Har angrepet mål i Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel. Kort tid senere ble området angrepet.
Beiruts sørlige forsteder er rammet av luftangrep, melder nyhetsbyrået AFP like etter klokka 21. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Storbritannia advarer Israel
Hvis ikke Israel stanser sin militæroffensiv og fjerner restriksjoner på nødhjelp i Gaza, kan Storbritannia og andre land svare med «nye konkrete grep».
Det sa en talsperson for statsminister Keir Starmer torsdag. Uttalelsen kom etter et møte mellom Starmer og Jordans kong Abdullah i London.
Angivelig vil både Storbritannia og landets partnere vurdere nye tiltak mot Israel.
Britiske myndigheter har allerede stanset forhandlinger med Israel om en ny handelsavtale og kalt landets ambassadør inn på teppet. I tillegg skal sanksjoner innføres mot israelske bosettere på den okkuperte Vestbredden.
Både Storbritannia, Frankrike og Canada har truet med målrettede sanksjoner mot Israel. Frankrike og Storbritannia var onsdag blant landene som i FNs sikkerhetsråd stemte for et krav om våpenhvile i Gaza.
USA var det eneste landet som stemte mot, men siden USA har vetorett, ble forslaget ikke vedtatt.
Flykter fra Sør-Beirut
Et stort antall mennesker flykter fra forsteder sør i Libanons hovedstad Beirut etter en advarsel fra militæret i Israel.
Det melder nyhetsbyrået AFP. Tidligere torsdag kveld skrev en israelsk militær talsmann på X at innbyggere i Sør-Beirut befinner seg nær anlegg som tilhører Hizbollah-militsen.
Så sent som i slutten av april ble en bygning i Sør-Beirut bombet av Israel. Områder sør i Libanons hovedstad er kjent som en høyborg for den sjiamuslimske Hizbollah-militsen.
Enighet om havbruksmeldingen
Et bredt flertall på Stortinget er blitt enige om havbruksmeldingen. Den sier blant annet at et nytt reguleringssystem for oppdrettet skal komme innen fire år.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Høyre, Venstre og Frp er partiene som nå er samstemte i fremtidens regulering av havbruksnæringen.
Inntil det nye reguleringssystemet er på plass, videreføres dagens ordning for oppdrettet med trafikklyssystem og MTB (maksimalt tillatt biomasse). Men i tillegg skal det være insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykket, skriver partiene i en samlet pressemelding.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) er glad for at så mange partier er med på forliket og mener det vil gi både næringen og lokalsamfunn langs kysten forutsigbarhet.
– Vi har landet en politikk som balanserer vekst og miljø på en god måte. Den skal gi mer dyrevelferd og mindre dødelighet. Det er vinn-vinn, sier hun.
(NTB)
Trump skuffet over Musk-kritikk
USAs president Donald Trump sier han er skuffet over Elon Musks offentlige kritikk av skattelettelsespakken.
Trump mener kritikken skyldes at pakken inneholder et forslag om å fjerne merverdiavgiftsfradraget for elbiler.
Trump sier videre at han er usikker på om han vil fortsette å ha et godt forhold til Musk i framtida. Musk eier elbilgiganten Tesla. Uttalelsene kom i forbindelse med et møte med Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.
Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump snakket med Xi
President Donald Trump og Kinas president Xi Jinping er enige om å fortsette forhandlinger om handelsspørsmål. Kina ber om korrigering av kursen dem imellom.
Nyhetsbyrået Xinhua skriver at president Xi under den halvannen time lange samtalen snakket billedlig og sa at det store skipet som det kinesisk-amerikanske forholdet utgjør, krever at de to setter retningen og styrer vel.
Dette er særlig viktig for å utelukke all slags innblanding og sågar ødeleggelse, sa Xi i samtalen med Trump.
Den kinesiske presidenten sa også at USA må håndtere Taiwan-spørsmålet med forsiktighet for å unngå konflikt, alt ifølge Xinhua.
På sin nettside Truth Social sier Trump at samtalen var svært positiv og at delegasjoner fra de to land skal møtes om kort tid for blant annet å drøfte muligheten for en avtale om sjeldne jordslag.
Trump presiserte at samtalen nesten i sin helhet var viet handelsspørsmål og at krigen i Ukraina ikke ble tatt opp, heller ikke forholdet til Iran.
Det er ikke fastsatt hvor møtet skal finne sted. Fra amerikansk side vil delegasjonen ble ledet av finansminister Scott Bessent, handelsminister Howard Lutnick og handelsutsending Jamieson Greer.
Trump opplyser videre at president Xi inviterte ham og førstedame Melania til Kina og at invitasjonen ble gjengjeldt fra Trump.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Debatt
Ny tid for Einar Gerhardsen?
Forskjellene øker, milliardene renner fra offentlig velferd til private profitører. Ap blør. Kan Einar Gerhardsen gjøre noe med saken?
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Valget 2017 så ut til å være en formalitet for Arbeiderpartiet. 36,6 i snitt på meningsmålingene i oktober 2016 var en ledelse det skulle være umulig å rote vekk. Samtidig så Norge og verden ut som steder med behov for sosialdemokratisk styring. 4,5 prosent av arbeidsstyrken i oljefylket Rogaland helt arbeidsledige etter en økning på 11 prosent på ett år så ut som en krise bare Ap kunne løse. Det gikk ille med Ap i valget, enda verre går det med søsterpartiene i Tyskland og Frankrike. Sosialdemokratiet har ikke svart på problemer etter finanskrisen, globaliseringen, arbeidsledigheten eller innvandringen. Arbeiderklassens problemer blir ikke håndtert av arbeidernes parti.
Mímir Kristjánsson tok jobben med å dybdeanalyserte Aps fall og spørre hva Einar Gerhardsen ville ha gjort – fordi han ble så inspirert av datterens felles bursdag med landsfaderen. «Hva ville Gerhardsen gjort?» er møtt med noe latterliggjøring – og mye begeistring. Kan landsfaderen (1897–1987) være relevant i 2018? Har planøkonomi, statlig styring av kapital noe for seg? Det finnes flere svar på slike innvendinger; blant annet at problemene i Europa ikke er nye. Høyrepopulisme og arbeidsledighet har vært håndtert før, og det er historieløst å ignorere hva fortidens politikere gjorde. Og: Når venstresiden har mistet historiefortellingen – oppfatningen av hva som er den politiske normalen – til høyresiden, da trengs diskusjoner om ideologi.
Kristjánsson bruker landsfaderen og slik han så det til å forstå strukturene som gjør at Ap er så langt fra å gjøre som Einar Gerhardsen – åpne vinduet på Youngstorget for å skjønne sin samtid. Hva er arbeiderklassen av i dag? Glipper det fordi Jonas Gahr Støre fisker etter lillavelgerne som vaker mellom Ap og Høyre? De fleste av oss er lønnsmottakere som er opptatt av trygghet, mens bare seks prosent av yrkesaktive i Norge har næringsinntekt som hovedinntekt. De færreste lever av gründerbedriften sin. Trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgiverne og arbeidstakerne er viktig for å ha styr på lønnsutvikling og konkurranseevne, men hvem bidrar egentlig mest? Mens arbeidstakerne fikk reallønnsnedgang i 2016 økte landets rikeste sine verdier med 120 milliarder kroner fra 2016 til 2017. I forrige valg mobiliserte ikke Ap langs klasselinjer for å samle sine egne velgergrupper, som Gerhardsen ville ha gjort. I stedet var Ap vage om velferdsprofitører, leflet med Venstre, styrket Frp gjennom angrep på Sylvi Listhaug og hadde ingen reform å komme med i valgkampen, som Haakon Lie ville ha gjort. Konflikten mellom arbeid og kapital er kanskje på sitt kraftigste siden mellomkrigstiden, bare i utgaver som ikke er like lette å identifisere som da veiarbeiderne sto med lua i hånden.
Rådende historiefortelling er at etterkrigstiden varte fram 1981, da Høyre-regjeringen fjernet køene for å få telefon, gjorde det mulig å handle brød etter klokka 16 og slapp banker og boligmarked fri. Oppfatningen av at markedsøkonomien er det endelige målet, selve normalen, at ideologiene døde med Berlinmurens fall og at historien er ved veis ende, fikk sin talsmann med den amerikanske statsviteren Francis Fukuyama. Og selv om markedsøkonomien krasjlandet i en finanskrise i 2008 er miksen av økonomisk liberalisme og nykonservatisme fremdeles enerådende. Riktig nok gjøres det unntak når krisene skal ris av og Siv Jensens bruker verktøyet til John Maynard Keynes – forbildet for sosialdemokratisk økonomisk politikk – for å få hjulene i gang igjen.
Mímir Kristjánsson påviser hvordan den politiske «normalen» er flyttet så langt til høyre at Ap knapt har en næringspolitikk å snakke om. Privat næringsliv er høyresidens anliggende, mens venstresiden orienterer seg i retning velferd og offentlige tjenester. Påpekingen av staten som nødvendig eier og næringsutvikler er viktig og riktig. Norsk næringsliv har ikke hatt en Wallenberg-familie som har båret fram industri. Med unntak av Kjell Inge Røkke og en håndfull andre industrieiere, går kapitalen heller til eiendom. Mens det statlige oljeengasjementet har vært Aps kanskje største triumf i nyere tid, er moderne sosialdemokrater fraværende i næringspolitikken. Som Kristjansson etterlyser: Hvor er de statlige selskapene som kan utnytte skog og videreforedle til biomasse, eller skal vi eksportere tømmer til Sverige og Finland for videreforedling? Hva med mineralforekomstene i Nord-Norge, skal fellesskapet få nytte av ressursene, eller skal verdier for kanskje 2500 milliarder glippe?
Offentlig eierskap sees på som sidrumpa og 50-tallsnostalgisk. Dét er da også en av anskuelsene Mimir Kristjánsson utfordrer – med god hjelp av Einar Gerhardsen.
