farlig for medelever, lærere og egen familie. Saers visste ikke dette og kunne ikke ta forholdsregler.
Saers beskrivelse av hvordan skolen ville kvitte seg med ham etter overfallet, er ille.
Politisk redaktør i Dagsavisen, Lars West Johnsen, har etterlyst rektors omsorg for sine ansatte. Mitt svar er: Fasade er viktigst!
Informasjon forsvinner i lukkede rom! Som lærer opplevde jeg å bli skriftlig irettesatt av rektor fordi jeg under «sak til eventuelt», på lærerværelset, tok opp manglende felles informasjon og felles håndtering av utagerende og voldelige elever.
Petter Mejlænder skrev 21.09.17 i Morgenbladet, at volden i skolen handler om en større systemsvikt. Dagen etter drapsforsøket ble Saers, av en jurist fra Utdanningsetaten, beskyldt for å ha fremprovosert volden. En vanlig herskemetode med rektor som lojal bisitter.
Det er en skam at da eleven som reddet Saers mottok Carnegies heltediplom, var ingen fra kommunen eller skolen representert.
Les også: Vinner jeg i høyesterett, får det virkninger ikke bare for lærere
At Saers ville lukke døren for en inntrengende voldelig elev med følge, er etter min mening en riktig handling. Skriv av 29.06.11 fra Utdanningsdepartementet til Oslo kommune sier: «Om adgangen til bruk av tvang og makt i skolesektoren», «Personalet har ikke bare en rett, men også en plikt til å gripe inn, for å hindre at elever skader eller plager andre elever eller skader seg selv eller skoleeiendommen».
Saers gjorde sin plikt, mens rektor gjemte seg bak ryggen til Utdanningsetatens advokat.
Lærerne ved Lofsrud skole skrev i 2019, i en kronikk i NRK Ytring: «Høylytt og obskøn omtale av lærere og medelever, trusler, filming i klasserommet, hinsides språkbruk og voldsepisoder, som også filmes og spres på sosiale medier. Dette er bare noe av det som foregår i Osloskolen i 2019».
Eksemplene fra Lofsrud skole viste behov for konkrete strakstiltak. I Saers-dommen er det ingen eksempler på konkrete, daglige strakstiltak og klare sanksjoner rundt eleven, som burde vært håndhevet av et samlet lærerpersonale. Noen dagers utvisning og noe uklart miljøarbeid holder ikke.
Slik jeg ser det, unngår også dommen å drøfte begrepet «grovt uaktsomt», i lys av Opplæringslovens paragraf 9a-3, vedrørende ansattes plikt til umiddelbart å varsle, og om nødvendig og hvis det er mulig, gripe inn ved krenkende ord eller handlinger, diskriminering, vold og rasisme.
Umiddelbar og daglig inngripen, felles sanksjoner og bortvisning, er preventivt.
Det er en systemsvikt og grovt uaktsomt når preventive hensyn ikke er i henhold til opplæringsloven!
Dommen fra lagmannsretten, viser at lovpålagt taushetsplikt etter lovverket ikke var til hinder for å informere skolens personale om at eleven utgjorde en alvorlig sikkerhetsrisiko, og at det var et behov for å informere alle lærerne. Dette ble ikke gjort og viser dermed en grov og uaktsom brist i sikkerheten.
Dommen overser at andre etater tar andre forholdsregler enn skoleverket, vedrørende informasjon og håndtering av voldelige personer.
En saksbehandler ble drept på Ammerud Nav-kontor. Nav har lært alltid å informere sine ansatte som ikke skal møte farlige brukere alene. I helsevesenet og spesielt i psykisk helsevern, blir de ansatte kontinuerlig informert om farlige pasienter.
Saers kjente ikke til den tikkende bomben over gangen. Ingen felles handlingsplan fantes.
At eleven tidligere hadde gått til alvorlig angrep på en medelev, var ikke nevnt i skolens referater. Dommens syn på at skolen baserer seg på Utdanningsetatens rutiner holder ikke, når uansvarlige rutiner ikke samsvarer med behovet for trygghet.
Les også: Voldsskadete lærere må selv bære ansvaret
Dommen sier at bare dersom det konstateres grov uaktsomhet, må lagmannsretten ta stilling til om dette er utvist av en person eller et organ som omfattes av Oslo kommunes organansvar.
Etter en dom i 1995, har det ifølge lagmannsretten, ikke kommet dommer fra Høyesterett som gir en ytterligere avklaring av rekkevidden av det kommunale organansvaret. Volden øker. I 2020 må vi ha dom der ansvar plasseres, og vanlige folks rettsfølelse ivaretas.
Etter Søgnens fall, trenger ikke Oslo-skolen en kunnskapsløs direktør Marte Gerhardsen som skaper forvirring og ansvarsfraskrivelse.
Dagsavisen har rett i at dette er en Kafka-prosess. Saers har brakt saken inn for to rettsinstanser for å forbedre sikkerheten til lærere og elever.
Skoleetaten og juristene har ikke tatt det etiske og moralske ansvaret for Saers. På grunnlag av en ulogisk og tragisk dom som frifinner kommunen, må Clemens Saers etter nesten å ha blitt drept i klasserommet og har store skader, betale saksomkostninger på over 1,5 millioner kr.
Følg hjemmeside: clemens.saers.com. Saers trenger økonomisk støtte. Han har for hele Norges lærerstand anket til Høyesterett. Vipps i solidaritet!
