Dom i Jonas Henriksen-saken
To menn er dømt i Ringerike Asker og Bærum tingrett for drapet på Jonas Aarseth Henriksen ved en hytte i Nes i Ådal i august 2023. To personer er også dømt for medvirkning.
Dommen falt torsdag.
29-åringen som har erkjent å ha skutt, fikk 13 år i fengsel, mens en 34 år gammel mann er dømt til 14 års fengsel for å ha bestilt drapet. To andre menn er dømt til henholdsvis tre års fengsel og fem år og fem måneders fengsel.
Det var mildere enn aktors påstand som lød på 19 års forvaring for mannen som var tiltalt for å ha bestilt drapet og 16,5 års fengsel for mannen som skjøt.
Tingretten kom imidlertid fram til at det ikke var ført tilstrekkelig bevis for at det er en nærliggende fare for at 34-åringen vil begå nye alvorlige voldslovbrudd. Retten mener derfor vilkårene for å dømme ham til forvaring ikke er oppfylt.
Forsvarer Jon Anders Hasle ga torsdag ettermiddag en kommentar til NTB mens han var på vei inn til Gjøvik fengsel til klienten hans, den hovedtiltalte mannen som er dømt til 14 års fengsel.
– Vi kommer til å gå grundig gjennom dommen. Vi registrerer at vi har gått medhold i flere av våre anførsler, som at drapet ikke var planlagt og at straffen er vesentlig lavere enn påstått. Det ble heller ingen forvaring. Hva vi skal gjøre, må jeg konferere med klienten om, sier forsvarer Hasle til NTB.
30 år gamle Jonas Aarseth Henriksen ble funnet drept ved en hytte i Nes i Ådal i Ringerike kommune i august 2023.
Henriksen ble narret i en felle. I stedet for å fikse en brønn, slik han trodde han skulle, ble han overfalt, slått og skutt to ganger i ryggen. De tiltalte hevder de bare skulle skade den populære tiktokeren «LastebilJonas», og at det ikke var meningen å drepe ham.
– Bestillingen var at jeg skulle slå ham i beina med brekkjern. Jeg skulle skade ham så mye at han ble arbeidsufør, sa 29-åringen i retten.
Han forklarte at han tok fram pistolen da han trodde han så at Jonas Henriksen hadde en kniv da han skulle til å slå ham.
Han kjente ikke offeret sitt, men hadde fått oppdraget via en mellommann. Bakgrunnen og motivet til 34-åringen for å bestille noe slikt skal ha vært at Henriksen fire år tidligere skulle ha hatt et kortvarig forhold til hans nåværende samboer.
Trump og Xi har snakket på telefon
USAs president Donald Trump og Kinas president Xi Jinping har snakket sammen på telefon, melder kinesiske statsmedier.
Samtalen skjedde på Trumps initiativ, skriver nyhetsbyrået Xinhua torsdag uten å gi flere opplysninger.
Bakteppet for kontakten mellom de to presidentene er den pågående handelskonflikten og tollsatsene som Trump har innført på varer fra Kina og en lang rekke andre land.
President Trump mener Kinas president er en tøff forhandler som det er vanskelig å inngå avtaler med.
– Jeg liker Kinas president Xi, har alltid gjort og kommer alltid til å gjøre det, skrev Trump på Truth Social onsdag.
– Men han er en svært tøff og ekstremt hard mann å inngå avtaler med, la han til.
Trump gikk tidligere i år til handelskrig mot Kina og innførte 145 prosent toll på import fra landet. Beijing svarte med 125 prosent toll på amerikanske varer og full stans i eksport av viktige mineraler til USA.
I mai inngikk de to landene en avtale om å trappe ned massive tollsatser i 90 dager, men Trump har siden anklaget Kina for å bryte sin del av avtalen.
(NTB)
PST: Spionsak ferdig etterforsket
Saken mot den spionsiktede sikkerhetsvakten på den amerikanske ambassaden er ferdig etterforsket. Det er fortsatt uklart om det blir tatt ut tiltale.
Både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og statsadvokat Carl Fari bekrefter overfor NRK at saken er ferdig etterforsket. Ingen av dem vil opplyse om det er innstilt på å ta ut tiltale eller om saken bør henlegges.
Det er riksadvokaten som tar den endelige beslutningen.
– Vi er ikke kjent med om det er sendt innstilling til tiltale eller innholdet av denne, og kan derfor ikke kommentere det, sier mannens forsvarer Inger Zadig i Elden Advokatfirma.
USA har bedt om å bli part i saken.
– Jeg har forståelse for at de ønsker partsrettigheter, og ingen innvendinger til at de får en bistandsadvokat, sier Fari til NRK.
Den spionsiktede nordmannen jobbet en tid som sikkerhetsvakt på USAs ambassade. 27-åringen er siktet for å ha samlet inn og delt opplysninger for russisk og iransk etterretning.
(NTB)
Nato skal trene norske piloter
Norge slutter seg til Natos pilottreningsnettverk i Europa. Nettverket driver opplæring av militære fly-, helikopter- og dronepiloter.
– Det er stort behov for flere flygere i Forsvaret, ikke minst jagerflypiloter, framholder forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Med medlemskapet i Nato Flight Training Europe (NFTE) vil Norge kunne få tilgang på elevplasser i de andre medlemslandene.
– Det åpner opp for at vi kan utdanne flere flygere til Forsvaret enn vi har kapasitet til i dag, sier Sandvik, som undertegnet innmeldingserklæringen på Natos forsvarsministermøte i Brussel torsdag.
Norge får følge av Canada, Danmark og Polen som også formelt blir medlemmer i NFTE. Nettverket ble opprettet i 2020 og består fra før av 13 medlemsland, blant dem Storbritannia, Tyskland, Nederland og Belgia.
(NTB)
Gigantkontrakt til Equinor
Equinor skal levere gass for hele 270 milliarder kroner til britiske Centrica de kommende ti årene.
– Med denne avtalen fortsetter vi å styrke Storbritannias energisikkerhet med pålitelige gassforsyninger fra norsk sokkel, sier Equinors konsernsjef Anders Opedal i en pressemelding.
Storbritannia får i dag dekket nesten to tredjedeler av sitt behov med gass fra Norge, med Equinor som hovedleverandør. Avtalen som ble offentliggjort torsdag vil dekke nesten 10 prosent av den totale årlige gassetterspørselen i Storbritannia.
Avtalen er dermed en av de største i Equinors bilaterale portefølje.
– Fleksibiliteten som naturgass bringer vil også være avgjørende for å støtte utvikling av fornybar kraft og avkarbonisering i Storbritannia, framholder Opedal.
Konsernsjef Chris O'Shea i Centrica poengterer at de siste årene har vist hvor viktig energisikkerhet er.
– Dagens avtale styrker ikke bare at Storbritannias energisikkerhet, den baner også vei for et gryende hydrogenmarked. Avtalen representerer en betydelig investering i Storbritannias fremtid, sier han.
(NTB)
Høyre-politiker tiltalt
Høyre-politikeren Aamir J. Sheikh er tiltalt for grov økonomisk utroskap og brudd på stiftelsesloven.
Ifølge Dagbladet , som først avdekket saken, er Sheikh tiltalt for å ha misbrukt nesten 3,8 millioner kroner fra to organisasjoner han ledet: 14. Augustkomiteen og stiftelsen Dialog for fred.
Påtalemyndigheten hevder at Sheikh urettmessig har benyttet midler fra begge organisasjoner til private formål over en periode på flere år. Tiltalen omfatter overføringer til egen konto, til nærstående, og betaling av personlig gjeld. Sheikhs advokat, John Christian Elden, opplyser at hans klient nekter straffskyld.
Saken kom først i søkelyset etter at Dagbladet i 2021 avslørte at Sheikhs stiftelse hadde mottatt millionbeløp fra den Saudi-baserte organisasjonen Muslim World League. Deler av disse midlene ble overført til Oslosenteret, ledet av tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, som også mottok personlige utbetalinger. Politiadvokat Martin Hauger bekrefter at Bondevik ikke er en del av tiltalen mot Sheikh.
I tillegg til anklagene om økonomisk utroskap, er Sheikh tiltalt for brudd på stiftelsesloven. Påtalemyndigheten mener at han ikke sørget for forsvarlig regnskapsføring og kontroll, og at han ansatte seg selv som daglig leder i strid med god praksis for stiftelsesstyring. Tiltalen bærer en strafferamme på seks år.
Sheikh satt i Oslo bystyre fra 1995 til 2011.
(NTB)
Putin lover gjengjeldelse
Russland kommer til å gjengjelde Ukrainas omfattende droneangrep, understreker Kreml. Et fysisk møte mellom Trump og Putin omtales også som nødvendig.
Det opplyser Putin-talsmann Dmitrij Peskov torsdag.
Søndag gjennomførte Ukraina et droneangrep mot flybaser dypt inne i Russland. En rekke kampfly og bombefly er meldt ødelagt, og operasjonen blir ansett som en stor suksess for Ukraina.
USAs president Donald Trump og Russlands president Vladimir Putin snakket onsdag kveld sammen på telefon i en time og et kvarter.
Trump skrev i en uttalelse i etterkant av samtalen at Putin sa Russland kommer til å gjengjelde angrepene, noe Peskov bekrefter.
– Det blir opp til det russiske militæret å vurdere når og hvordan et gjengjeldelsesangrep skal skje, sier Peskov.
Det har tidligere vært snakk om ønske om møte mellom de to presidentene. De to ble ikke enige om et tidspunkt for et slikt møte i telefonsamtalen.
– Men det er enighet om at et møte er nødvendig, understreker Peskov.
(NTB)
Stang med pride-flagg sagd ned
Elever og ansatte ved Lusetjern skole på Holmlia i Oslo ble torsdag morgen møtt av en flaggstang som var sagd ned. Skolen flagget for pride.
– Noen har brukt vinkelsliper for å skjære den ned. Det er både alvorlig og trist, sier rektor Annike Løkås til VG. Hendelsen vil bli politianmeldt, og ny flaggstang er bestilt. Det er ukjent hvem som står bak, ifølge rektoren.
Skolen har hatt regnbueflagget hengende oppe over tid som en del av pride-markeringen. Løkås sier hendelsen også påvirker elever ved skolen.
– Jeg forventer at politiet etterforsker saken grundig, og at de ansvarlige blir stilt til ansvar, sier skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H) i Oslo.
– Dette er råtne handlinger som ikke hører hjemme i samfunnet vårt. Det er en alvorlig og trist hendelse. Samtidig viser det hvor viktig det er med flagging i Oslo-skolen, sier skolebyråden.
Flere skoler i Norge har de siste årene opplevd lignende hærverk i juni, som er måneden for pride.(NTB)
Vil ha nikab-forbud på skoler
Danmarks statsminister Mette Frederiksen vil forby nikab og fjerne bønnerom fra danske skoler.
– Gud har vikeplikt. Man har rett til å være et troende menneske og utøve sin religion, men demokratiet har forrang, sier hun.
Tildekkingsforbudet ble innført i Danmark i 2018 og innebærer at det er forbudt å bruke burka og nikab på offentlige steder. Nå vil Frederiksen utvide forbudet til også å gjelde skoler og mener avgrensningen av forbudet i 2018 var en feil.
– Det er ikke forenelig med demokratiet at man undertrykker jenter og kvinner ved at de skal være helt tildekket, sier hun.
Hun synes også det er kritikkverdig at det er etablert bønnerom på flere skoler de siste årene. Hun mener de som studerer, skal slippe «religiøst press».
– Det er ikke en diskusjon om hvorvidt vi vil ha dette eller ikke. Vi tar aktiv stilling til at dette er noe vi ikke ønsker, for det blir brukt som undertrykkelsesmekanisme overfor jenter og potensielt sett også gutter, sier hun.
Hun sier også at det ikke skal være rom for «ekstremisme» på en skole.
På spørsmål om bønn nødvendigvis trenger å være ekstremisme, svarer hun:
– Du kan gjerne ha din religion, men når du er på skolen, er du der for å være på skolen og å ta utdanning.
(NTB)
Norsk-dansk forsvarssamarbeid
Norge og Danmark har undertegnet en avtale om et enda tettere forsvarssamarbeid.
– Det er behov for en rask og enda mer effektiv styrking av forsvarsevnen i vår region, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).
Torsdag morgen undertegnet han avtalen sammen med Danmarks forsvarsminister Troels Lund Poulsen i Natos hovedkvarter i Brussel, der Nato-landenes forsvarsministre er samlet til et siste møte før Nato-toppmøtet i Haag senere denne måneden.
Intensjonsavtalen om et styrket norsk-dansk forsvarssamarbeid, som ble inngått i juni i fjor, er dermed formalisert.
Målet er å styrke eget forsvar og samtidig bidra til å forsterke den samlede nordiske forsvarsevnen i Nord-Europa.
– Det nordiske forsvarssamarbeidet er mer aktuelt enn noensinne, framholder Poulsen.
Avtalen omfatter blant annet militær trening, opplæring av personell og drift og vedlikehold.
I tillegg skal de to landene samarbeide om investeringer i forsvarsmateriell, noe som kan redusere kostnadene både ved anskaffelse og vedlikehold.
(NTB)
Debatt
Demens kan forebygges
Det har i løpet av de senere årene vært stor framgang i forståelsen av demens, men effektiv behandling mangler fortsatt.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Det har i løpet av de senere årene vært stor framgang i forståelsen av demens, men effektiv behandling mangler fortsatt. Det er økende kunnskap om at hjerte-/karsykdommer og demens har mange felles risikofaktorer. Felles forebygging av hjernesykdommer som hjerneslag og demens vil gi enda større helsegevinster i befolkningen enn fokus på hver enkelt sykdom isolert.
Vellykket aldring
Kronologisk alder er bare et grovt mål på biologisk alder. Mange som deltar på kulltreff fra skoletiden har sikkert lagt merke til at noen tidligere medelever ser eldre ut enn biologisk alder og noe ser yngre ut. Det pågår mye forskning på effektive tiltak for å forsinke aldringsprosessen. Diettrestriksjon er vist i dyreforsøk å kunne forsinke aldringsprosessen mens effekten er usikker hos mennesker. Trening er det som per i dag er det mest effektive tiltaket for å forsinke aldringsprosessen mens diabetes-medikamentet metformin har vist lovende resultater i nye studier. Motstandsdyktighet er også et viktig stikkord ved aldring. Halvparten av eldre som ikke har demens, har patologiske forandringer i hjernen uten å få demens. Psykologiske og sosiale forhold er også viktig. Synet på livet, optimistisk holdning og sosial tilknytning har stor innvirkning på hvor motstandsdyktig man er mot sykdom.
Felles risiko
Nyere forskning viser at personer som har patologiske forandringer i hjernen med både karforandringer (som gir redusert blodsirkulasjon) og Alzheimer-type forandringer har dobbelt så stor risiko for demens som personer som bare har Alzheimer-type patologi. Følgelig kan demens forebygges hos mange personer ved å redusere slik vaskulær risiko. Blant eldre som er kognitivt intakte har ½ ikke patologiske forandringer i hjernen, mens ¼ har Alzheimers patologi og ¼ har vaskulær patologi.
Tidlige varselsymptomer
Menneskehjernen er bygd opp av halvparten med grå substans (hovedsakelig hjerneceller), halvparten med hvit substans (mest nervefibre). Hvit substansforandringer er det vanligste tegnet ved begynnende demens både hos de som har vaskulær patologi og de som har nevrodegenerativ patologi. Hvitsubstans-forandringer dobler risikoen for hjerneslag, men øker også risikoen for demens. Hvitsubstansforandringer kan forebygges blant annet ved trening, sunt kosthold, røykeslutt, bedre behandling av høyt blodtrykk, atrieflimmer og diabetes.
Hjernens kompleksitet
Hjernen er den mest komplekse strukturen som vi kjenner til i universet. Ved hjernesykdommer som demens der multiple patologiske forandringer påvirker hverandre innbyrdes, er forskningen for å avdekke sykdomsmekanismene svært krevende. Vanligvis foregår forskning ved at man lager hypoteser og tester disse. Simultan testing av multiple hypoteser er utfordrende. Kaosteori og systembiologi kan være mer nyttige tilnærminger for å finne svar ved komplekse hjernesykdommer med multippel patologi. I mange sammenhenger er totalen større enn summen av hver enkelt faktor, for eksempel hvis man skal studere det å være våt. Da hjelper det ikke å studere hvert enkelt vannmolekyl. Våthet er noe som oppstår når utallige vannmolekyler er samlet på samme sted.
En av de viktigste nye framskrittene ved demensforskning er kommet fra ADNI-studien som ledes fra San Fransisco. I denne studien gjøres omfattende undersøkelser med MR av hjernen, amyloid-deteksjon med PET-undersøkelser, biomarkøranalyser i blod og spinalvæske. Forskningsgruppens enkle spørsmål om hva som er det første trinnet som fører til Alzheimers sykdom hadde et overraskende svar: Det var feilregulering i blodkar, såkalt: vaskulær dysregulering. Dette betyr ikke at Alzheimers sykdom er en vaskulær sykdom. For å forklare dette, kan man bruke den såkalte Romeo og Julie-hypotesen; dersom den ene dør, dør den andre. Nerveceller og cellene som bekler innsiden av blodårene, de såkalte endotelceller, vokser sammen og er avhengig av hverandre. Hvis ikke hjernecellene fungerer og fylles opp med amyloid, hemmer det endotelet. Og motsatt – dersom endotelet ikke fungerer, svekkes nervecellene. Det trengs mer kunnskap om disse sykdomsmekanismene.
Felles strategi for forebygging av demens og hjerneslag
Ny forskning viser betydelig nytteeffekt av felles forebyggingstiltak mot hjernesykdommer som hjerneslag og demens. Etter at det i Canada ble innført en hjerneslagstrategi med slagenheter, klinikker for slagforebygging og informasjonskampanjer for risikofaktorer, så man tydelige resultater. Personer med økt slagrisiko fikk redusert risiko for død med ¼. Nye slagtilfeller i de provinsene der slagstrategien ble gjennomført ble redusert med 1/3 og demenstilfeller med 7%. Dødeligheten i de kanadiske provinsene uten slagstrategi var betraktelig høyere.
I 2015 kom nasjonale og internasjonale hjerneforeninger med en proklamasjon for felles forebygging av demens og hjerneslag. Nå trengs tiltak for å iverksette dette til handling både i Norge og andre land. Her til lands har dødeligheten ved hjerneslag gått ned, og andelen nye slagtilfeller har ikke økt så mye som fryktet. Men det finnes per i dag ingen god oversikt over hvor mange som har demens i Norge. Det skal helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 4, gjøre noe med.
Hjernehelse - verdens hjerneallianse
Skal man lykkes, trengs forebygging av sykdom, men også styrking av hjernehelse. En god start kan være å akseptere premissene som den internasjonale sammenslutningen av hjerneorganisasjoner, World Brain Alliance, har satt opp: Det er ingen helse uten hjernehelse. Den begynner med mors og barnets hjernehelse og utdanning. Hjernen er vår framtid. Formålet til verdens hjerneallianse er å styrke hjernehelse og redusere sykdomsbyrden ved hjernesykdommer. I vår digitale alder kreves høyere intellektuell kompetanse enn tidligere. Framtidens jobber vil kreve enda større kognitiv kompetanse enn mange av jobbene i dagens samfunn. Med bedre hjernehelse står vi sterkere rustet mot framtidens utfordringer. Norge er et land der forutsetningene for å lykkes med styrking av hjernehelse burde være gode. Men for å få til det trengs en tydelig strategi og handlingsplan for tiltak i Norge.
