Debatt

"A HOUSE TO DIE IN" - KUNSTPROSJEKT ELLER BOLIGHUS

Om det politiske miljø vil prioritere et eksklusivt kunstprosjekt fremfor et natur- og friområde i hensynsonen til Munchs Ekely ville være sensasjonelt og uopprettelig.

Publisert Sist oppdatert
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

På kikut-tomta, som eies av Selvaag, ønsker Selvaag å bygge en bolig og atelier for kunstneren Bjarne Melgaard. Selvaag har ikke tidligere klart å få tillatelse til å utnytte tomta til andre utbyggingsformål. Til å hjelpe seg har Selvaag engasjert Snøhetta arkitekter til byggeoppdraget og Spor arkitekter til reguleringsoppdraget.

For å kunne gjennomføre prosjektet må det til en omregulering fra friområde til boligformål for deler av tomta. Deler av tiltaket utfordrer også vernebestemmelsene for landskapet knyttet til Munchs atelier og bolig gjennom hans siste 28 leveår. For å kunne realisere prosjektet, slik det nå fremstår, må byantikvar/riksantikvar gi dispensasjon fra vernebestemmelsene. At formålet er et kunstprosjekt eller bolig for Bjarne Melgaard er irrelevant. Dispensasjon kan bare gis på objektivt grunnlag.

Det har blitt mye støy om byantikvaren/riksantikvaren kan dispensere fra vernebestemmelsen. I prinsippet kan de ikke det, da tiltaket som sådan ikke fremmer fredningsformålet. Men om antikvarene likevel vil gi dispensasjon fordi de vurderer, de deler av tiltaket som ligger innenfor verne- og hensynssonen, til ikke å ha betydning for verneformålet, er det fremdeles mange skjær i sjøen for utbygger. Det viktigste er omreguleringen av friområde til boligformål.

Dagens situasjon er at den delen av tomta som er regulert til boligformål ligger i vernesonen, og betraktes som en del av Ekely fredningsområde. Derfor søknad om dispensasjon. Den øvrige delen er regulert til friområde og omfatter platået. Det er her tiltaket ønskes gjennomført. Man ønsker å gjennomføre et bytte av formål.

«Byttet forringer friområdet ved å bebygge og privatisere den flate og sentrale del av friområdet. I tillegg endres intensjonen i den gjeldende regulering om at kollen skal være fri for bebyggelse».

Alle utbyggingssaker skal etter loven ha en demokratisk behandling i politiske organer. Bygningsetaten kan gjøre vedtak ved delegering. Denne saken er av slik karakter at den vil bli fremmet for politisk behandling. Både som reguleringssak og også som byggesak. Et positivt vedtak i reguleringssaken baner vei for gjennomføring av byggesaken. Det er derfor viktig å avklare om formålet med ny regulering, og dermed oppheving av eksisterende regulering, ivaretar alle interesser på en balansert måte.

Ved politisk behandling må det vurderes om tiltaket har en så stor almen verdi at det kan erstatte tap av et natur- og friområde av så høy verdi for så mange. Boligformål er neppe nok. Selv om det gjelder en kunstnerbolig tilknyttet kunstnermiljøet på Ekely. Dette har tiltakshaver erkjent ved å foreslå et kunstprosjekt på tomta. I så fall skulle formålet i ny regulering vært almen nyttig formål. Så her er boligen hovedformålet.

Dersom politisk behandling skulle medføre endring til boligformål, ville det være naturlig at bestemmelsene i småhusplanen skal gjelde for denne byggesaken som for alle andre. Disse bestemmelsene er svært strenge. Boligen slik den fremkommer i forslaget ville neppe kunne godkjennes.

Hvis det er slik at tiltakshaver i byggesaken er Selvaag, Snøhetta eller Melgård, og de ønsker å gjennomføre et kunstprosjekt som også rommer bolig for kunstneren, ville det være fornuftig å finne en tomt hvor interessemotsetningene er færre og mindre.

Om det politiske miljø vil prioritere et eksklusivt kunstprosjekt fremfor et natur- og friområde i hensynsonen til Munchs Ekely ville være sensasjonelt og uopprettelig. Det gjør man rett og slett ikke av hensyn til allmenne interesser generelt og Munchs minne spesielt.

Powered by Labrador CMS